Ja.. hvor skal man begynne...?
Jeg har ei venninne.. som jeg hadde sex med.. hun er nå gravid.
Sånn..det sier vel alt
Vel..saken er mer komplisert enn det.
Hun gikk på p-piller, som tydeligvis ikke funka helt som de skulle.
Vi er begge veldig klare på at ingen av oss har lyst til- ressurser- tid- økonomi- og kunnskap nok til å ha en unge.. Så abort there is! Problemet er bare at hun vingler så JÆVLIG i hva hun vil og ikke vil.. Oppi det hele mistenker jeg henne for å være smått forelsket i meg, og at hun bruker hele denne greia for mer oppmerksomhet enn hun trenger. Mulig det er stygt sagt, men det er nå en gang sånn. Når jeg konfronterte henne med det fikk jeg et lite helvete..sikkert fortjent.
Jeg har sagt en million ganger at dette ikke er noe å gjøre et problem utav. Det er bare å gå til legen og få det gjort. Så er livet tilbake. Det er tydeligvis ikke så enkelt....sukk..
Hun virrer frem og tilbake på hva hun vil. Og jeg sier det igjen og igjen at du kan virkelig ikke mene at du vil ha en unge utenfor et forhold, som får latterlig dårlige oppvekstvilkår, og som vil påvirke hennes og mitt liv radikalt og med et negativt fortegn. Og det er hun enig i. Men likevel... blæh..jeg skjønner ikke.
Nå har jeg også mistet all tillitt da jeg stilte spm ved om hun faktisk var gravid. Da smalt det..
Før hele denne greia har jeg sagt at jeg ikke ønsker noe mer enn et vanlig venneforhold, og det var hun også enig i.. men i "praksis" var det noe annet.. det er da for faen ikke vanlig å ringe vennene sine flere timer om dagen, prate på msn hele natten og avslutte med "nuss", "kyss" og "ring meg i morgen tidlig da"..
Hun er proppfull av all slags hormoner, og jeg er dritredd for at hun ombestemmer seg, eller legene klarer å prate henne inn i å ombestemme seg. Verste av alt er at hun ikke har sagt det til noen. Siden dette tydeligvis er et issue for henne er beste medisin å få snakket med noen..men nei, det kan hun ikke, for hun vil ikke ha et stempel. Fair enough.. men da blir jeg skyteskive, og jeg takler snart ikke mer.. jeg går på veggen!
Hun sier at det er jo et liv liksom.. og jeg sier nei, det er det ikke.. Jeg argumenterer med at da kan du ikke gå på gaten da, for du kan jo tråkke på maur elns..er liv det også.. det kjøper hun ikke
Uansett. Hver eneste, bidige gang ei jente blir gravid, virker det på meg som at det skal gjøres til et kjempeproblem. Det er så innmari opphauset og blablabla.. Mulig jeg er kynisk og teit, men jeg ser faktisk ikke det helt store problemet ved å ta en abort. I vår situasjon vil det være utelukkende negativt for alle parter om hun vil beholde det. Positive/Negative sider veid opp imot hverandre vil det være en stor overvekt av negative ting. Karriere kan du se langt etter, stabil økonomi er noe annet. Fritid? U wish. Ha barn med en man ikke elsker.. priceless!
På toppen av alt bor hun i oslo.. hurra.. Jeg har sagt at jeg kommer nedover for å være der og se at alt ordner seg. Men da setter hun seg på bakbena tvert, og sier at jeg ikke stoler på henne og bare tenker på mine egne interesser.. vel,det er forsåvidt sant, men jeg kan ikke akkurat si det.. Det er ikke noe jeg er villig til å gamble på rett og slett. Skal man ha noe gjort må man gjøre det selv
Kan ikke stole på noen. Så jeg kommer til å dra nedover enten hun vil eller ikke. Blir nok et salig leven tenker jeg.. gleder meg allerede. Men er mye billigere enn bidrag i 18 år
Får se sånn på det..
En annen ting er at denne jenta er forfulgt av ulykker.. som om hun har en forbannelse over seg..så jeg tar meg faen på at aborten skjærer seg, og at hun MÅ beholde barnet.. ååh, glede <3
uansett.. tenkte bare jeg skulle slenge det ut i luften.. jakter ikke på sympati eller noe..
Og ja, JEG HAR LÆRT! Så grundig også!
...har ikke hatt sexlyst på godt og vel en måned.. interessant
Nå skal jeg gå å drukne tankene i en film..så får svare på evt. spm/kommentarer senere..
vel..cheerio