 Visning av honnrposter for toxic
|
|
Sider: 1 ... 7 8
|
|
106
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: Boksing/Vale Tudo
|
19. mai 2005, 01:21
|
Dette innlegget skrev jeg på kampforum.com og ser at det kanskje kan være litt oppklarende om jeg paster den inn her.
Mixed Martial Arts
Hva er Mixed Martial Arts? (MMA)
Jeg ser at det har vært en tendens til manglende kunnskap om hva begrepet MMA egentlig betyr/er. Jeg tenkte jeg skulle lage denne oppklaringstråden slik at dere som lurer forhåpentligvis blir litt klokere på begrepet etter å ha lest dette.
For å forstå hva MMA er må man nesten skru tiden litt tilbake og se hvilken betydning begrepet har og har hatt. Selv om det vi kaller Mixed Martial Arts har en lang historie, er det fortsatt ikke helt korrekt å kalle utviklingen Mixed Martial Arts. November 1993 var tidspunktet for en revolusjon i kampsportverden, Mixed Martial Arts gjorde sitt innrykk; men, som nevnt i tideligere tråder er det feil å referere til denne perioden som Mixed Martial Arts begynnelse. UFC var i begynnelsen en (fri) hvor ulike stilarter kunne konkurrere for å teste seg selv og sin stilart. Rammeformen fikk navnet NHB (No Holds Barred) som er på mange måter en Amerikansk oversettelse av Vale Tudo som igjen betyr ”Anything Goes”. NHB var ingen stilart, men en rammeform der utøvere av ulike stilarter konkurrerte uten regler. Enkelte stilarter hevdet seg bedre – eller mye bedre enn andre stilarter – og dette gav grobunn for en utvikling.
Utviklingen begynte med at stående utøvere fort fant ut at de hadde lite å stille opp mot wrestlere og grapplere, noe som automatisk satte i gang en krysstreningstendens. De krysset stilarter og litt etter litt ble det vanlig at utøverne hadde treningsbakgrunn i tre hoveddeler. De tre hoveddelene består av Striking, Wrestling og Grappling. Den mest effektive strikinga bestod av allerede effektiviserte stående stilarter som boksing, kickboksing og thaiboksing. Wrestlinga bestod av gresk romersk bryting, freestyle wrestling og litt judo. Grapplinga bestod hovedsakelig av Brasiliansk Jiu Jutsu, men også Sambo og Judo.
Utviklingen skjedde med lynfart og rundt 1997 ble det vanligere å bruke begrepet Mixed Martial Arts, både om utøverne og den nyskapende sporten. Mixed Martial Arts er egentlig ikke en stilart i samme rammeform som de tradisjonelle stilartene vi ser i dag, men en slags åpen kampform der en hovedsakelig trener mot konkurranse, men også selvforsvar.
Da begrepet MMA fikk medfart kan også sies å spores tilbake til UFC sin kommersielle gjenkomst i 2001. NHB var for lenge siden et utdatert uttrykk, så man lette etter et politisk korrekt uttrykk som representerte UFC som en sanksjonert sport på lik linje med for eksempel boksing og ikke en ”dødsgalla” som noen likte å kalle det. MMA var et passende uttrykk som allerede var akseptert av kampsportsamfunnet og ble raskt populært.
Hvis for eksempel en Taekwondo artist i dag velger å delta i en MMA konkurranse gjør det ham fortsatt ikke til en MMAer. Han er en Taekwondo artist som velger å fighte under MMA regler, på samme måte som en ren bokser kanskje vil velge å fighte i Karate konkurranser. Man kaller ham ikke karateka av den grunn, men en bokser som fighter i et karate stevne. Nå skal det sies at man kun kan ha suksess i MMA i dag ved å være MMAer. Grunnen til dette er rett og slett at MMA er den mest komplette treningen i disse rammer. Alt annet vil være utilstrekkelig – selv rene Brasilianske Jiu Jutsu utøvere har ikke lenger så mye å hente i MMA i dag (I motsetning til de tideligste årene der Brasilianske Jiu Jutsu utøvere tok hjem alle trofeer – rett og slett grunnet at man undervurderte bakkekamp.) Jeg leste i et annet innlegg her at fightere som Yoshida, Leko, Gracie osv var single stilartsutøvere som fightet under MMA regler, men det er veldig feil. Yoshida er ikke lenger en Judoka i MMA sammenheng, men har en Judoka bakgrunn. Yoshida trener i likhet med Gracie og Leko i MMA rammeform. Han trener thaiboksing, bryting og brasiliansk Jiu Jutsu. Dette gjør ham ikke til en Judoka i MMA sammenheng, men en MMAer.
