Kommentar til dette med acidose:
Som Baahh skriver, vil acidose si al blodet har en pH på under 7,35 (normalverdi 7,35-7,45). Er pH over 7,45, kalles det alkalose. pH-målinger i urinen er mer usikre enn pH-måling i blod - pH-måling i blod må imidlertid gjøres via en arteriell blodprøve (fra pulsåre), og analyseres av en avansert maskin, og må derfor gjøres på sykehus eller spesialistsenter.
Det finnes to typer acidose:
*Respiratorisk acidose, som skyldes lungesvikt. Ved lungesvikt får du ikke pustet ut CO2 godt nok, og økt CO2 gjør blodet surt.
*Metabolsk acidose, som kan skyldes mange ting: Forgiftninger (f. eks. med organiske syrer, som metanol (omdannes til maursyre i kroppen)), sukkersyke (ketoacidose på grunn av høyt blodsukker og påfølgende høye ketonnivåer i blodet), alvorlige sykdommer som kan gi laktacidose, dvs. at vevene får så dårlig oksygentilførsel at de overproduserer melkesyre, som gjør blodet surt. En reversibel laktacidose får du ved utholdenhetstrening med "oksygengjeld" - du "får melkesyre".
Tilsvarende har vi respiratorisk alkalose ("overpusting"/hyperventilasjon) og metabolsk alkalose (tap av syre, f. eks. tap av magesyre ved mye oppkast).
I vår diskusjon er det
metabolsk acidose vi snakker om, da vi snakker om
lungefriske mennesker.
For å
kompensere acidose, har vi flere såkalte
buffersystemer, som motvirker pH-svingninger ved å ta opp og avgi protoner (syre). Det viktigste systemet er allerede nevnt: CO2/HCO3-/H2CO3-systemet eller bikarbonatsystemet. Blir blodet for surt, kompenserer lungene ved å puste ut CO2, og det gjør de ved å puste raskere og dypere. Videre har vi fosfatbuffersystemet og bufring via enkelte vannløselige proteiner.
Det er overbelastning av fosfatbuffersystemet vi er redde for når vi snakker om høyt proteininntak (svake syrer - aminosyrer), da dette fører til økt kalsiumutskillelse, og kalsiumet taes hovedsakelig fra beinvev, som i teorien kan medføre osteoporose. Dette kan motvirkes ved inntak av svake baser fra flere vegetabilske kilder (grønnsaker, frukt), samt kalsiumtilskudd.
Noen egentlig
acidose, dvs. pH i blod under 7,35, er det imidlertid neppe stor fare for,
da bikarbonatbufferen alene vil kunne motvirke dette. (Man får da heller ikke tungpust ved høyt proteininntak.
.) En viss belastning på buffersystemene kan det imidlertid være fare for ved veldig høyt proteininntak, og derfor er det viktig å måle buffer-status (HCO3 og "base excess") samtidig som man måler pH-verdien, for å få noe ut av en slik blodrøve. Lav HCO3 og base excess indikerer at bikarbonatbufferen er delvis brukt opp, som igjen vil indikere overbelastning av fosfatbufferen.
Tja, acidosis henger sammen med veldig mange sykdommer
I nesten alle tilfeller er det
sykdommen som fører til acidose, ikke omvendt. Acidose (særlig laktacidose) er et dårlig prognostisk tegn ved alvorlig sykdom.
Spør du meg har dette med acidosis blitt en lite "hype" egentlig.
I forhold til proteininntak er jeg tilbøyelig til å være enig, iallfall ut ifra den basalforståelsen jeg har av emnet og studiene jeg har sett på temaet proteininntak-acidose. Begrepet "acidose" og "utarming av buffersystemer" brukes om hverandre, selv om de til dels har forskjellig innhold. Selv om egentlig acidose (og dennes potensielle konsekvenser) neppe er et problem i denne sammenhengen, er det all grunn til å være føre var på dette med buffere ved et
svært høyt proteininntak, ved å ta litt kalsiumtilskudd samt spise mye (basiske) grønnsaker og frukt, som det også er mange andre helsemessige grunner til å spise mye av.
Til slutt når det gjelder osteoporose: En som trener markløft regelmessig, får ikke osteoporose!
Tung styrketrening stimulerer beinnydannelse mer enn noe annet, inkl. kalsiumtilskudd!
H
