Du har et poeng der, spesielt med tanke på at et innvandrerparti kan forventes å ha en mer homogen velgermasse. På den måten kan man vel på en måte si at man blir et offer for eget demokrati og valgfriheten, men spørsmålet er vel om dette før eller siden er uunngåelig uansett.
Det som bekymrer meg er at dette kanskje vil autorisere og legitimere religion, slik som vi nesten fikk en liten smakebit på nå nylig, og hvis det er noe verden virkelig trenger så er det mindre dogmer og mer utdanning. Det bringer meg selvsagt inn på en annen tanke, nemlig utdanningsnivået blant enkelte grupper innvandrere som er noe lavere enn befolkningen forøvrig. Dette er et kontroversielt tema, og spesielt blant politikere er det naturligvis ubehagelig å kanskje måtte stryke en potensiell velgermasse mot hårene.
Marerittet er jo om et samfunn degenerer kunnskapsmessig, selv om det kanskje kan føre til høyere betaling til ingeniører.
Blah.. back to work.
Jeg er ganske sikker på at du tar feil når du skriver at et innvandrerparti vil ha en mer homogen velgermasse enn andre partier. Innvandrere i Norge er pr. definisjon folk som ikke er født i Norge, og disse spenner fra Sverige til Somalia til Spania til Chile til Kina. Dette siste partiet er et reint ekspakistanerparti som knapt en eneste europeisk eller søramerikans innvandrer kunne tenke seg å stemme på. Denne typen parier vil aldri bli store i Norge. Til det er norske innvandrere for hetrogene.
Problemet er ikke innvandrerenes antall eller homogenitet. Problemet er storsamfunnets ettergivenhet overfor overtro og religiøs, etnisk intensiv og kulturelt intensiv ideologi. Her har venstresida latt seg lure med på et prosjekt som har lite med sosialisme og absolutt ingenting med marxisme å gjøre. Det er svært likt den situasjonen som var på femtitallet og sekstitallet når Israel ble diskutert. Praktisk talt alle i Norge følte seg forpliktet til å støtte det sionistiske prosjektet, noe som var en stor tabbe. Den propagandaen som sionistene brukte den gangen, brukes av konservative muslimer nå.
Jeg har sett liknende utspill fra katolikker også. Det var en fyr som skrev en kronikk i Klassekampen der han hevdet at et flertall av arbeidsfolk i Norge vil være katolikker om 20-30 år på grunn av stor arbeidsinnvandring fra bl.a. Polen. Han hevdet derfor at Norge likegodt bør begynne å føye seg etter pavekirka først som sist. Denne fyren er antagelig en livsfjern drømmer, men norsk opinion (særlig venstresida) er generelt alt for ettergivende overfor denslags. Dels er vi for ettergivende overfor reaksjonær ideologi, og dels er vi for ettergivende overfor overtro og irrasjonalitet i disse Snåsakaill-tider.