Videre vil jeg også klare litt opp rundt begreper vale tudo, shootfighting, Mixed Fight, Free Fight osv. Vale Tudo er et brasiliansk uttrykk, men har blitt adoptert inn i dagens begreper. Vale Tudo i dag er den mest ekstreme MMA rammeformen man har. Reglene er så å si uforandret fra 1993, dvs de eneste ”basisreglene” er ingen angrep mot øynene og ingen biting. Man kan godt kalle seg en Vale Tudo fighter, men det blir også litt feil om man ikke utelukkende fighter Vale Tudo. Jeg vil for eksempel ikke kalle Jakob Løvstad en Vale Tudo fighter, men en MMAer som også fighter under Vale Tudo rammer.
Shootfighting derimot er også et gammelt begrep som har blitt adoptert/integrert. Shoot betyr ”ekte” på japansk (eller noe i den duren) og har sin opprinnelse i noen japanske pro wrestlere som ville utvikle en ny ”publikumsstilart”. De begynte å proklamere med at fightene var ”ekte”, altså ikke pro-wrestling og utviklet en stilart som på mange måter kan ligne på mma. De første Shootkampene var veldig restrikte og reglene lignet mye på kyokushinkai stående regler kombinert med brasiliansk JJ regler på bakken. Altså fullkontakt mot kroppen stående uten slag mot hodet kombinert med grappling på bakken. Etter at NHB gjorde sitt inntog ble også den japanske shootfightinga påvirket. Shootfightere som Ken Shamrock gjorde det bra i NHB rammer, men fant ut at han kunne gjøre det mye bedre om han endret på treningsrammene. Bakkekampen ble mye mer påvirket av Brasiliansk Jiu Jutsu og man begynte å bruke mer og mer slag mot hodet stående. Ettersom blant annet Ken Shamrock gikk over til å bli en MMAer ble shootfighting et uttrykk på en mildere form for MMA. Shootfighting er i dag et uttrykk brukt under MMA sin kappe, der konkurranse reglene er mer regelbundet enn de tradisjonelle MMA reglene. Eksempelvis er det ikke vanlig med slag på bakken i Shootfighting og er det slag, så er det utelukkende mot kroppen og ikke hodet.
Begreper som Free Fight, Mixed Fight osv er egentlig bare synonymer på MMA kamper, men er sjeldent brukt av utøverne selv.
Det som kjennertegner konkurranserettet MMA i korte begreper er effektiv trening bestående av mye fullkontakt, teknikker som er utprøvd i ”rammefrie” omgivelser, konkurranserettet trening, dedikerte utøvere, effektive teknikker, målretthet, selvforsvar og en sport.
MMA er i dag en flytende stilart som ikke har faste rammer eller teknikker. Selv om de fleste forbinder MMA utøvere med konkurrerende utøvere på et elite nivå er faktisk de fleste MMA utøvere ikke konkurrerende. Det finnes uttallige klubber rundt om i verden og det er kun en liten andel som konkurrerer på profesjonelt nivå. Det er fullt mulig å trene MMA uten å måtte være på et elitenivå, man styrer tempoet selv og de aller fleste klubber (med unntak av proff klubbene) er bestående av alle mulige mennesker som representerer befolkningen generelt. (Eksempelvis er de fleste av MMA utøverne på dette forumet - med unntak av Thomas Hytten og Jakob Løvstad - ikke konkurrerende i MMA rammer) |
| Honnr gitt av : doido, 19. mai 2005, 02:50
|
|
|
107
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: har høyde noe å si
|
04. mai 2005, 17:08
|
Martial Artist: er du varm i trusa?
Gjennomsnittshøyden på verdens beste stående fightere er på over 190.
Peter Aerts, Ernesto Hoost, Bonjasky, Lebanner, Ignashov osv osv er alle over 190 og flere av dem over 195. I tungvekt har man en kjempefordel i stående fighting om man er høy!
Og i MMA er gjennomsnittshøyden også mer over enn under 190 i tungvekt.
