Lureper: Jeg har ALDRI påstått at man skal ignorere helse! Men god helse er langt mer enn fravær av sykdom - noe dessverre verken media eller store deler av helsenorge tar høyde for.
Det er veldig mye sykdomsfokusering både i media og helse norge, og det er det sammen med et "helsehysteri" jeg føler er nært knyttet opp til et syn på helse der man skal ta vare på helsen sin for å unngå å bli syk, jeg vil ha bukt med. Ikke at folk velger å bruke mye tid på å trene, få en bra kropp ( selv om det nødvendigvis ikke er slik at en kropp som ser bra ut er så sunn).
"Slank deg slik, og tren sånn så blir du sunn slank og får en god helse." - Jeg tror ikke nødvendigvis at det er slik.
Overvekt er sterkt knyttet til sykdom. Det er og blir et ubestridelig faktum. At det er sykdomsfokusering i helse-Norge skulle jo bare mangle.
Det biopsykosoisale perspektivet og det å se på folks behov, ressurser og hverdagkrav som jeg mener det er svært viktig å ta med i beregningen, blir galant oversett oppi all denne overfokuseringen på helse/ forebygging av sykdom - hysteriet. Den mentale helse er vel vel så viktig som den fysiske?
Og jeg tror ikke det er mentalt sunnt for folk å stadig få slengt i trynet at litt ekstra fett rundt magen er så og så farlig, hvis du er "slik eller sånn", og ikke gjør ditt og datt så har du dårrlig helse osv osv.
Senest i går så jeg et oppslag i avsien om hvor farlig det var med litt ekstra fett rundt magen. "Er du farlig feit? " eller noe i den duren der lød overskriften . Og da var man altså feit og stod i fare for å utvikle diabetes 2 +++ hvis man hadde et midjemål på over 80cm for kvinner og 95 for menn. Det var ikke tatt høyde for en persons høyde, alder, beinbygning, gener eller muskelmasse.
Faren for diabetes 2 øker enormt med høyt midjemål. Sånn er det. At avisen videreformidler dette, er bare bra. At det gjør noen beskymret er også bare bra, etter mitt skjønn.
På radio i dag hørte jeg at visstnok rundt 50000 barn gikk rundt med alvorlige psykiske problemer uten at det ble oppdaget - hvordan i H**** kan de vite at 50000 barn sliter med psykiske problemer hvis det ikke oppdages?
"Psykiske problemer" kan defineres på så mange måter. Ungdom har alltid hatt ustabilt humør og til dels psyke, så jeg tar ikke akkurat det så alvorlig.
Så et eksempel fra min egen hverdag. Hadde pasientdag på skolen for noen uker siden. Pasienten var en faktisk ganske så sprek eldre mann, men etterhvert som undersøkelsen skred fremover oppdaget vi det at vi måtte vekte våre ord med omhu, for denne mannen var veldig opptat av om han gikk bra nok, om han burde egentlig gå fortere, om leddutslagene hans var god nok om styren var bra og normal, om han burde stå mer sånn eller slik osvosv. Altså - med andre ord - han var veldig opptatt av å få bekreftelse/ godkjenning fra oss om at han var "bra nok". Skulle vi sett på hva som er helt ideellt på alle de tingene der, var det jo så klart hauger av ting vi kunne ta tak i og pirke på og med et slikt syn så var han langt i fra bra nok. Men hallo! - mannen var supersprek tatt alder og det han var "henvist" til oss for tatt i betraktning ( kneprotese begge knær) - han syklet hjemme hver dag, kunne gå 3-4km hver dag uten å få vondt og han klarte hverdagen sin ellers bra ut fra hans behov - han var fornøyd selv med alle sine skavanker sett fra et "ideellt" perspektiv. Hvis jeg da skulle rådet / behandlet ham til en "bedre helse" - skulle jeg da brukt masse ressurser og tid på å rette på alle skavankene eller burde jeg jobbe for å få ham til å utnytte sine ressurser og hjelpe ham med de problemene han måtte ha for å klare/ trives i hverdagen sin?
Slik jeg ser det - helt klart det siste.
For meg disse to alternative ekvivalente
Så hvis folk ikke har lyst til å pese på trening ørten ganger i uken, klarer hverdagen og de krav den stiller til mestring, ikke har noen nevneverdige plage - hvorfor skal de da bli hetset/ gå å bekymre seg over sykdommer, og gå ned så og så mye i vekt for å ha en god helse?
Ingen trenger å bli hetset, men de bør gjøres oppmerksomme på at risikoen for sykdom øker
stort med graden av overvekt. Det er ikke jeg som har laget disse naturlovene, men man kan ikke lukke øynene for virkeligheten, selv om man ikke liker den.
Jeg vil heller snu litt på det siden du er så opptatt av at folk ikke tar godt nok vare på helsen sin:
Hva mener du er å ta godt nok vare på helsen sin?
