Det blir vel noe sånt: "Vi vet ikke hvordan livet oppsto. Vi tror det var i en førbiotisk "suppe", men vi kan ikke bevise det eller gjenskape miljøet, da vi er usikre på hvordan miljøet var. Vi tror likevel det er mulig at aminosyrer har blitt til proteiner og celler og til liv, for det er ikke noe alternativ (annet enn Gud, da), så da må det ha skjedd på en eller annen måte. Vi vet bare ikke hvordan, men prøver oss på ulike teorier."
Hadde noen klart å finne en overveiende sannsynlig teori om hvordan livet oppstod, hadde det vel vanket nobelspris?
Gir det litt tid til før vi går videre i studien vår. Har du noe å tilføye Addey?
Nei, faktisk ikke (dvs. jeg kommer sikkert til å skrive masse for å vise at jeg ikke har noe å tilføye...
). Jeg har et inntrykk av at mange misforstår vitenskapens vesen her i denne tråden. Vitenskapen påstår seg aldri å komme med sannheten. Den påstår seg å komme med sannsynlige forklaringer på observerte fakta. De mest sannsynlige teoriene blir stående som gjeldende inntil de eventuelt er motbevist. Det er hvordan vitenskapen har fungert i over tusen år, og forhåpentligvis vil fortsette å fungere. Jeg har flere ganger sagt at vitenskapen ikke har alle svarene, og jeg forventer heller ikke å få alle svarene servert. Dette er mitt hovedproblem med religionen. Religionen påstår seg å ha alle svarene, uten annen ryggdekning enn nettopp svaret...
Når det er sagt, så vil jeg heller feste lit til en teori der
noen av stegene er vitenskapelig gjennomført og stadfestet, enn en teori som ikke har noe som helst mulighet til å påvises med noe som helst slags eksperiment. Som Beefcake sier, så er det utrolig vanskelig selv bare det å forsøke å sette i gang slike tester. For det første kan vi ikke vite noe som helst sikkert om hvordan forholdene var på den tiden livet oppsto. Vi kan gjøre antakelser, men de vil per definisjon bli feil, akkurat som en modell per definisjon er feil (fordi en vitenskapelig modell er en forenkling av virkeligheten, og derfor aldri vil bli fullstendig). For det andre er det ikke sikkert gjeldende teorier er riktige, det kan hende det er helt andre (naturlige) prinsipper som satte det i gang, vi har bare ikke funnet og/eller forstått dem enda.
Det er derimot det nærmeste vi kan komme med vår viten, og den forutsetter at universet fungerer ifølge de prinsipper og lover som vi kan observere, ikke på tross og på tvers av det vi i dag vet om hvordan universet fungerer... Selv du er jo nødt til å skjønne det at en vitenskapsmann, som har viet hele livet sitt til å forstå hvordan universet (eller deler av det...) fungerer har vanskeligheter med å inkorporere noe som går rakt imot alt han har sett, lært og funnet ut inn i sine teorier, eller? Det han ser av sin forskning er at alt har en logisk konsekvens, at det ene alltid følger det andre. De gangene man tror at noe "bare skjer", så er det fordi man ikke kjenner situasjonen godt nok, og ved nærmere studier finner man både årsak og effekt. Dette skjer absolutt hele tiden, i alle former for forskning så finner man årsak og effekt, og man klarer å påvise hvordan det ene følger det andre. Når det gjelder livets opprinnelse, så er det noe vi aldri kommer til å få vite fullt ut, med mindre det klarer å gjenskapes helt og fullstendig (noe jeg tviler på skjer med det første), eller vi klarer å observere livets oppstandelse på en annen planet f.eks. Og på tross av at vi ikke kommer til å få vite dette, så er det forskere som jobber med dette, og som har funnet ut eksperimenter som muligens kan forklare deler av teoriene.
Det finnes også svært mange vitenskapelige teorier rundt livets oppstandelse, og det er også like mange kritikere innenfor vitenskapens verden til disse teoriene. Ingen av dem er ansett som sannhet, men noen av dem er ansett som mer sannsynlige enn andre. Når det gjelder evolusjon, som denne tråden jo egentlig skal gjelde, så er den på ingen måte avhengig av abiogenese (dannelsen av liv fra ikke-liv). Evolusjonsteorien forutsetter kun at liv eksisterer, og at det kan utvikle seg.
Nå kommer du sikkert til å si "se, hva sa jeg?", og det må du gjerne. Som tidligere nevnt har jeg ingen problemer med å innrømme at verken jeg eller vitenskapen vet alt, ei heller med å tro at vi sannsynligvis aldri kommer til å få vite alt. Det jeg imidlertid vil feste min lit til, er at man så langt ikke har kunnet påvise en eneste ting som beviselig skjer på en overnaturlig måte. Hvorfor da søke etter fantastiske forklaringer, når vår viten stadig utvides, og vi gang på gang på gang finner ut at alt vi undersøker nøye nok har en helt logisk og naturlig forklaring?