Nogueira: 190høy, 105kg
Fedor: 183 høy, 106kg
Sergei kharitonov: 193 høy, 100kg
Heath Herring: 193 høy, 113kg
gan Mcgee: 208 høy, 118kg
Tim Sylvia (tideligere UFC HW champ) 203 høy, 118kg
Wes Sims: 206 høy, 116 kg
Frank Mir: 185 høy, 109kg
Andrei Arlovski: 193 høy, 109kg
Wesley Correira: 190 høy, 118kg
Josh barnett: 190høy, 113kg
Cro Cop: 188høy, 97kg
Aleks Emelianenko: 198høy, 125kg
Semmy Schilt: 211høy, 116kg
Ogawa: 193 høy, 115kg
Nå har jeg nevnt verdens beste tungvektere m.f i MMA, den mest rene fighter sporten man har idag og i k-1 er snittet enda høyere så jeg foreslår at Martial Artist holder KJEFT for de argumentene han kommer med røper at han overhodet ikke har NOE som helst peil på fighting. Apropos boksing: det har vært flere tungvektschampins over 190 enn under 190! |
| Honnr gitt av : Espen Leon, 04. mai 2005, 17:26
|
|
|
108
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: har høyde noe å si
|
04. mai 2005, 17:08
|
Martial Artist: er du varm i trusa?
Gjennomsnittshøyden på verdens beste stående fightere er på over 190.
Peter Aerts, Ernesto Hoost, Bonjasky, Lebanner, Ignashov osv osv er alle over 190 og flere av dem over 195. I tungvekt har man en kjempefordel i stående fighting om man er høy!
Og i MMA er gjennomsnittshøyden også mer over enn under 190 i tungvekt.
Nogueira: 190høy, 105kg
Fedor: 183 høy, 106kg
Sergei kharitonov: 193 høy, 100kg
Heath Herring: 193 høy, 113kg
gan Mcgee: 208 høy, 118kg
Tim Sylvia (tideligere UFC HW champ) 203 høy, 118kg
Wes Sims: 206 høy, 116 kg
Frank Mir: 185 høy, 109kg
Andrei Arlovski: 193 høy, 109kg
Wesley Correira: 190 høy, 118kg
Josh barnett: 190høy, 113kg
Cro Cop: 188høy, 97kg
Aleks Emelianenko: 198høy, 125kg
Semmy Schilt: 211høy, 116kg
Ogawa: 193 høy, 115kg
Nå har jeg nevnt verdens beste tungvektere m.f i MMA, den mest rene fighter sporten man har idag og i k-1 er snittet enda høyere så jeg foreslår at Martial Artist holder KJEFT for de argumentene han kommer med røper at han overhodet ikke har NOE som helst peil på fighting. Apropos boksing: det har vært flere tungvektschampins over 190 enn under 190! |
| Honnr gitt av : Påltergeist, 04. mai 2005, 17:23
|
|
|
109
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: hva bør jeg velge av kampsport
|
06. mai 2004, 14:11
|
Hva en skal med styrke??? ER du heilt på trynet eller? Det går fint å vinne en gatekamp med TKD ettersom Stilen er litt annerledes fra sted til sted...Du drar kanskje det du har sett på stevner og tkd generelt under ett...men du tar feil...En som trener TKD kan også bruke stor styrke som faktor for å komme seirende utav en slåsskamp, å sei at TKD ville gjort noken DÅRLIGARE det er jo som å drite på trynet til en purk!
Styrke er en positiv faktor i en gatekamp, men er ingen faktor for å bli en vellykket TKD utøver. En TKD utøver med stryke vil selvsagt være en TKD utøver uten styrke overlegen i en gatekamp, men det har derimot ingenting med at styrke forbedrer teknikken i TKD å gjøre. Jeg har studert flere TKD klubber og selv om det er mange lokale variasjoner bygger de alle på samme prinsipper, et håpløst prinsipp i en gatekamp.
Hvis du tror at du ved hjelp av TKD har en fordel i en gatekamp kommer du til å drite deg kraftig ut.
Som Hardgainer sier har jeg sett uttalige NHB behind door matches mellom ulike mennesker med ulike bakgrunner. En kamerat av meg veier 60 kg og har trent brasjutsu under et år. Han tappet ut en tkd norgesmester på 42 sekunder og han veide nesten 90 kg. Dette er bare et av mange eksempler og selv om ikke det i seg selv beviser noe, så forteller det litt om hva sannheten er.
