Jeg drev og instruerte i Taekwondo under mange år (ca 8) på nittitallet, og det var alltid like interessant å se hvem i nybegynnergruppene som ble igjen og hvordan de utviklet seg. Det var like ofte de som man ikke akkurat så som "talenter" i begynnelsen som etter et par år var de som gjorde det best i konkurranser, som de som så ut å ha alle forutsetninger fra første stund. Når jeg tenker tilbake så var jeg nok selv en av de som ikke akkurat sto ut som et talent når jeg begynte å trene, som det ukordinerte, tynne og svake ADHD-barnet jeg var, men det jeg ikke hadde i evner tok jeg igjen i innsats. Jeg kom på hver eneste trening, jeg var der først av alle og jeg gikk sist av alle. Sier ikke jeg har oppnådd mer i livet enn alle de "talentfulle" som begynte samtidig som meg, men som snart prioriterte andre ting ("fritid og liv"?). Imidlertid oppnådde jeg det jeg hadde bestemt meg for da jeg begynte å trene og for meg personlig så betyr det utrolig mye nå idag.

Her begynner vi forresten å bevege oss over til temaet for Malcolm Gladwells glimrende bok Outliers. Anbefales.

Har du noen gang sett en virkelig bra rødhåret kroppsbygger?  (HHH teller ikke! Han er egentlig mer brunhåret).

Tullball til side!
..nå kommer masse svada, men det bare må ut i en eller annen form, og har egentlig ikke så mye med innlegget ditt å gjøre – der du for øvrig stiller et betimelig spørsmål! Å se på noen om de har gode "genetiske"forutsetninger for noe er jo slett ikke alltid like lett.....særlig ikke dersom den selvsamme personen har "dårlige gener" mht å teste ut hva han/hun er god på....

For enkelte vil “gode gener” bety at de har knokler, ledd og muskelfester som gir bedre enn gjennomsnittlige forutsetninger mht å utvikle stor bevegelseskraft. Har personen i tillegg en fordelaktig fordeling av hvite og røde muskelfibre fra fødsel av – vel, da har en kanskje “enda bedre gener”…i hvert fall mht å ha potensiale for å løfte tyngre enn Per og Pål.

For andre er den rå styrken underordnet, og begrepet “gode gener” vil belemres med ord som harmonisk fysikk, symetrisk, god muskeltonus, flex, flotte muskelbuker…gjerne i en salig blanding. Ofte kan en ikke sette fingeren på hva det er ved enkelte fysikker heller – en bare å synes at de er flotte.

For atter andre er “forbildekroppen” viktigste. Siden vi har den luksus at vi kan være opptatt av slikt som kroppslig estetikk, så har mange sine helt egne forbilder mht kropp også. Vi nær oversvømmes av det i media. Dette toppes elegant med utallige remedier og treningsprogram som skal gi jenter med flate rumper sprettrumper, bælfeite folk stram hud og six-pack, kort sagt; det er null problem å få drømmekroppen!
De fleste biter vel ikke på det, men mange gjør det…..og de fleste erfarer at det slett ikke var så enkelt som alle ga inntrykk for. Folk flest synes rett og slett ikke det er spess moro å trene heller, og da faller i gjerne motivasjonen som en stein når resultatene “uteblir”. De kunne sikkert gjort mer, og fått større effekt av treninga, men de har da gjort et forsøk tross alt.
Utgangsfeilen var nok mest av alt naivitet/kunnskapsløshet og i noen grad sikkert også dårlig vurderingsevne.


Det snakkes i det evinnelige om genetikk – og i denne treningssammenhengen blir det begrepet bruk utrolig generelt. “Gode gener” er jo så mangt selv for de med “gode gener” – det hjelper jo for eksempel lite for enkelte at de lett bygge muskler, dersom fysikken ellers ser ut som et takras….

Et enkelt av de trekkene vi hekter karakteristikken til er jo gjerne også bare det fenotypiske uttrykket til en rekke bakenforliggende mer eller mindre dominate, men samvirkende, gener. Andre genotypiske og fenotypiske muligheter eller uttrykk behøver jo slett ikke være spesielt gode… Og selv to individer med tilsynelatende “gode gener” på samme felt har på ingen måte noen garanti for at avkommet deres får like “gode” eller “bedre” gener. Det morfologiske uttrykket eller de ferdighetene de hadde, som en antok hadde identisk genetisk bakgrunn, kan jo gjerne ha forekommet som følge av ulikt samarbeidende gener hos de to individene….

Jeg liker derfor bedre å forholde meg til realisme mht forutsetninger, og noen har jo åpenbart bedre kroppslige forutsetninger enn andre til dette og hint. Mye av det en måtte “mangle” av “optimale” forutsetninger kan heldigvis overkommes med målrettet innsats, mens enkelte ting praktisk talt er helt umulig. Viktigst er det uansett å være fornøyd med de forutsetningene en har, forholde seg positivt til det, og ikke la seg mislede til komplett urealistiske mål.

Å spise 1000gr's burger er litt som å ta 100kg i benkpress første gangen

Men tok du gvt med 100kg!?

Å spise 1000gr's burger er litt som å ta 100kg i benkpress første gangen

Men tok du gvt med 100kg!?

Det hjelper å trene dietmar!

Bra form og bra rygg

Kjører en variant av periodisk faste selv. Denne uka er jeg veldig nærme 16 timer. Ligger på 15,5 timer uten mat. Føler meg litt småsulten ca. klokka 8 om morgenen, men det går over etter et par min. Neste gang er ved 10-11-tiden, men går over fort. Den siste halvtimen før jeg spiser begynner det å rumle en del.. Du føler altså ikke noe sånn?

Hva jeg føler er bra? er ikke snakk om å føle, men det er mye sunnere å ete seg passe mett flere ganger om dagen, enn å fråtse i seg til man spyr, tror magen din er rimelig stappmett før du propper innpå de siste 200g,.. ikke bra ,, ikke bra

Så ganske godt ut ja! Hva slags vanillje-pulver bruker du ?

må legge igjen spor her:)