Men den energien/krafta drakta skubber skuldrene frem med må jo ha komt fra ett sted, og jo flinkere en er til å la energi gå over i drakta jo mer presser en. Likt for alle.
Ja, den kommer fra stillingsenergien som oppstår når man senker stanga nedover. Den krafta har ingenting med uttøverens egen kraftproduksjon å gjøre.
Desto flinkere en er til å utnytte utstyret, desto mer løfter man. Slik sett stemmer det at dette er likt for alle, men det er ikke poenget. Poenget er hvilke egenskaper vi vil at den løfteren som vinner en konkurranse skal ha. Styrkeløft handler for meg om å måle styrken til atletene. Ergo skal den som er sterkest vinne, ikke den som er flinkest til å få flest mulig kilo på en kondomdrakt som ikke har noe med rein styrke å gjøre.
Se for eksempel på Olaf Dahl. Han har løfta 305 i bøy uten utstyr, kanskje han også har løftet mer, men jeg vet ihvertfall at han har gjort 305 på trening da det ligger en video på youtube der han gjør dette. Han er en av de som ikke får så veldig mye på utstyret så han har vel rundt 350-360 i stevnepers i knebøy (pluss/minus 10 kg, husker ikke nøyaktig). På den andre siden har vi den unge og lovende svensken Magnus Önerud. Ut i fra hans loggbok så var han god for rundt 260/270 i rawbøy i en periode da han klarte hele 391 kg med utstyr. Han er altså svakere enn Olaf Dahl men får likevel et høyere tall på stevnet fordi han er flinkere til å utnytte utstyret. For meg bryter dette med hva styrkeløft handler om; nemlig å måle rein styrke. Olaf Dahl taper jo denne konkurransen mot Magnus selv om han er sterkere. Greit nok Magnus er flinkere til å utnytte utstyret, men er det virkelig det vi vil at styrkeløft skal handle om? Det vil ihvertfall ikke jeg.