Det er 180 et eller annet medlemsland i vektløfting. Hvor mange er det i styrkeløft da?
102 medlemsland i 2009, senere tall er jeg noe usikker på. Men er nok en del flere.
Senior VM har heller ikke vært i år mtp antall deltagere som du nevnte sist (142stk var fra vm i 2011).
Det er ikke rart vektløfting vil ha et høyere antall utøvere, medlemsland etc. Det skulle bare mangle når det er en OL-gren! Nå er vektløfting ute i hardt vær som videre OL-gren (vært diskusjoner på å fjerne det) og hvis så skjer, blir det spennende å se hvordan dette vil endre seg om de to idrettene blir satt på samme nivå.
Jeg skal innrømme at jeg selv har vært fristet til å gå over til vektløfting, nettopp av den grunn at det er en OL-gren.
IPF er med i World Games, og det diskuteres om det skal bli tatt med i prøve-OL i 2018. Skulle styrkeløft bli med i programmet vil brukermassen sprenge! Da ville utvilsomt alle lagt fra seg småforbundene og deres regler, kun med fokus på IPF (tenk interessen i feks USA for å være sterkest, samlet i ett forbund!). Det hadde vært en stor glede å fått samlet alle inn under et og samme regelverk.
Man kan si at styrkeløft ikke er en veldig publikumsvennlig idrett, noe jeg er enig i sett i forhold til feks fotball. Men når man ser vektløfting, luftrifle skyting, trampoline, kappgang, sprangridning osv som OL grener, ser jeg ikke hvorfor man
ikke skal måle hvem som er sterkest i verden i øvelser som er helt sentralt i toppidrettsutøveres treningsprogrammer, knebøy, (benkpress) og markløft.
Det har jo også bare de siste par årene, sprengt frem i treningskulturen på alle plan at disse baseøvelsene MÅ med i et program for optimal fremgang på treningen. Jeg håper dette kan bidra til økt interesse rundt styrkeløft på sikt.
Sett på verdensbasis er det lite i å spekulere i når det kommer til hva vanlige mannen i gata har prøvd. Har han prøvd knebøy, benkpress og/eller markløft - eller har han prøvd rykk og/eller støt? Svaret sier vel seg selv.
Vil gjerne trekke frem luftrifle skytingen. Det er utvilsomt en god prestasjon å skyte på en blink som er veldig liten (husker ikke eksakt mål). Men når man som seer/publikum får vite at skytingen skal starte. De starter, og skyter sine skudd. Når alle har skutt, alle uvitende om resultatet, så får vi plutselig se resultatene til hver enkelt, for deretter å ha ny runde og til slutt kåres en vinner. Ja, luftskyting har en lang OL-historie, men hvor er høydepunktet og hvor er spenningen? Blir nesten som å se skiskyting hvor du kun får vite hva de har skutt etter å ha gjort det, fremfor å følge blinkene - spenningsmomentet forsvinner totalt. Og dette er altså da en OL-gren, der de også bruker et våpen få har råd til/kjennskap til, reim for å holde geværet på plass og sikkert mye annet for å optimalisere skyteprestasjonen.
Utstyr eller raw diskusjonen gidder jeg ikke nevne.