Utfordringen er vel kanskje også at selv uten doping er det tross alt ganske så mange som blir så store (eller sterke) i forhold til hvermannsen, at det for de fleste er et “uoppnåelig” nivå. Det er vel litt hipp som happ om selv disse personene er spesielt interesserte i å være en form for frontfigur mht å være dopingfrie selv om aldri så mange ser opp til dem. Det er vel ikke spesielt sannsynlig at de blir trodd lell….. Jeg kan uansett heller ikke se at disse har noe samfunnsansvar mht å jobbe aktivt for å forhindre at wannabes gjør gale valg for “å bli som dem”.
Jeg var der mht styrkeløftere tidligere selv jeg… Det kunne jo umulig være mulig å være så sykt mye sterkere enn meg selv når jeg visste at jeg egentlig var ganske sterk selv også. Nå var mange av dem dopet den gangen, men det største feilslutningen jeg gjorde var nok at jeg trodde alle mennesker var skrudd noenlunde likt sammen, og at dersom de bare var like muskuløse så måtte de jo rimelig nok være like sterke også. Nå lærte jeg heldigvis med tiden litt om kroppslig mekanikk, og da skjønte jeg jo at det var en viss logikk i disse forskjellene, men der og da var de så å si pr definisjon dopede. Det samme hadde jeg nok som unggutt trodd i dag også – men da med basis i uvitenhet om hvor store individuelle forskjeller det er mht slikt.
Mye det samme gjelder mht fysiske forutsetninger til å bygge muskler også. Jeg kjenner gutter i 20-åra som er i ferd med å dope seg i filler, og har gjort det i flere år, men som likevel aldri vil nå det muskulære nivået jeg selv endte på som dopingfri gymrotte. Uten doping hadde de vært betydelig magrere, men virkelig store har de rett og slett ingen mulighet til å bli.
Hvor skal da grensen gå mht om en skal vurderes som så stor eller sterk at en er en fare for samfunnet rundt seg fordi enkelte kunne tenkes å komme på gale veier for å bli som akkurat deg.
Hvilke virkemidler skal en eventuelt bruke?
Forbud mot bruk? Tja muligens, men det vil neppe løse noe av problemet. Det vil muligens, som i Sverige, gjøre at noe færre velger å stille i en konkurranse eller to i løpet av livet, men den gruppen utgjør en forsvinnende liten del av de som bruker prestasjonsfremmende midler. I Norge så er det slik at kjøp og salg er ulovlig, men om en blir stoppet av politi og de ikke finner mer enn 4000mg virkestoff på deg så får du lov til å putte det i lomma igjen – har du mer blir du anmeldt vil jeg tro. For en gjennomsnittsbruker tilsvarer en slik mengde 6-8ukers forbruk…for den nevnte karen over her kanskje et par uker…. For så vidt nokså strengt i forhold til hva folk reellt handler inn. Hovedutfordringen er vel at det ikke er ansett som et så stort problem at politiet velger å bruke de virkemidlene som måtte iverksettes for å komme de enkelte misbrukerne til livs. Det lille de legger i det går rimelig nok heller på å få tatt noen av bakmennene…men siden flyten over grensene og den innenlandske produksjonen er såpass betydelig, så virker det ikke akkurat som om de lykkes i noen grad….
Personlig er jeg som sagt redd et forbud ville hatt marginal effekt..om noen. Det eneste som kunne hjulpet er antagelig en holdningsendring som følge av god og nøktern kunnskapsformidling…eventuelt at det ble fullstendig ut å være muskuløs. Det siste tror jeg ikke kommer til å skje med det første…. Å endre holdninger vet vi alle at er en komplisert affære, og til tross for at jeg har en viss sans for ADN, så er jeg redd de har oppnådd svært lite – i hvertfall utenfor idretten der de virkelige utfordringene mht akkurat dette finnes.
Selv har jeg sansen for noe ala styrkeløftforbundets “Sterk blid og dopingfri!” selv om jeg er redd akkurat den er ineffektiv isolert sett. Mange utenfor idretten vil nok tenke som så at: “Hmmm, hvorfor er de så ivrige mht å fremme det lissom – det bare må være ugler i mosen her!” Den virkelige effekten får en nok ikke med den kampanjen før en ung og håpefull omsider melder seg inn i en styrkeløftklubb der det er en sterk antidopingholdning. Det er som kjent forsvinnende få av alle styrketrenende som melder seg inn i styrkeløft-/vektløfterforbundet…og i andre NIF-tilsluttede forbund er vel faren for å bli testet å regne som så som så….