Open you eyes or get hit! |
| Honnr gitt av : KjeXz, 16. mars 2005, 19:48
|
|
|
110
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: Slåssing på byen?
|
18. november 2004, 17:16
|
Generelt: Ja, man ser en økende tedens i grov vold, også nå på alle arenaer, som feks skoler. Volden er mer dominerende for de yngre, da andre løsninger ofte blir brakt av bane i mangel på moden fornuft. Dette er en skummel utvikling!
Slår man en person så han faller i asfalten og dør så er det selvfølgelig du som er drapsmannen. Det er ikke asfalten som må stille i rettsalen. Jeg trenger ikke forklare deg at det ikke er det jeg mener, Eskimo!
poenget er det at slaget i seg selv, altså kontakten mellom neve og hode, ikke er dødlig. Konsekvensen av dette, altså at man faller i bakken, kan være dødlig. MEN, Selv da er sjansene vesentlig liten for at man dør av skadene man pådrar seg i fallet.
Når man slår en annen person, så er det viktig å ta slike forutsetninger. Har man ingen mulighet så sørg for at man ender opp på en gressmatte etc. Jeg oppfordrer alle til å komme seg vekk, men å be en person løpe er alltid en enkel løsning for den som rådgir. I dagens samfunn, spesiellt blant ungdommer, er det ikke alltid bare å løpe. Løper man den ene dagen, blir man innhentet den andre. volden har nådd dørstokken hos de fleste, det er en skummel utvikling, men samtidig ser jeg denne unge innskriverens bekymring.
Mitt råd til deg er ikke å gjemme deg hver gang han du har problemer med dukker opp. Hvis at du ikke bryr deg om han, han er luft for deg. Om dette har vært et problem lenge og jeg vet hvordan forholdene er i ungdomsmiljøer, har jobbet med med mye vanskeligstilte ungdom, så prøv å forsone deg med ham. Si at du ikker er interessert i å høre på dritten og at du heller vil komme overens med ham.
men aldri la noen skade deg! et sted går grensen for hva man skal finne seg i. Tro meg, ikke legg opp til bråk, men den dagen han går over grensen så er det din fulle rett å forsvare deg selv.
samtidig betyr kameratskap mye når man er i din alder. Sørg for at du har gode venner som stiller opp for deg. Man er så mye sterkere sammen med venner enn alene.
Og sist mens ikke minst, hvis ikke dette tar slutt på en eller annen måte så er du nødt til å kontakte skole/politi etc. Selv om det kanskje ikke hjelper har du iallefall det formelle på din side, du har vist intiativ til å prøve å stoppe denne konflikten.
|
| Honnr gitt av : Big T, 18. november 2004, 17:34
|
|
|
111
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: Slåssing på byen?
|
10. november 2004, 18:10
|
Til alle som sier at de unngår bråk: Bra for dere!
Idag kommer jeg aldri i bråk, men det var annerledes når jeg var yngre.
Jeg var høy, kjekk og blond he he. Og så kledde jeg meg pent. Jeg var også populær blant damene. Jeg ble lett lagt merke til og jeg kom ofte i bråk.
Samtidig, når jeg var yngre, så hadde jeg et større temperament og en mindre helhetlig forståelse av situasjonen. Idag så beholder jeg roen og svelger stoltheten om det er nødvendig.
Jeg skjønner hva du prater om Big T.
Mitt tips til deg er først å jobbe med psyken din. Desto bedre psyke du får desto mindre sjans er det for at du kommer opp i bråk. Vit hvordan det er å ta imot slag. Ble bedre på å slå selv. (Boksing). Tren også bryting eller en annen grappling form slik at du både blir sterkere i kroppen og har bedre kontroll om kampen går til bakken.
Og sørg for å ha gode venner. Gode venner backer deg alltid opp!
Sist, men ikke minst:
Den som fortalte at han ikke hadde hatt problemer med utlendinger, men med fulle nrodmenn. Grunnen er nok at du ubevisst unngår situasjoner der utlendinger er innblandet. En full nordmann derimot er du tøff nok til å svare eller sette deg opp imot. Det er mange nordmenn som bråker også, men sjansen for at du blir banket på en god gammel måte er mye større med en nordmann enn med en sterotypisk gjengnordmann (som oftest består av "nye nordmenn) som mest sannsynlig vil skjære hjertet ditt ut med kniv.
