Nå må du slutte å blande meg inn i dine sexfantasier!!! Hør etter nå, det kommer aldri til å skje!!!
Hun husket ikke når det begynte, når hun merket det første gangen. Seinere tenkte hun nok at det allerede hadde vart en stund da hun ble bevisst og klar over at det var der. Det var en slags dyp og nagende uro, en rastløshet som ikke hadde vært der før. Når hun var alene, kunne hun av og til føle at noen sto bak henne og stirret henne i nakken. Til å begynne med hadde hun snudd seg og sett etter, men etterhvert hadde hun prøvd å riste den kilende følelsen av seg, og trassig fortsatt med sine daglige gjøremål.
Etter hvert følte hun at disse glimtene av snikende uhygge ble hyggpigere og sterkere når hun var på nettet. For en uke eller deromkring hadde hun vært på treningsforum.no og kikket innom noe som ble kalt utskjellingstråden. Hun mente å huske at vinden utenfor vinduene hadde økt i styrke da hun hadde begynt å lese i utskjellingstråden, men hun var ikke sikker.
Den neste dagene syntes hun at tegneseriefiguren Hulken hadde dukket opp merkelig ofte som vedlegg i e-post, i youtube-klipp og i animerte reklamebannere i nettavisene. Hun forsto ikke hvorfor det gjorde henne urolig, men urolig og engstelig var ganske visst det hun ble. Så en kveld hadde hun gått inn på utskjellingstråden igjen, og kjent et lite, men skarpt sjokk da hun så Hulken som avater til en av tråddeltakerene. Hun bladde litt opp og ned i tråden, og leste flere av innleggene. Så kikket hun på Hulk-avataren igjen. Nå virket det som om den stirret direkte på henne. Hun beveget litt på hodet, og de små, stikkende øynene lot til å følge etter henne. Et gufs av kulde strømmet ned over ryggen hennes, og hun skrudde brått av datamaskinen. Hun måtte smile av seg selv, og tenkte at det er rart hvordan barndommens mørkredde fantasier kommer tilbake igjen når man er alene på kveldstid. Forresten burde hun snart skifte harddisk. Den harddisken hun hadde nå, hadde begynt å gi fra seg en merkelig snerrende lyd i det siste.
Hun fant senga etter midnatt, slukket lyset og la seg til å sove. Brått satte hun seg opp i sengen, og stirret med store øyne mot skapet. Hun mente å ha hørt en lav snerring fra skapet, den samme snerringen som hun hadde hørt da hun slo av datamaskinen. Hun ble sittende i sengen lenge, helt stiv mens hun holdt pusten. Men hun hørte ingenting mer, og la seg langsomt ned i sengen igjen, lukket øynene og gled inn i en døs. Med ett åpnet hun øynene igjen, brått og intenst. Hun hadde hørt snerringen igjen, denne gangen fra et sted under sengen. Hun prøvde å lytte der hun lå helt stiv og stille i mørket, men nå begynte hjerteslagene å hamre i ørene hennes, og gjorde det vanskelig å høre noe. Hun hadde en fornemmelse av at hun merket en hes, langsom pust der nede under sengen, og det gjorde henne kvalm og svimmel. Med en voldsom viljemobilisering brøt hun transen, og bestemte seg for å reise seg og slå på taklyset.
Hun la hånden på kanten av sengen,
og ble grepet hardt om håndleddet av en kald, klam, grønn hånd med lange mørke hår og krumme, knudrete klør. Opp og fram over kanten av sengen kom deretter et ansikt så grufullt at det totalt paralyserte alle tanker om kamp eller flukt. Munnen hadde ujevne, spisse, brunaktige tenner, og neseborene var vendt framover, nærmest som på et kranium. Verst av alt var øynene. De var store og vasne, med blårøde blodårer på kryss og tvers. Pupillene var kullsvarte, og ikke større en knappenålshoder. De lyste av en ufattelig ondskap, blodtørst og vilje til å ødelegge alt liv.
Ansiktet kom nærmere. Pupillene boret seg inn i hennes, og kjentes som glødende strikkepinner som stakk like inn i hjernen hennes. Og tennene ... tennene ...
----------------------
Beistet slikket seg om munnen og rapet fornøyd. Jammen ble det middag i dag også.