Med mindre en får en tilsvarende aktiv holdning ala styrkeløftforbundets ute i majoriteten av landets gym, så vil en slik frase i mine øyne ha null effekt for andre enn utøvere som er “påtvunget renhet”.
Jeg trener som deg på et gym der det er kontraktfestet at en kastes ut dersom en bruker aas, men håndheves det? Eneste håndhevelsen jeg har hørt om er at en ble kastet ut fordi han angivelig hadde tilbudt varer til medlemmer der, men noen uvarslede tester har det vel knappest forekommet… (antallet er 0)
Det finnes ikke en gang gode instruktører på de fleste gym lenger. Instruktører som kunne veiledet medlemmene til fantastisk mye bedre resultater i forhold til det de oppnår med å vingle mer eller mindre målløst og intenst skravlende rundt om i lokalet. Bare der hadde en hatt en mulighet til å pode inn gode holdninger, og gitt medlemmene en bedre treningsliv. Isteden lar vi unge gutter og jenter dille rundt for seg selv uten å føle at de får den framgangen de forventet. Disse er nær sagt selvrekrutterende.....
I dagens samfunn, hvor det finnes en pille eller et silikonimplantat for alt, så skal det sannelig ikke “forbilder” til før disse menneskene kommer på gale tanker……
Nå skal jeg passe litt på hvordan jeg formulerer meg, for det er få mennesker innen treningssammenheng jeg respekterer mer enn deg Øyvind. I tillegg har du vært utrolig hjelpsom, noe jeg håper du vet at jeg setter stor pris på. Faktisk passer jo du overhodet ikke inn i "båsen" til kroppsbyggere. I vennekretsen min virker det som om folk syns kroppsbyggere er omtrent like oppegående, rent iq-messig, som en biljekk. Selv om det selvfølgelig er veldig generaliserende, ligger det vel noe bak det. Anyways: poenget er at du er unntaket som bekrefter regelen.
Jeg ser poenget ditt ift individuelle forskjeller, samt det at det er vanskelig å bli trodd hvis man skiller seg for mye ut. Jeg er likevel uenig med deg ift det å være et forbilde. Jeg forstår at man ikke har noe samfunnsmessig ansvar ift "rottene" på gymmet, hva gjelder å være pådriver for gode holdninger. Likevel mener jeg at du, og alle andre som ser eksepsjonelt bra ut over det ganske land, har muligheten til å gjøre en forskjell. Og nettopp den muligheten mener jeg dere bør benytte dere av. Det er selvfølgelig ikke et krav, men jeg kan ikke forstå at det er mye å be om. Dere har muligheten til å påvirke mange liv. Dere kan redde dem fra hele den coctailen AAS gir, bare ved å signalisere at dere tar avstand fra det. Og selvom ikke alle nødvendigvis tror dere, vil det garantert være en og annen som gjør det - og det må da være en seier i seg selv? Du kan selv forestille deg hvordan det ville vært om du fant ut at sønnen din(du har nevnt han selv, så føler ikke at jeg bryter med noe personvern her) hadde begynt med AAS fordi en(unnskyld uttrykket) tulling på gymmet fortalte han at det var en forutsetning for å bli stor. Det er ikke rare innsatsen med andre ord, for å potensielt redde en ung gutts skjebne.
Hva gjelder gener, evnen til å aktivisere antall muskelfibre osv, er jeg veldig klar over at det er store forskjeller fra person til person. Men jeg kjøper det ikke når folk som har trent i mindre enn 3 år ser ut som deg og løfter mer enn mange av de bedre styrkeløfterne her inne. Troverdigheten deres blir ikke bedre av at de ikke vil ta en debatt vedrørende fremgangen deres.....Det er dog min personlige mening, og hvis en enkelt av guttene med ekstremt fremgang lar seg dopteste månedlig i et år, og fortsatt er i like god form/bedre form, skal jeg ete i meg hvert eneste ord. Jeg tror det bare ikke før jeg får se det.
Tankene dine ift holding og treningskultur ser jeg ingen grunn til å kommentere. Der er jeg totalt enig med deg
