Antidoping Norges ekstreme metoder?

[Hr. Kules]

heh, nå er det ikke denne spesifikke saken jeg bryr meg om, men prinsippene bak det at kampen mot doping har blitt litt for lik kampen mot terrorisme. alt er lov så lenge man gjør det i antiterrorens/antidopingens navn.

Har nu disse kampene egentlig blitt så like? Jeg vet ikke jeg, men nu ser jeg heller ikke likheten i utgangspunktet.¹

Er det virkelig et kjempeovervåkningsproblem å være tilgjengelig en time i ny og ne? Er det værre å la ADN vite hvor du er enn å la banken vite det samme, og mere til? (Husk at banken din vet jo alt hva du bruker penger på så lenge du handler med kort.) Er det ikke værre at ISPen kan se alle de obskøne nettsidene man besøker? Hvorfor er ADN så mye værre enn disse?

Eller er det likt kampen mot terrorisme fordi man må melde fra hvor en kommer til å være på forhånd? Var det ikke nettopp en sak i media med en fotballspiller som bare forsvant et par uker? Synes å erindre at medieoppslagene tydet på at det ikke var greit i alle fall. Og det var vel ikke mange som ymtet frempå om privatlivets fred og overvåkning  i den sammenhengen?

Nu ble dette kanskje litt mye om sammenligningen du gjorde, Cain. Men jeg ser faktisk ikke helt likheten.

Jeg kan heller stille det forrige spørsmålet mitt på en litt annen måte:
Hva kan ADN/WADA gjøre for å luke ut de som jukser, og samtidig ha et system som ikke gjør det for vanskelig for de som ikke jukser? JanB diddl etc hadde jo et bra forslag, og det hørtes ut som om Frøken nasse syntes det eksisterende systemet fungerte greit efter en innkjøringsperiode. (Håper jeg ikke tar helt feil her, frøken n. I så fall får du rette meg.)

Synes de fleste som står på utøverlisten at det er et greit system, eller føler de at de blir overvåket og mistenkeliggjort? Jeg vet ikke, men jeg synes at meningene til dem bør veie ganske tungt i denne diskusjonen.

Men nu er det leggetid før jeg sovner med tastaturet som hodepute. 

------
¹ Annet enn at antiterror er blitt et utrolig enkelt argument i enhver diskusjon. Alt kan sammenlignes og forklares med 1984s storebror, (anti-) terrorisme og 9/11, uansett om likheten er der eller ikke.

[TT]

MEN... som sagt i en annen tråd; VELGER man å bli utøver innen en idrett tilknyttet NIF, så VELGER man å følge reglene også! Det gjelder utstyr, doping osv.... ALT! Hvis man VELGER, og SÅ beynner å syte, så... synd for deg.. Pakk strandparasollen og finn en annen idrett hvor en ikke er så flink at en kommer på prioritert liste..

Sorry MC, men her har du grovt overvurdert graden av valg. Ja, man har som idrettsutøver en avtalerettslig tilknyttning til idrettsorganinsasjonene og deres regelverk, men det betyr også at det er klare avtalerettslige begrensninger på hvilke plikter en utøver kan pålegges gjennom slike regler. Det er for meg, på et faglig grunnlag, intuitivt innlysende at ADNs regelverk er for integritetsinngripende.

Et stort problem, slik jeg ser det, med ADN er at de skal være så forbannet selvstendige og dermed er fritatt for kontroll fra andre organer. ADN blir på den måten en "totalitær" organinsasjon uten kritiske observatører. Dermed har de som hevder at "alt" tydligvis er tillatt i antidopingens navn mye rett i denne påstanden, slik jeg ser det.

Tollef Taksdal

[Egil Skallagrimsson]

Denne diskusjonen kan deles i to... De som diskuterer idrettsutøveren som syter, og de som diskuterer ADN..
Jeg innrømmer gjerne at jeg bruker mer energi på å øse meg opp over sytinga til Sandvolleyballspilleren bak på VG-sporten, enn på ADN.

Mitt syn på ADN er farvet av at jeg er såpass fersk i idrett, at jeg ser på dette litt utenfra enda.
Altså, jeg er såpass middelmådig at jeg ikke blir testet medmindre jeg klenger meg på hun søteste av tissetesterne på et stevne. 

Likeledes ser jeg det "morsomme" faktum, at det testes Norske utøvere opp og ned i mente for å "jakte på dop djevelen" mens de med hodet oppe av sanden vet at dop djevelen er på ferie i Ukraina...  .. og tar seg sightseein-turer til Russland og Polen.. (whatever)

Det er opp til Idretten i norge å velge å gå med på SADN sine metoder for de prioriterte utøverne. (SADN=StasiAntiDopingNorge). Og så lenge NIF er med, så er NIF sine medlemmer nødt til det samme... 
Enten må Forbundet forandre sine regler for samarbeid med SADN, eller utøveren må forandre innstilling eller idrett...

[Påltergeist]

Jeg synes det er litt rart at det er så mange negative kommentarer her. Hva er egentlig problemet? Som jeg har skjønt det, så er det jo tross alt ikke mer enn en time annenhver/ tredjehver dag det strengt tatt er snakk om. Og det er snakk om å registrere seg over web eller epost, ikke fylle ut skjema i 13 eksemplarer for de neste 4 årene.

Nu står jeg ikke på noen prioritert utøverliste selv, så jeg kan ikke hevde hårdnakket at det ikke er et problem eller at jeg har skjønt hvordan det fungerer. Og jeg har en viss mistanke om at ingen som har kommentert før meg heller står på denne listen. Men det er jo en del utøvere her på forumet som står på den prioriterte utøverlisten til ADN, og det hadde vært interessant å høre hvordan de opplever dette. Er systemet helt greit? Er det helt tullete?

Og hva ville alternativet være? Om man først skal klage over et system, burde man også kunne komme med noen forslag til forbedringer. Skal det være helt greit at de som ønsker å dope seg, bare kan droppe å melde fra hvor de er et par uker? Ville det vært noen vits i dopingtester i det hele tatt da? Er det enklere metoder man kunne brukt for å melde fra når og hvor man er tilgjengelig?

Du synes altså det er helt legitimt at man, til de grader, legger beslag på idrettsutøveres fritid og privatliv? Rettferdiggjøres dette av at disse til enhver tid er mistenkte, utelukkende fordi de faktisk driver med toppidrett?

En dopingfri idrett er et positivt (om enn usigelig naivt og utopisk) mål å jobbe i retning av. Men selv et godt mål rettferdiggjør ikke ethvert middel.

Dersom alle som reiste med Oslo sporveier ble strippet nakne og ransaket grundig før avreise hver eneste gang, ville vi høyst sannsynlig ha unngått episoder som trikkedrapssaken i fjor sommer. Men ville dette av den grunn ha vært en moralsk forsvarlig metode? Nei. Hadde det vært fornuftig bruk av ressurser? Nei.

Toppidrettsutøvere har en slags moralsk plikt til å la seg teste i forbindelse med konkurranser og organiserte treninger fra tid til annen. Men de har også krav på et privatliv og litt respekt, i likhet med alle oss andre.