Vi har fått en ny kultur og personlig unngår jeg bråk til det ytterste pr dags dato. man vet aldri hvem som har kniv eller hvem som ikke stopper og slå. Idag kan jeg helt fint gå forbi de værste gjengene med utlendinger uten å oppleve en eneste kommentar, når jeg var tenåring ble jeg ofte utsatt for uprovosert nestenangrep (og hadde jeg ikke klart å komme meg unna, hadde jeg kanskje ikke hatt hender til å skrive med idag)
Og til alle som er redd for å nevne utlendinger i en tekst i frykt for å bli kalt rasister. Drit i det. Jeg finnes ikke rasistisk, men jeg har vokst opp i storbyer i dagens Norge og sett hva som foregår. Det er ikke til å putte under en dør at mange av våre nye landsmenn som er i "gjenger" har en kvalmendes voldskultur en ikke finner igjen 20 år tilbake i "gamle Norge" med etniske nordmenn
Og sossen på 18 fra vestkanten er den som kanskje kjenner det best på kroppen.
Uansett, når du blir eldre, større og mer selvsikker vil mye av det du beskriver som trakkassering forsvinne for godt. Det er som oftest unge utlendinger som står for den meste av "utlendingsbråken", heldigvis vokser mange opp og blir menn:) |
| Honnr gitt av : Musa, 16. november 2004, 15:36
|
|
|
112
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: Slåssing på byen?
|
10. november 2004, 18:10
|
Til alle som sier at de unngår bråk: Bra for dere!
Idag kommer jeg aldri i bråk, men det var annerledes når jeg var yngre.
Jeg var høy, kjekk og blond he he. Og så kledde jeg meg pent. Jeg var også populær blant damene. Jeg ble lett lagt merke til og jeg kom ofte i bråk.
Samtidig, når jeg var yngre, så hadde jeg et større temperament og en mindre helhetlig forståelse av situasjonen. Idag så beholder jeg roen og svelger stoltheten om det er nødvendig.
Jeg skjønner hva du prater om Big T.
Mitt tips til deg er først å jobbe med psyken din. Desto bedre psyke du får desto mindre sjans er det for at du kommer opp i bråk. Vit hvordan det er å ta imot slag. Ble bedre på å slå selv. (Boksing). Tren også bryting eller en annen grappling form slik at du både blir sterkere i kroppen og har bedre kontroll om kampen går til bakken.
Og sørg for å ha gode venner. Gode venner backer deg alltid opp!
Sist, men ikke minst:
Den som fortalte at han ikke hadde hatt problemer med utlendinger, men med fulle nrodmenn. Grunnen er nok at du ubevisst unngår situasjoner der utlendinger er innblandet. En full nordmann derimot er du tøff nok til å svare eller sette deg opp imot. Det er mange nordmenn som bråker også, men sjansen for at du blir banket på en god gammel måte er mye større med en nordmann enn med en sterotypisk gjengnordmann (som oftest består av "nye nordmenn) som mest sannsynlig vil skjære hjertet ditt ut med kniv.
Vi har fått en ny kultur og personlig unngår jeg bråk til det ytterste pr dags dato. man vet aldri hvem som har kniv eller hvem som ikke stopper og slå. Idag kan jeg helt fint gå forbi de værste gjengene med utlendinger uten å oppleve en eneste kommentar, når jeg var tenåring ble jeg ofte utsatt for uprovosert nestenangrep (og hadde jeg ikke klart å komme meg unna, hadde jeg kanskje ikke hatt hender til å skrive med idag)
Og til alle som er redd for å nevne utlendinger i en tekst i frykt for å bli kalt rasister. Drit i det. Jeg finnes ikke rasistisk, men jeg har vokst opp i storbyer i dagens Norge og sett hva som foregår. Det er ikke til å putte under en dør at mange av våre nye landsmenn som er i "gjenger" har en kvalmendes voldskultur en ikke finner igjen 20 år tilbake i "gamle Norge" med etniske nordmenn
Og sossen på 18 fra vestkanten er den som kanskje kjenner det best på kroppen.
