Hørte her om dagen at den spanske syklisten var tatt, og at det var clenbuterol han var huket på, og stusset egentlig litt på hvorfor i all verden han ble tatt for akkurat det stoffet.
Ikke bygger det muskler (på annet enn hester og slikt) og ikke pigger det deg opp heller. Det er jo en asmamedisin, så jeg antok jo at det var knyttet til mer åpne luftveier og slikt.....men kunne heller ikke skjønne at det ikke fantes andre vel så gode preparater for det bruket.... Vil tro at han ikke har astma, så om han var tett i nesa så ville jo otrivin-comp gjort like god nytte lissom hehe
Søkte alikevel på nettet og fant:
http://www.teamradioshack.us/clenbuterol-and-cycling-112/ ...reine brukeranmodningen
Når det henger sammen på denne måten, så er i grunn ikke fyren stort mer moralsk fordervet enn en og annen skiløpere som beleilig nok bruker diverse astmamedisiner...lovlig - det var vel noe slikt denne polske skiløperkvinnen sa for et par år siden også....om en norsk skiløperkvinne, men som i nasjonalistisk ånd ikke ble tatt nådig opp av norske medier.....og idrettledere. Kom ikke her og kom her og beskyld oss for å gjøre noe uredelig!
Ikke for det altså - jeg tror egentlig spanjolen har sluppet svært så billig unna, så han får bare skylde på uflaks mht å i det hele tatt bli tatt for noe som helst. Det tror nå i hvertfall jeg!
Til det innledende spørsmålet, så må jeg si at jeg er litt ambivalent til det med straffetiden, men at jeg synes to år er en grei middelvei.
Om en var litt kategorisk så kunne en si at det ikke burde vært noen tilgivelse om en ble tatt. Livstid utestengelse altså.
På den annen side så er jo idrett på det beste en sunn og fin aktivitet, så det beste hadde vel vært om personen ble ført rett inn i den igjen, men i nye og riktige rammer.
Det siste ville jo i praksis ikke medført noen reell straff, og det må man jo få, så da ender jeg opp på de to årene for min del. De fleste føler vel ikke veldig for å gjennoppta akkurat den idretten igjen når straffen er sonet, så ofte ender det jo med videre fravær fra idretten.
I bunn og grunn handler det vel om hvor medmennesklig og tilgivende idretten selv ønsker å være, for "forbrytelsen" i seg selv er jo på mange måter ganske minimal sammenlignet med virkelige forbrytelser. Det er vel knappest noe en ville få en bot for en gang ute i det ekte samfunnet, men all den tid idretten har et regelverk, så bør en jo frykte en eller annen sanksjon dersom en bryter det.