Jeg lovte å komme med beviser for at kreasjonistenes modell (les: Bibelens versjon av historien) stemmer.
"Beviser" kan alltid diskuteres. Hvem vet hva som egentlig skjedde i fortiden. Vi må tolke fortiden ut ifra det vi ser og fra eldre kilder.
Det "hotteste" innenfor kreasjonismens bevisføring nå til dags er funnene til den såkalte RATE-gruppen (Radioisotopes and the Age of the Earth). Dette er et flerårig forskningsprosjekt i regi av kreasjonister som tok for seg dateringsproblematikken og jordens alder.
Jeg kan forstå at mange stusser på hvordan det er mulig å hevde at verden er mindre enn 10000 år gammel når såpass mange andre "klokker" tilsynelatende viser noe annet. En viktig metode å måle alder på er radiometrisk datering som er forklart tidligere i tråden. Utregningen baserer seg på nedbrytning av stoffer i en viss hastighet. Forenklet sagt så måler de hvor mye det er av bestemte stoffer i steinen og bedømmer dermed alderen. De bruker også indeksfossiler for å bedømme alder på geologiske lag. Poenget til kreasjonister har vært å bevise at disse klokkene på et eller annet tidspunkt i fortiden gått mye raskere, slik at de i dag viser en alt for gammel alder.
Jeg vil nå presentere noe av det arbeidet som RATE-gruppen har kommet til, samt noe kritikk mot dette.
INNHOLD AV HELIUM I ZIRKON INDIKERER UNG JORD:Gruppen skulle måle hvor raskt datterproduktet helium forsvant fra små krystaller i steiner. Raten helium slipper ut på er så høy at det ikke skulle være mer helium igjen i krystallene hvis de er mer enn 1,5 milliarder år gamle. Det burde være svært lite helium igjen i dagens steiner, men forskningen viser faktisk et høyt innhold av helium.
Et radioaktivt krystall som heter zirkon er vanlig i granittsteiner. Uran- og Thorium-atomene inni zirkonet brytes ned i ulike stadier (tilsvarende ulike elementer) og blir så til bly-atomer. Mange av de radioaktive stoffene fra mellomstadiene i denne prosessen sender ut alfapartikler (en høyenergisk kjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner), hvilket er kjernen til heliumatomer.
Gruppen undersøkte zirkoner av en viss størrelse. Flesteparten av alfrapartiklene her (som jo sendes ut) stoppet opp inni zirkonet. Deretter samlet hver alfapartikkel inn to elektroner fra den omliggende krystallen og ble dermed omformet til helium. Så hvis man regner på det, produserer et uran 238-atom åtte heliumatomer innen det blir til et bly 206-atom.
Heliumatomer er lette, beveger seg hurtig, og former ikke kjemiske bindinger med andre atomer. De beveger seg raskt mellom atomene i et materiale og sprer seg så langt fra hverandre som mulig. Denne prosessen kalles diffusjon. Dette fører til at helium raskt lekker ut av de fleste materialer.
I 1974 boret noen vitenskapsfolk i granittsteiner for å finne ut noe om de passet som en geotermisk energikilde. De utvant zirkon fra steinen, foretok målinger, og regnet med å finne tegn etter 1,5 milliarder år med nedbryting av stoffer. Undersøkelser viste at det fremdeles var helium igjen, og dette ble publisert i 1982. Resultatene var merkverdige. Opp til 58 prosent av heliumet hadde ikke sluppet ut av steinen. Denne prosenten gikk ned hvis man målte steiner som lå dypere ned i bakken. Dette er naturlig, da diffusjon øker ved økt temperatur. Jo mindre krystallen er, jo mindre helium burde det ha vært igjen, men disse hadde likevel store mengder helium.
For å undersøke dette nærmere, begynte RATE-gruppen i år 2000 å utføre eksperimenter. De skulle altså undersøke heliumdiffusjon i zirkon (og biotit) fra dette borehullet.