Uansett, når du blir eldre, større og mer selvsikker vil mye av det du beskriver som trakkassering forsvinne for godt. Det er som oftest unge utlendinger som står for den meste av "utlendingsbråken", heldigvis vokser mange opp og blir menn:) |
| Honnr gitt av : Germ, 16. november 2004, 15:23
|
|
|
113
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: hva bør jeg velge av kampsport
|
10. mai 2004, 11:24
|
Matsutatsu Oyama (grunnleggeren av Kyokushinkai karate) vant mot grunnleggeren av Thai boxing. Vel lære man mye piss i Karate, trukke det 
Jeg vet ikke hvor du har kildene dine fra, men jeg kan gi deg historien bak dette utsagnet.
Etter som Mas Oyama erklærte sin karatestilart (kyokushinkai) som den hardeste og mest effektive ble det store opptøyer i østen. På den tiden hadde de flest interne konkurranser i hver stilart, men etter disse utsagnene mottok mas oyama flere utfordringer fra ulike stilarter. Thaiboksing, som til da hadde vært først i alt, var en av de stilartene som utfordret mas oyamas nye karate stilart. Mas Oyama sendte sin beste utøver (husker ikke navnet hans) for å møte thaibokser championen. De fightet tre ganger og Mas Oyamas læregutt vant to av tre. Dette ble etterfulgt med flere konkurranser der Mas Oyama sine elever stakk av med flesteparten av seierene.
Mas Oyama fightet ikke selv!
Grunnen til at Kyokushinkai var så effektivt på den tiden var at de hadde færre stive teknikker og gikk alltid fullkontakt med bare never mot hodet. Etter som årene gikk ble endel elementer fjernet og Mas Oyama ble mer opptatt av de "stivtekniske" aspektene som kata og teknisk kumite. Slag mot ansiktet ble fjernet og ettertilhvert ble også mye av de effektive elementene med knær fjernet. (En japaner omkom desverre i ringen på slutten av åtti tallet etter møtet med et kne av dolph lundgren, etter denne hendelsen ble det ikke lenger lov til å gripe i hodet/hår når man kneet et person).
Kyokushinkai karate ble offer for en konservasjonering av denne en gang effektive stand up arten. Mas Oyama gikk bort fra mange av sine tideligere prinsipper og etter hans død ble Kyokushinkai splittet i to. Mange interne stridigheter førte til at Kyokushinkai mistet sin dominans i karate miljøet og de to ulike partene (Kyokushin og Kyokushinkai) startet å endre på en del av teknikkene etter hva de trodde mas oyama ville ha gjort.
Samtidig har Thaiboksing utviklet seg i motsatt retning. Fra å være en mye roligere og "showteknisk" sport har den vestlige Thaiboksingen blitt mer effektiv og brutal. Og ikke minst, mer tekniskeffektiv. Man kan fortsatt idag se mange thaikamper hvor man ser motstanderene bevisst gå inn i en clinch og bruke "showknær" (høre lange knær mot kroppen for at det skal se penest ut for publikum). Shootfighting er en av de stilartene som har utviklet mye av thaiboksingen og tatt de effektive elementene.
Så idag er Kyokushinkai kun rester av hva det en gang var. Mye av effekten er borte, ikke minst av at de for lenge siden fjernet slag mot ansiktet. ingen kyokushinkai utøvere vil lenger delta organisert for stilarten deres i "open turneringer" men lever på den en gang prestisjefylte storheten. de hevder at de er den hardeste og mest effektive kampsporten.
De har rett i en ting. De var en effektiv stand up sport. Idag er de den hardeste karate stilarten, men langt i fra effektiv sammenlignet med andre stand up stil arter som moderne thaiboksing feks.
Håper dette bidrar til å klarne synet ditt litt rundt kyokushinkai. Jeg har selv trent kyokushinkai i seks år og har mye igjen for det når det kommer til spark og knær, men hele grunnposisjonen og boksestilen har det vært tungt å endre pga av det har lagt seg i instiktet fra tiden i kyo. En kamerat av meg trente kyo i ti år og så dro han til australia hvor han blant annet trente med Sam Greco og han sa at kyokushinkai sin stand up er vinklet tungvint og at det er lite han har fått med seg derifra i forhold til feks thaiboksingen han senere begynte å trene.
Det som er så synd når man begynner å trene kyo er at man gjør det vanskelig for seg selv når man senere skal konvertere til en mer effektiv stilart!! |
| Honnr gitt av : Perfect.Element, 21. juni 2004, 15:01
|
|
|
114
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: shaolin magi
|
06. juni 2004, 20:00
|
For å verifisere en slik sannhet er det utrolig mange elementer som skal være på plass. Det blir som å argumentere med at fallskjermhopping vil gjøre en bra fotballspiller. Det er ingenting som kan brukes til å motbevise utsagnet, men enhver fotballspiller vet det at for å bli god i fotball må man trene fotball.
