Hjelp etter spiseforstyrrelse

[Nann-Rosita]

Trådstarter bør kontakte : Capio ANorexi Senter i fredrikstad , som er et senter for ungdommer med spiseforstyrrelser. Dette senteret er meget bra, og har på lik linje med Modum Bad veldig høy "friskmeldingsprosent"


Nann

[Adelia]

Trådstarter bør kontakte : Capio ANorexi Senter i fredrikstad , som er et senter for ungdommer med spiseforstyrrelser. Dette senteret er meget bra, og har på lik linje med Modum Bad veldig høy "friskmeldingsprosent"


Nann

Åh, vet du; nå begynner jeg å bli litt småirritert på at du skal fortelle meg hva som er best for meg å gjøre. Er du utdannet psykolog?
Jeg har tatt opp skolegangen min igjen, og skal nå faktisk FULLFØRE den. Da kan jeg ikke legges inn. Dessuten har jeg vært innlagt tidligere, og ble bare verre av det! Jeg vet jeg er syk, men SÅ syk er jeg ikke

[Nann-Rosita]

Åh, vet du; nå begynner jeg å bli litt småirritert på at du skal fortelle meg hva som er best for meg å gjøre. Er du utdannet psykolog?
Jeg har tatt opp skolegangen min igjen, og skal nå faktisk FULLFØRE den. Da kan jeg ikke legges inn. Dessuten har jeg vært innlagt tidligere, og ble bare verre av det! Jeg vet jeg er syk, men SÅ syk er jeg ikke

Nei , absolutt IKKE utdannet psykolog, men sitter faktisk å irriterer meg over at du ikke klarer få inn det man sier til deg.

Og forresten; Man trenger ikke legges inn på dette senteret  men de har FAGPERSONELL som kan hjelpe deg uten at du får den " terapifølelsen" som du ikke liker.

[Adelia]

Nei , absolutt IKKE utdannet psykolog, men sitter faktisk å irriterer meg over at du ikke klarer få inn det man sier til deg.

Og forresten; Man trenger ikke legges inn på dette senteret  men de har FAGPERSONELL som kan hjelpe deg uten at du får den " terapifølelsen" som du ikke liker.

Men nå har jeg da ikke kommet med noen utspill som tilsier at jeg ikke hører..   

Ok, men om ikke innleggelse er nødvendig, så skal jeg ta og sjekke det ut 
Tenkte også på å ta kontat med spiseforstyrrelsesteamet i kommunen

[Nann-Rosita]

Men nå har jeg da ikke kommet med noen utspill som tilsier at jeg ikke hører..  

Ok, men om ikke innleggelse er nødvendig, så skal jeg ta og sjekke det ut 
Tenkte også på å ta kontat med spiseforstyrrelsesteamet i kommunen

Spiseforstyrrelsesteamet i kommunen ( spesielt oslo ) er ikke så bra hører jeg.
Et par venninner av min datter er inne i det systemet og de får bare høre at de skal spise.
( ene jenta fikk høre at hun hadde spiseforstyrrelse pga hun var "morens veldresserte puddel".. håpløs kommentar av en fagperson)

Capio og Modum bad har mange helgeseminarer og kurs, samt at man ikke alltid trenger innleggelse .
De kan ofte henvise til andre leger/spesialister, som igjen kan hjelpe uten denne " terapisesjonen" som mange vegrer seg for .
Vet at foreningen for spiseforstyrrelser også har oversikt over gruppeterapi/møter, med "sponsorsystem " ala AA , slik at man kan ha en fast person å forholde seg til ..

Prøv ! Håper du blir frisk

[Fleksnes]

Tror noen av dere at det hjelper å hisse seg opp på Adelia? Virker nesten sånn, utrolig at dere presterer å bli provosert.

