Mange i denne sammenhenger blir et veldig relativt begrep, og målt i forhold til annen medikament bruk er bruker av HGH liten.
"Målt i forhold til annen medikamentbruk" - hvilke(t) medikament(er) tenker du på da? Sammenligner du f. eks. med bruk av statiner, har du jo rett. Sammenligner du med ikke-nukleoside reverstranskriptasehemmere, tar du jo feil.
Uten at jeg har et helt nøyaktig tall på det, er mitt inntrykk at det er noen hundre mennesker i Norge til enhver tid som bruker veksthormon på medisinsk indikasjon. (Hvor mange byggere som bruker det, vet jeg ikke, men vil tro (og håpe) at det er snakk om færre.)
De fleste som bruker veksthormon medisinsk får det på grunn av tilstand som medfører nedsatt egenproduksjon, men ikke alle. De viktigste tilstandene hvor veksthormon kan være et behandlingsalternativ, er:
*Veksthemming på grunn av nedsatt egenproduksjon
*Turners syndrom
*Kronisk nyresvikt
*I enkelte tilfeller veksthemming uten nedsatt egenproduksjon, og det er da gjerne snakk om barn som er født med lav fødselsvekt, har lave foreldre og ikke vokser normalt den første tiden
*Prader-Willis syndrom (delvirkning: bedret kroppssammensetning = mer muskler, mindre fett)
*Veksthormonmangel hos voksne, oftest på grunn av skade eller sykdom i hypofysen, gjerne godartet svulst
*Evt. andre tilstander etter vurdering
Egentlig er det litt synd i mine øyne, men helsevesenet har det med å tenke litt for mye kost/nytte i mine øyne egentlig.
Har du gode alternativer til kost/nytte-tankegangen da?
Husk at gitt begrensede midler, må man ta fra et felt for å utbedre et annet felt innen et hvilket som helst system, også helsevesenet. Hva er vel da mer fornuftig enn å ta fra felter/områder der behandlingen har tvilsom effekt og dermed lav kostnad/nytte-effekt, for å utbedre etablert effektiv behandling med høy kostnad-nytte-effekt? Altså: For å kunne hjelpe flere, bedre? Logisk etter min mening iallfall.
Her blir jo utfordringen å drive kostnadseffektivt samtidig som man opprettholder høy kvalitet på klinisk forskning, som svært sjelden er kostnadseffektiv, men likevel svært viktig for å komme et steg videre innen medisinen.
H