Kort fortalt: Ulike målinger ble gjort, og gruppen laget et diagram for heliumdiffusjon i zirkoner, en modell for 6000 år og en for 1,5 milliarder år. Mengden helium og diffusjon i zirkon passet inn i diagrammet for 6000 år, men ikke det andre. Gruppen konkluderte med at det mest sannsynlige er at jorden da er sånn omtrentlig 6000 år. Dataene var veldig enige med Bibelens skapelsesmodell, men ikke evolusjonsteorien, da diffusjonsraten var 100.000 ganger høyere enn man skulle forvente ut ifra en gammel jord. Sagt enkelt: Det var for mye helium i zirkonene. Heliumet burde ha sluppet ut for lenge siden hvis steinene var 1,5 milliarder år gammel.
Målinger viste at totalmengden helium i mineralene rundt zirkonet tilsvaret grovt sett mengden tapt fra zirkon. Ved at man vet hvor mye helium det er i et nytt zirkon, hvor mye det er nå og hvor stor raten er for utslipp, kan man gjøre en temmelig nøyaktig utregning av hvor gamle steinene er, slik at påstanden står sterkt.
http://www.icr.org/index.php?module=articles&action=print&ID=114(Se kritikk av denne konklusjonen lenger nede i innlegget).
KARBON-14 PÅVIST I MATERIALE SOM SKULLE HA VÆRT MILLIONER AV ÅRBlant annet er det funnet målbare nivåer av karbon 14 i diamanter. I og med at diamant er så hardt er ”forurensning” fra omgivelsene usannsynlig. Dette indikerer at diamantene ikke er millioner av år gamle. Dette bryter kraftig med gjeldende teorier. Karbon 14 ble også funnet i kull, som indikerer tusener og ikke millioner av år. Siden instrumentene til å måle karbon 14 er blitt bedre, anslår man nå å kunne måle enda lavere nivåer (og dermed eldre objekter). Forskere er overrasket over å ha funnet karbon 14 i fossiler som de for lengst trodde skulle ha gått tom for målbar karbon 14. Men de fant faktisk betydelige mengder karbon 14 i fossilene. Dette førte videre til spekulasjonen om ”forurensing” fra omgivelsene, men selv etter å ha eliminert flere kilder som kunne ha forurenset, var resultatet et påfallende høyt innhold av K14, inkludert dypere liggende fossiler som skulle være de eldste. Etter 1,5 millioner år skal det ifølge utregninger ikke være karbon 14 igjen. Derfor rimer ikke disse funnene med gjeldende teorier om jordens alder. Så tro hva du vil: Forurenset eller ung alder? (For ordens skyld skal det sies at kreasjonister har andre teorier om atmosfærens tidligere nivåer av karbon 12 og 14, slik at de mener at karbon-14-dateringer viser en for høy alder ut ifra hvordan evolusjonister beregner det, men de er likevel enige i at K14 forsvinner gradvis fra materialet og burde ikke ha vært til stede etter f.eks. noen millioner år).
RATE-gruppen undersøkte karbon-14-nivå i kull. De sendte 10 eksemplarer med kull til testing. Disse var fra tre ulike tidsperioder ifølge evolusjonær tidsregning. Testresultatene viste at karbon-14 nivåer i alle ”tidsperiodene” (Kritt, Eocen, Pensylvaniansk (Karbon)). Dette stemmer med kreasjonistiske teorier ved at aldrene under Kenozoikum (vår tidsperiode) er et resultat av storflommen.
http://www.icr.org/article/117/RADIOHALOER INDIKERER AT "KLOKKENE" ER FEIL(Vanskelig stoff; skriver det slik jeg forstod det). Dr. Andrew Snelling har undersøkt spor etter spalting og ”radiohaloer”, og konkluderer med at sannsynligheten er stor for at uran er blitt brutt ned mye raskere i fortiden enn nå, noe som vil medføre at dateringsmetoder med uran blir feil. Undersøkelsen konkluderte med at Uran 238 og polonium, som gjentatte ganger ble funnet i granittstein, måtte ha blitt til samtidig i steinen. Dette indikerer at radioaktivt nedbryting tilsvarende hundrevis av millioner av år måtte ha skjedd innenfor få dager! En så rask nedbrytning av U238 ville medføre ”skader” på steinen i form av radiohaloer, hvilket blir funnet. En senere nedbrytning ville ikke ha vist radiohaloer. En rask nedbrytning under visse forhold (påvirkning av underjordisk varmt vann – les storflommen) ville også medføre funn av polonium, hvilket også er tilfelle. Det ble også funnet en del polonium i metamorfe steiner. Det er vanskelig stoff dette her, og han forklarer mer i detalj
her:, og han konkluderer med at en ung jord og en storflom er den eneste logiske forklaringen på funnene.