Jeg har trent endel kampsporter selv og deltatt i mange ulike seminarer og kurser. I tillegg til dette har jeg vanvittig mye materiale i form av filmmateriale/bilder, bøker og brev/tekster. Jeg har pratet med mange proffesjonelle utøvere fra mange land. Alt jeg ser og hører støtter opp under utsagnet mitt, men jeg kan fortsatt ikke bevise det før jeg kan verifisere at det vil være sånn for alltid. Men jeg kan forsvare det med at utsagnet er tilnærmet sannheten i form av realistiske og virkelighetsnære observasjoner og kartlegging av tema.
Man må nesten ha intelligens til å kunne innse fakta på området. Veldig mange har det som trengs, men de har enda ikke fått en "oppvåkning". I kameratgjengen min har ulike skikkelser vært dyrket opp gjennom barndommen: nevner: Bruce Lee, karate kid, steven segael, Van damme osv osv med sporter som aikido, karate, tkd osv osv.
Jeg var den første som begynte å stille meg selv spørsmål om disse utøverenes og sportenes realistisk troverdighet. Selv om alt er overdrevet på film var det ingen som IKKE trodde at overnevnte IKKE hadde peiling. Ettertilhvert begynte jeg å utforske innen treningsmuligheter og så store mengder med filmmateriale og dokumentarer pluss at jeg leste mye om selvforsvar og kampsport.
Mistanken min ble bekreftet, jeg forsto sammenhenger. Politi som ofte er i konfrontasjoner bruker jo enkle teknikker for å få kontroll? enkle armlåser, er det alt som skal til? Etter til hvert skjønte jeg at alt handlet om posisjonering og kunnskap om å posisjonere seg i forhold til å utøve teknikker.
Jeg leste mye om Gracie familiens kamp i brazil for å bevise at nettopp en liten mann kan nesten ta hvem som helst bare han kan sloss på bakken. Alle tøffe streethfightere dukket opp for å ta utfordringen men dro hjem igjen med hodet nede. Hvorfor innså de realismen på nytt i moderne tid og ingen andre steder enn der? HVorfor var det EN familie som på den tiden utviklet et system som var effektivt når det fantes tusenvis av andre systemer som var milevis unna? Ingen var i nærheten engang (tradisjonell japansk jiu-jitsu og judo var jo det, men brasjutsu har jo sitt opphav der)
Stiller man seg selv mange nok spørsmål får man tilslutt noen svar. Jeg fikk alle de svarene jeg trengte og jeg begynte å innse effekten og illusjonen. Det vet jeg du også gjør når jeg leser innleggene dine her inne, forskjellen er at du er mer akseptabel ovenfor tradisjonelle stilarter. Det er ikke jeg, for de utøves utifra gale prinsipper. Man proklamerer med selvforsvarssystemer som ikke har noe med selvforsvar å gjøre, det er rett og slett SVINDEL!
Den dagen jeg oppsøker en TMA klubb som sier det at her lærer man ikke selvforsvar, man blir ikke god til å sloss, man kan ikke forsvare seg noe bedre i en konfrontasjon fordi man går her, men man trener, holder seg sunn og frisk, havner i et bra miljø og får venner og får historie og får kultur (bla bla), da tar jeg av meg hatten og bukker dypt. Hvor mange TMA klubber vet du om som gjøre noe sånt 
Jeg har forståelse for annen manns interesse, men da får han faen meg interessere seg utifra rette prinsipper. Som en kamerat av meg som trener TKD, han spytter på sporten som noe som helst form for selvforsvar, men det hjelper ham å bruke tiden til noe nyttig som å trene, dessuten sier han at karma sutra har fått helt nye betydninger : . TKD er som YOGA sier han, man blir myk og bedre i senga 
men det er også det. Han har goså fortalt meg at han tror selv han ville hatt mindre sjans å forsvare seg etter at han begynte på tkd fordi det har påvirket ham i den grad at noe har inlemmet seg i instinkter. Han har tideligere trent kickboksing og sier at han selv er en dårligere kickbokser nå, for sparkene mister kraft. Men han er heller ikke lenger ute etter å ble en god kickbokser, så det er greit for ham, selv om det irriterer ham å diskutere med instruktørene som mener at TKD er selvforsvar!!
