Metall og kristendom er i utgangspunktet ikke selvmotsigende men mange forbinder metall kun med hedninger og satanister.
Også satanister tar mye fra kristendommen, satan kommer fra akkurat kristendommen, det som skiller kristne og satanister er om de tilber det gode eller onde i Bibelen.
Mnjah, skeptisk.
Litt av poenget med satanisme er å
ikke tilbe noe som gud. Satanister er jevnt over skeptiske til flokkmentaliteten og undertrykkelsen som følger med organisert religion. Satanisme handler heller ikke om ondskap. Satanisme handler i bunn og grunn om å oppnå størst mulig lykke for seg selv uten å føle skam. Det man hører om "satanister" som ofrer småbarn eller andre mennesker er like representativt for "ekte" satanisme som pedofile prester er representativt for "ekte" kristendom.
En satanist vil gjerne søke guden i seg selv. En satanist vil forkaste og forakte normer og verdier som handler om å sette andre foran seg selv, dersom han ikke selv ønsker det. Han vil ikke være beskjeden, men si klart fra om sine evner og kapasiteter. Han vil ikke ikke akseptere at han må være middelmådig for å bli akseptert, og han vil ikke føle ubehag ved å være alene blandt mange, for han føler intet fellesskap med den viljeløse massen.
Satanisten tror på kjærlighet, men han tror ikke på kristendommens ubetingede kjærlighet til alle mennesker. Denne kjærligheten er like verdiløs som deltakermedaljer i turløp. Satanisten tror på den kjærlighet som springer ut over tid, av personlige egenskaper, handlinger og ord. Er det ondskap? jeg tror ikke det.
For de som trenger ytterligere avklaring av begrepet, og hjelp til å skille mellom "mediaskapte satanister" og "ekte" satanister, vil jeg anbefale "Den Sataniske Bibel" av Anton Szandor LaVey.