Kritikk:
Evolusjonister har en annen tolkning av radiohaloer. Følgende artikkel kritiserer ikke det nye studiet direkte, men heller eldre undersøkelser av kreasjonisten Robert Gentry innenfor samme felt:
http://www.talkorigins.org/faqs/po-halos/gentry.htmlFEIL I RADIOMETRISK DATERING:Forskergruppen har påvist feil i dateringsmetodene. Steinprøver ble innhentet av Grand Canyon som ifølge gjeldende teorier har geologiske lag fra ulike tidsperioder i historien.
27 eksemplarer av disse steinene ble innsamlet i forbindelse med RATE-prosjektet. Samtlige eksemplarer ble sendt til internasjonalt anerkjente, kommersielle laboratorier for å datere steinene, med en rekke ulike dateringsmetoder, både kalium-argon-metoden (K-Ar), rubidium-strontium (Rb-Sr), samarium-neodymium (Sm-Nd), og bly-bly (Pb-Pb).
Resultater: K-Ar-metoden anga alder på hver stein fra ca 405 til 2574 millioner år. 7 eksemplarer skulle ha vist samme alder, da disse tilhørte samme lavastrøm, men disse varierte fra ca 1060 til 2575 millioner år. Dette inkluderte to eksemplarer funnet mindre enn en meter fra hverandre, men viste over en milliard år i forskjell. Den antatt beste Rb-Sr-målingen viste en alder på ca 1240 millioner år, Sm-Nd viste en alder på ca 1655 år, mens Pb-Pb viste en alder på ca 1883 år. De ulike metodene var altså ikke enige i hvor gamle de samme steinene var. Gruppen konkluderer dermed med at de ulike dateringsmetodene er svært uberegnelige og ikke holder mål. Den viser at ulike elementer lekker ut i en annen hastighet enn det som man tror. Ellers hadde de vist den samme datoen sånn ca.
http://www.icr.org/article/42/Kritikk:
http://www.talkorigins.org/faqs/icr-science.htmlKONKLUSJONRATE-gruppen konkluderer med at de har beviser for at dagens metoder for å måle alder med ikke holder mål, og at forskningsresultatene heller samsvarer med en ung jord. Evolusjonsteorien er derfor ikke en rasjonelt god forklaring innenfor en så kort tidsramme. Derimot strider ikke undersøkelsene med Bibelens tidsramme. Konklusjonen begrunner de med:
- Polonium i steiner viser en rask nedbrytning av uran i fortiden, noe som gjør at man ikke kan tenke uniformitarianistisk ved utregning av alder. Det er indikasjoner på at nedbryting av stoffer i en bestemt periode gikk svært raskt, og dermed gjorde ”klokkene” uberegnelige.
- Zirkon har et nivå av helium i seg som samsvarer med en alder på ca 6000 år på steinene.
- Ulike dateringsmetoder viser svært sprikende resultater, og er derfor ikke troverdige.
-Undersøkelser viser karbon-14 i fossiler, bl.a. diamanter som indikerer at dette ikke er millioner av år gammelt.
KRITIKKKritikken lot selvsagt ikke vente på seg. Dr. Kevin Henke har i Talk.Origins skrevet en omfattende kritikk av RATE sine resultater angående zirkoner, og mener åpenbart at de ikke holder mål. Jeg presenterer en del av kritikken (oversatt), samt motsvaret. Dette er vanskelig stoff og detaljene er for spesielt interesserte. Merk at dette er først og fremst en kritikk mot forskningen omkring helium og zirkoner som skal bevise at jorden er 6000 +/-2000 år:
- (1) Eksperimentet med heliumdiffusjon ble gjennomført i vakuum og ikke under press, slik det er naturlig når steiner ligger langt nedi bakken. Dermed er testingen foregått under urealistiske forhold.
- (2) Påkalle grunnløse mirakler for å bortforklare uran/bly-dateringer på zirkoner.
