up and comming: skal love deg det at om du må avlive en av kattene dine noen gang vil det bli like ille/ savnet bli like stort som da du måtte avlive hunden din.
Vi måtte avlive ene katten vår for noen år siden og selv den dag i dag kan jeg få "bølger" innover meg der jeg kjenner hvor mye jeg egentlig savner ham.
uansett hvor lite eller stort dyret måtte være, har man knyttet seg til det og blitt glad i deg er det vanskelig å ta farvel ( savner t.o.m hetterotten vi hadde da jeg var liten jeg). Men det er endel av prisen man må betale ved å ha/ bli glad i/ knyttet til dyr...man vet at de har begrenset med levetid og at man en dag må ta farvel. Men med all den gleden de bringer ( iaf gjør mine katter det for meg) er det verdt det!
Slux: Hmmm kjipt å være allergisk....hehe du får hive ut "samboen" da og få en katt istedet...hihi!
Det kan jo være at det går greit likevel da - hvis han ikke er superallergisk.
Både BB og jeg er egentlig litt allergisk mot katter nemlig, men det går helt fint så lenge kattene ikke ligger og kneker oppi sengen hele natten.'
Merker sjelden noe til den allergien egentlig, med mindre jeg selv er litt ekstra trøtt/ immunforsvaret ellers skarnter og borsett fra en konstant små tett nese....uansett ingenting som ikke lar se fikse med litt allergi tabeletter!
BB var nå forresten mer allergisk mot katter før, men nå går det greit
Så det er ikke sikkert alt håp er ute om at du kan få deg en liten kattepus! Det er iaf nok av dem som trenger et hjem - stakkers små.
Du kan jo prøve å være "fosterhjem" for en og se om det går? ( midlertidig omplasseringshjem).