Jeg VET med 110% sikkerhet at det jeg sier er 99% riktig. En gåte er alltid uløselig til siste bit, men man kan se hovedlinjene. Mitt mål er å få folk til å innse hva som er hva og la effekt være effekt og illusjon være illusjon.
Det blir som å fortelle en unge at en tryllekunstner ikke bruker magi men illusjoner for å trylle bort ting. Han lurer oss. Nei sier ungen, han kan jo magi......
|
| Honnr gitt av : Påltergeist, 06. juni 2004, 21:55
|
|
|
115
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: Vold eller kampsport?
|
01. juni 2004, 16:39
|
At kampsport er så fascinerende skyldes sammensatte årsaker. Det er litt for sent på kvelden til at jeg orker å skrive noe langt essay om dette, men jeg kan jo nevne følgende punkter:
* Fysiske utfordringer. Å bedrive kampsport på høyt nivå krever en veldig perfeksjonert og allsidig fysikk. Styrke, eksplosivitet, smidighet, utholdenhet, smertetoleranse, reaksjonsevne, bevegelighet, koordinasjon...nær sagt alt. Likeledes har man veldig stor fysisk gevinst av å trene kampsport, uansett nivå.
* Mentale utfordringer. Det er svært lite som gir det samme "kicket" som å konfrontere en motstander, vel vitende om at tap er uløselig knyttet til å få juling. Strukturalisering, sosial integrasjon og sivilisering har gjort at de fleste av oss har mistet kontakt med overlevelsesinstinktet. Dette kan, i stor grad, stimuleres gjennom å trene/konkurrere i kampsport.
Kampsport innebærer muligheten til å håndtere ypperste form for stress, men likevel ha en viss kontroll over faremomentet (regler, dommere osv). Hvor ellers får man testet sin mentale tøffhet, innenfor sofistikerte former?
* Kunsterisk aspekt. Enhver form for kamp kan analyseres, og en kan la seg fascinere over tekniske, fysiske og mentale bragder utført av kampens aktører. Kampsport har et vitenskapelig snev over seg; da det handler om å kunne overgå sine motstandere, fysisk, taktisk, teknisk og mentalt; samt hvordan man oppnår dette. I Norge, hvor kjønnsrollene handler om et gjennomfemininisert mannsideal, er det vanlig å betrakte enhver for for kampsport som primitiv. Dette er trangsynt, og neglisjerer at kamper i enhver form alltid har fascinert mennesket.
* Sosial stimuli. Paradoksalt nok er sparring og andre konkurranseformer en ypperlig måte å danne, teste og bevare vennskap på. I en klubb er det som regel internaliserte normer, som gjør at medlemmene lærer å respektere hverandre. Selv om miljøet er konkurransesentrert, gir det grobunn for samhold.
vakkert å lese ugleguffen, du har virkelig gjort leksa di, kunne ikke formulert det bedre selv!!
*Honnør* |
| Honnr gitt av : Påltergeist, 02. juni 2004, 17:52
|
|
|
116
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: shaolin magi
|
01. juni 2004, 16:56
|
man kunne blåst på en av de munkene og så hadde kampen vært ferdig
uansett, man kan fokusere energifelter i kroppen til visse deler, men dette krever stor kroppskontroll og ro. Men effekten av dette er kanskje tusen ganger mindre enn hva tv og historier vil fremstille. Man oppnår en liten effekt etter et par minutters "oppladning" og thats it. Jeg har sett en feit amerikaner blitt kjørt over av flere pickup'er, det var hans greie og det var mer imponerende samtidig som han ikke benyttet seg av noen chi kraft.
Anyways: Det er mye hokus pokus: spydene er sløve, kjeppene er råtne og knekker lett osv osv....det er ikke noe mer imponerende enn det man kan anta. De er akrobater med en stor indre ro. De kombinerer filosofien med kampsporten. Det å lære å forsvare seg derimot er bare bullshit. Man blir bedre til å forsvare seg med to timer pianospilling enn et år i et jævla tempel. 
Uansett, for opplevelsen og det ekstensielle spørsmålets skyld så er det spennende. Resten er bare vas  |
| Honnr gitt av : Jubalong Hoppstokk, 01. juni 2004, 18:35
|
|
|