- (3) Misidentifisere prøver som kom fra Jemez Granodiorite (de ga et navn på et bestemt lag med steiner).
- (4) Utføre heliumanalyser på urene biotit-separasjoner.
- (5) En tvilsom redigering av heliummålinger fra 1982-publikasjonen til Gentry.
- (6) Stole på tvilsomme Q/Q0 (heliumtilbakeholdelse) –verdier fra Gentry 1982.
- (7) Mislykkes i å anerkjenne at Q0 –verdiene (maksimum mulige mengde av datterproduktet helium i et mineral) fordi deres prøver sannsynligvis var mye høyere enn 15 ncc STP/μg
- (8) Usammenhengende tolke allerede tvilsomme heliumkonsentrasjoner fra prøve 5 og 6 for å få dem til å oppfylle kravene til deres ”modeller”.
- (9) Å betydelig undervurdere heliumkonsentrasjonene i zirkonene fra 750 meters dyp og ikke innse at deres Q/Q0 –verdi for denne prøven (ved å bruke Q0 = 15 ncc STP/μg) ville bli høyere enn en og derfor feil.
- (10) Å ikke skikkelig vurdere den mulige tilstedeværelsen av for mye 3He og 4He i deres zirkoner.
- (11) Å oppføre gjennomsnittsdatoen og standard feilmargin som 6000 ±2000 år når en standard feilmargin på ± 4,600 er mer passende.
- (12) Bruke (?) ”fudging” gammel Sovjet-data som skulle ha vært ignorert.
- (13) Anskaffe ”modeller” som er basert på flere gale antagelser (inkludert konstante temperaturer over tid, Q0 of 15 ncc STP/μg, og isotropisk diffusjon i biotit).
- (14) Klarer ikke å fremlegge standard feilmargin for biotit-målinger (b verdier) og dermed misbruke verdiene til prøver fra forskjellige steinstudier.
- (15) Sette inn innbillende defekte linjer i Arrhenius-plott, og
- (16) Avlede og bruke ligninger som gir feilaktige ”dateringer”.
http://www.talkorigins.org/faqs/helium/original.htmlhttp://www.talkorigins.org/faqs/helium/zircons.htmlKREASJONISTENE SVARER PÅ KRITIKKEN:- (1) Vakuum vs press: Faktisk så hadde allerede Dr. Humphreys evaluert problemet, og etter å ha undersøkt det, ville press påvirke diffusjonsraten med mindre enn 1 %, som plasserer resultatet innenfor feilmarginen. Påstanden er basert på eksperimenter med argondiffusjon gjort under press i mykt kråkesølv. Men dette samsvarer ikke med Humphreys eksperimenter. Zirkon er svært hardt og trykkes i veldig liten grad sammen. Argon er kjemisk annerledes enn helium, og disse faktorene vil nærmest eliminere presseffekten.
- (2) Grunnløse mirakler: Med andre ord; RATE’s hypotese om ”akselrert radioaktiv nedbrytning” faller ikke i Dr. Henke’s (Talk.Origins) smak. Hva Henke foretrekker av teorier er hans privatsak og er utenfor poenget. Mer viktig er selve de eksperimentelle data. Vår hypotese ble lagt fram for å forklare hva vi tror skjedde. Så kan Henke ha sin teori om hvorfor det er såpass store mengder helium igjen.
- (3) Angående misidentifisering av Jemez Granodiorite: Dr. Henke mener å ha bevis for at de tok prøver av gneis, mens det skulle ha vært granodioritt. Vel, ulike papirer sier ulike ting. Striden består i om noen typer stein var gneis eller granodioritt. Stein nr. 1 var i alle fall granodioritt. Papirer fra Los Alomos laboratorier viser at to andre eksemplarer er granitt. Men dette betyr ikke at Dr. Baumgardner tok feil. Ordet granitt er ofte brukt på andre steiner enn selve granitt, slik at dette kanskje er granitt med et innhold av granodioritt. For øvrig er granitt og granodioritt nesten samme type stein.
