Ikke at jeg har peiling, men dette er vel adn sine tester. Så kommer vel wada? sine tester ved internasjonale konkurranser osv...så de beste ligger nok på et sånt antall konkurransetester utenfor Norge inkludert.
Ellers er det forsåvidt et godt tegn at antall tester går ned, det har ofte en sammenheng med at Adn har tatt en haug med tester som er negative (altså at utøverne får et godt rykte) og derfor kanskje kan testes 6 istedetfor 8 ganger uanmeldt på et år i tillegg til konkurransesting. I styrkeløftsnorge tror jeg faktisk det er langt større sjangs på å ta dopingsyndere om man tester de som ligger under eliten ifht eliten....antidopingholdningene i norgestoppen i styrkeløft er veldig sterke sånn som jeg kjenner miljøet og jeg er ikke i tvil om at hvis noen hadde hatt mistanke til hverandre hadde adn fått vite det på timen (ikke at jeg mener at man skal teste kun på mistanke sånn sett, men er lettere å gjemme seg bort i et system som støtter dopet - ala finske langrennslandslaget for 10+ år siden).
Dette er jeg helt enig i, og det var i grunn det jeg mente når jeg skreiv at holdningsarbeidet kanskje er det viktigste - og i hvertfall langt viktigere enn antall tester.
100-150 tester er jo egentlig veldig få tester fordelt på alle norske styrkeløftere uansett om de i snitt testes hyppigere enn i en del andre idretter, men når en i løpet av de siste vel 20 årene har greid å bygge opp en generell antidopingholdning blandt det store flertall av utøvere så har nok det en langt mer preventiv effekt ("Lillebror ser deg, og Lillebror har gode holdninger!").
Testene er ikke uviktige..det viser seg...men slik jeg ser det så er hovedeffekten av dem mest av alt at det ytterligere forhindrer at det får lov til å gro frem en annen og mer liberal holdning til å bruke ting på forbudslistene.
Akkurat i denne sammenheng tror jeg forsåvidt at det faktisk er en styrke at styrkeløft er en relativt lite miljø - der "alle kjenner alle"..i hvertfall de som er verdt å nevne. Tysting/varsling har jo et dårlig rykte, og det kan fort føre til forsuring av miljøet om enkelte blir noe paranoide, men jeg tror nå uansett de som har rent mel i posen finner det greit at de testes en gang for mye enn at en utøver med ureint mel i posen ikke testes fordi noen var redd for å "såre" noen.