- At man har et midjemål som ikke overskrider anbefalingene fra folkehelsen - 80/95 cm
- At Bmi er under 25
- At man tilbringer flere dager i uken flere timer hver gang
- at man har synlig definerte muskler
- at man har en fett% under 20 eller hva som nå er bar nok i dine øyne.
- at man spiser 5-6 nøye balanserte måltid hver enese dag og holder seg laangt unna fy fy mat.
- at man stadig kontrollerer midjemål, blodsukker, bryst for kuler, vekten, osv osv for å forsikre seg om at man er utenfor faresonen.
Nå har jeg en BMI godt over 25, men pytt-pytt
Du drar det til det ekstreme her, for de fleste er en viss grad av kalorikontroll og jevnlig mosjon tilstrekkelig.
Er det dette som innebærer å ta godt nok vare på helsen sin?
Selv om det kanskje innebærer at man syns det hele er mas og jag, man ikke trives, man stadig er stresset og har dårlig samvittighet for alt det man skulle ha gjort ,men ikke alltid for tid til og at man får helt panikk eller blir dårlig av skyldfølelse de gangene man mot formodning skulle unne seg noe godt men ikke særlig sunt?
Det kan naturligvis dukke opp slike problemer hos noen.
Eller
- at man prøver å spise noenlunde ok, men unner seg noe godt selv om det ikke er sunnt en gan i blant.
- at man prøver å drive med noe fysisk aktivitet som man trives med.
- at man trives i hverdagne og mestrer den.
- at man ikke sliter med nevneverdige plager.
- at man ikke kontrollerer seg selv hele tiden for sykdommer.
For de fleste er dette nettopp den beste løsningen,
men de fleste følger ikke denne oppskriften (spiser ikke noenlunde ok, får ikke fysisk aktivitet, osv).
Til tross for at man kanskje har noen kg for mye og kanskje ikke klarer å kvitte seg med
det heller, men holder seg unna/ Begrenser inntak av snop, røyk og alkohol og heller liker å gjøre andre ting enn å bruke masse tid på trening.
Jeg f.eks har kanskje langt i fra god helse etter ditt syn - jeg har noen kg for mye, trening er ikke alltid min første prioritet og kostholdet mitt er langt i fra perfekt og i tillegg har jeg astma, og står sikkert i faresonen rent teoretisk sett for både diabtetes 2 ( med et midjemål på 93) og hjerteinfarkt - fysj og fy! Og jeg flyr ikke rundt å sjekker blodsukker nivået mitt hele tiden ( tar sjekker hos lege innimellom), sjekker brystene mine for kreftkuler, eller sjekker blodtrykk og puls titt og ofte. Endel av kg mine har jeg også " valgt" å drasse rundt på, gjennom for dårlige, gjerne forholdsvis ubevisste vaner. Men jeg har ikke valgt genene mine og et medfødt større antall fettceller enn andre, og jeg har ikke valgt hvilke vaner og forhold til trening / kosthold mine foreldre har lært meg i oppveksten.
Men betyr det nødigvis at jeg ikke tar vare på / prøver å ta vare på helsen min?
Isåfall ville jeg forsøkt å gå ned i vekt. Husk at en eventuell sykdomsutvikling skjer gradvis, selv om du "slipper unna" nå, er det ikke sikkert du gjør det om 10-20 år. Og hvordan vil det påvirke trivelsen i hverdagen om man må skyte insulin flere ganger daglig? Det er
ikke meningen å fornærme deg, nå forholder jeg meg bare til de kalde fakta
Jeg trener 2-4 ganger i uken, jeg prøver å spise noenlunde sunnt og jevnt , selv om jeg er veldig dårlig til dette og er alt for glad i søte saker ( men prøver å begrense meg der også til 1-2 ganger i uken), går jevnlig til lege for å kontrollere astmaen, blodtrykk ( som faktisk er ganske lavt 110/ 60) og innimellom blodsukker, er - iallefall i perioder- flink å ta astmamedisinen min og andre medisiner, og holder meg langt unna røyk og drikke alkohol ytterst sjelden. I tillegg tar jeg meg også tid til å gjøre andre ting som jeg føler er viktig for min helse og trivsel - som f.eks kreative interesser, det å lese e god bok, se et tv- program jeg liker og å gå ut med venner enten på kino eller kafe / resturant - altså ting som jeg mener er viktig for min trivsel og mentale helse og dermed også for min generelle helse. Jeg burde kanskje trent litt mer kondis for denne er ikke så bra og sammen med astma og noen kg for mye, så blir jeg fort andpusten ved fysisk anstrengelse som å gå fort og gå opp tunge bakker. Men jeg HATER å jogge, og er ikke spesiellt glad i å gå tur heller, så jeg hadde bare blitt sur og grinete, sett det som et evig mas og rett og slett ikke trivdes med det om jeg skulle fyke avgårde på tur i all slags vær hver morgen før frokost eller hver kveld før leggetid- og da kan det umulig være spesiellt bra for helsen min.
Du kan kanskje finne en sport eller lignende hvor du får kondisjonstrening, men samtidig liker det du gjør?