- (4) Heliumanalyser på urene biotit-separasjoner: Dette er en påstand. Separasjonen av biotit fra annen stein var upåklagelig. Å krangle om diffusiviteten av biotit er uansett irrelevant, da zirkon har en diffusivitet som er en enhet/dimensjon lavere enn biotit i en lav temperatur. Zirkon-diffusiteten er betraktelig viktigere i denne sammenhengen.
- (5) Redigering av heliummålingene fra 1982: Dr. Humphrey rettet på to typografiske feil, og dette ble gjort etter å ha snakket med Gentry selv, som var enig med rettelsen. Rettelsen hadde heller ingenting å si for resultatet.
- (6) Stole på tvilsomme verdier av heliumtilbakeholdelse: Kalkuleringene til Gentry ble sjekket opp mot gruppens egne data. Detaljer omkring dette er dessverre ikke kommet med i rapporten, men vil bli utgitt senere (2006).
- (8) Angående prøve 5 og 6: Kritikken her er at Humphreys bruke prøve 5, men vraket prøve 6 av Gentrys zirkoner, da de burde ha blitt behandlet likt. Grunnen var at på grunn av dens originaltemperatur og dybde ville konsetrasjonene av helium vært i likevekt med den omliggende biotiten, mens prøve 5 ikke ville ha vært det. Bl.a. mengden helium i steinen taler for dette. Å kaste prøve 5 ville heller ikke ha påvirket resultatet nevneverdig, da de andre steinenes alder ville ha vært på ca 5133 år +/- 3500 år. Dette er jo ikke særlig annerledes enn 6000 +/-2000 år.
- (9, 10) Angående heliumskonsentrasjonene, samt 3He og 4He: Langt motsvar. Se
her, under punkt 8 og 9.
- (11) Dette har med personlige preferanse å gjøre. Dr. Humphreys gjorde det klart at datoen var en standard devitasjon. Dette er uansett bare pirk.
- (6,7,9,13) Humphreys brukte gale Q0 –verdier: Denne påstanden ser ut til å være hovedsakelig basert på en misforståelse av Gentrys betegnelse av prosenten for alfapartikler som slapp ut fra zirkonene umiddelbart som et resultat av å være nærme overflaten. Påstanden antar at Q0 = 41 ncc/µg mens Humphreys brukte en Q0 = 15 ncc/µ. Forskjellen i disse verdiene ser hovedsakelig ut til å være et resultat av forskjellige verdier for begynnende utslippende alfapartikler. Selv om man skulle ha brukt Q0 = 41 ncc/µg, ville resultatet ha blitt ca 600.000 år. I en ”ung jord”-modell kunne dette ha betydd at en hendelse som medførte oppheting hadde inntruffet, men den er ikke engang i nærheten av de påståtte 1,5 milliarder år. Uansett; for å teste at antagelser holder mål, må antagelsene forutse det faktiske resultatet. Humphreys antagelser om heliumdiffusjon var nærmest perfekt.
- (12) Bruke gammel Sovjet-data: (For mye å skrive –
les selv)
- (13) Feil bruk av formler: En formel er bare gyldig innenfor den modellen den kommer fra. Hvis data er plassert i en annen modell, blir resultatet feil. Nøyaktigheten til Humphreys skapelsesmodell og dens formel er støttet av hvor korrekt denne forutså diffusjonsraten i deres respektive temperaturmarginer.
- (14) Framlegging av standard feilmargin for biotit-målinger: Igjen en liten detalj. Diffusjonsraten for biotit og annen glimmer er så mye høyere enn for zirkon at det er klart at biotiten påvirker resultat i en liten grad.
- (15) Arrhenius plott: Nok en gang pirk. Kurven viser en bue i zirkon-dataene mellom 200 og 300 Celsius. Denne forandringen i kurven indikerer en forandring i de fysiske mekanismer ved diffusjon på de temperaturene. Uansett har ikke dette noe å si for resultatet om vi kaller den delen av kurven med lave temperaturer for ”defekt linje” eller ikke.
- (16) Ligninger som gir feil ”dateringer”: Ligninger er avhengige av tallene som blir satt inn i den. Hvis du setter feil tall inn, får du feil tall som svar; garbage in – garbage out. Figuren som er laget viser helt klart at tallene passer perfekt til en 6000-årig modell. Uansett er tallene svært langt fra 1,5 milliarder år.
http://www.trueorigin.org/helium01.asphttp://creationwiki.org/Response_to_criticism_of_RATE%E2%80%99s_helium_diffusion_datesDette er vanskelig stoff, og mye går sikkert over hodet på de fleste, inkludert meg. Jeg skrev det for å gi et innblikk i hva debatten består av. Det virker som om den mest essensielle kritikken her er om hvorvidt RATE-gruppen har forvekslet gneis med granodioritt i noen av steinprøvene. Dette virker nesten for amatørmessig til å være sant, da dette er to temmelig forskjellige steiner som man raskt burde oppdage, men Henke mener han har godt belegg for å hevde dette. Selv om det var zirkon i steinen og ikke selve steinen som var midtpunktet her, kan denne forvekslingen likevel påvirke resultatet av ukjent grad. Dr. Baumgardner, en av RATE-medlemmene svarer følgende angående forvirringen:
Yes, there are occasional veins of material other than the coarse-grained granodiorite that forms the vast majority of the core. In making the selections I made of what samples to use, I purposely avoided these occasional veins. In fact I tried to select sections of the core well removed from such veins. So at least from my vantage point, the samples of core we used for the helium diffusion measurements were indeed coarse-grained granodiorite, not gneiss.
http://www.trueorigin.org/helium01.aspSå her påstår altså Dr. Baumgardner at det faktisk var ”coarse-grained grandodiorite” og ikke gneis. Så dette blir påstand mot påstand. Men alt RATE-gruppen trenger å gjøre er å framlegge bevis på at det var grandodiorite, og saken er ute av verden, noe de ikke har gjort, så vidt meg bekjent. Inntil da vil denne tåpelige saken kaste usikkerhet over prosjektet.
Jeg presenterte stoffet slik jeg forstod det. Folk må gå inn på linkene, lese og gjøre seg opp sin egen formening. Dette er uansett noe av det nyeste og hotteste som er kommet av ”bevis” fra kreasjonister.
Jeg tar også med et annet argument som er brukt til å forsvare en ung jord:
KOMETERArgument: En type kometer eksisterer i opptil 10.000 år. De er laget av is og smelter etter en viss tid. Hvis jorda er gammel, burde derfor alle disse kometene være forsvunnet, med mindre det finnes en kilde som sender ut nye kometer. Det er mange sånne kometer i verdensrommet. Dette indikerer et ungt univers.
Evolusjonistene protesterer:
”The Oort Cloud” (oppkalt etter Jan Hendrik Oort) er en sånn kilde til kometer. F.eks. observasjon av kometer med lange kretsløp støtter dette. Vi har også ”the Kuiper Belt” fra området rundt Neptun som gir fra seg kometer.
Kreasjonistene svarer:
The Kuiper Belt: Flesteparten av objektene i Kuiperbeltet er mye større enn vanlige kometer. Det vil være rart hvis bare de minste objektene fra Kuiperbeltet ble til kometer, men ikke de største. Ingen av kometene med ”levetid” på 10.000 år har så lang bane som ut til Neptun, men derimot de som kan bli opptil 100.000 år. Ut ifra dette er det usannsynlig å tro at Kuiperbeltet er kilden til unge kometer. Det finnes ingen god forklaring på hvordan kortlevede kometer skal slenges ut ifra dette beltet rundt Neptun og finne seg en bane som går nærmere solen. Dette er ønsketenkning.
Oort Cloud:
Dette er en ad hoc-løsning fra evolusjonistene. For det første har denne ”oort cloud” aldri blitt observert. At kometer med lange baner skal støtte en oorth cloud er et eksempel på sirkelargumetasjon. Nyere undersøkelser viser også at kollisjoner ville ha ødelagt mesteparten av kometene i den påståtte ”oort cloud”, slik at en samlet masse tilsvarende ca 1 til 3,5 jordkloder ville være tilbake.
http://www.answersingenesis.org/creation/v25/i3/comets.aspDet må sies at sistnevnte ikke er "bevis", men en indikasjon, da man dermed må bevise at all "påfyll" av kometer er utelukket. Som vi vet så er det et stort univers, og det er vanskelig å si noe sikkert.
avstemning
Emne: Evolusjon vs skapelse (Lest 199889 ganger)