[sterkestesomfinns]

Spiseforstyrrelsesteamet i kommunen ( spesielt oslo ) er ikke så bra hører jeg.
Et par venninner av min datter er inne i det systemet og de får bare høre at de skal spise.
( ene jenta fikk høre at hun hadde spiseforstyrrelse pga hun var "morens veldresserte puddel".. håpløs kommentar av en fagperson)

Capio og Modum bad har mange helgeseminarer og kurs, samt at man ikke alltid trenger innleggelse .
De kan ofte henvise til andre leger/spesialister, som igjen kan hjelpe uten denne " terapisesjonen" som mange vegrer seg for .
Vet at foreningen for spiseforstyrrelser også har oversikt over gruppeterapi/møter, med "sponsorsystem " ala AA , slik at man kan ha en fast person å forholde seg til ..

Prøv ! Håper du blir frisk

Hva som faktisk blir sagt og hva mottaker tar innover seg kan ofte i slike sammenhenger oppfattes ulikt. Og jeg er personlig svært forsiktig med hva jeg sier til mennesker med spiseforstyrrelse, nettopp av den grunn
Capio er etter hva jeg vet privat og man må betale alt selv. Ved Modum kan man søke opphold via fastlegen. Ullevål sykehus har også et eget team, og vet at unge jenter har fått hjelp der. Uansett så er dette av psykisk art og komplekst, går ikke an å bare si "spis og vær glad". Jeg håper at Adelia og andre som lider under dette, klarer å få hjelp, snakk med en god venn/familie og ha en av dem med deg til lege. Ikke tro at du fikser dette alene!

[Nann-Rosita]

Hva som faktisk blir sagt og hva mottaker tar innover seg kan ofte i slike sammenhenger oppfattes ulikt. Og jeg er personlig svært forsiktig med hva jeg sier til mennesker med spiseforstyrrelse, nettopp av den grunn
Capio er etter hva jeg vet privat og man må betale alt selv. Ved Modum kan man søke opphold via fastlegen. Ullevål sykehus har også et eget team, og vet at unge jenter har fått hjelp der. Uansett så er dette av psykisk art og komplekst, går ikke an å bare si "spis og vær glad". Jeg håper at Adelia og andre som lider under dette, klarer å få hjelp, snakk med en god venn/familie og ha en av dem med deg til lege. Ikke tro at du fikser dette alene!

Capio er privat , men dekkes av offentlige etter refusjonsavtale med trygdekontor.
Dette etter henvisning fra lege , disse hadde også det med helgeseminarer/bolker, slik at man ikke trenger legges inn ( selv om dette for noen kan være det beste) .

Enig i at man skal være forsiktig med hva man sier, og det" du må spise jente"-mentaliteten kan ofte gi større press, og enda mer trøkk på "nå skal jeg faen meg vise dem at JEG har kontroll" fra den som har spiseproblemer.
Desverre ser man ofte at de med spiseproblemer ofte tar det som en "seier" når folk kommenterer at de er tynne, for det er ofte et resultat av straff/kontroll/belønning for hardt arbeid.

De fleste ( som trådestarter også sier ) kan det være utløp for helt andre problemer, og grunnene er mange, og svært forskjellige.
Noen jenter/gutter ( ja fler og fler kommer til behandling for spiseforstyrrelser fra gutter også ) blir trigget av overgrep, voldtekt , utrygge familieforhold, mobbing .. You Name it. Og det er sikkert ikke lett å være fagmenneske innen disse heller.

Kusinen min er 186 høy og veide vel omlag 39 kilo da hun ble lagt inn ( mener huske det var så lavt) , og hun ble rett og slett ødelagt.
Menstruasjonen var borte i mange år, og fettmangelen første til ødelagt hormonnivå, slik at hun hadde store problemer med å få barn. Hun eide rett og slett nesten ingen østogren i kroppen sin.
i tillegg kom da problemer som endometriose, dårlige tenner ( fikk bulimi etter at hun ble "frisk fra" anorexia) , hudproblemer ( huden mangler bindevevsproduksjon og gir derfor stygge sammenvoksninger/arr ) og mye annet.
Itillegg er både nyrer, bekken og indre organer skadet.

Og jeg blir så eitrende forbanna år jeg leser om Statens handlingplan mot fedme, og overvekt , og all fokuset ligger på vekt .
hva med å flytte fokuset til normal kost, sunne barn og ungdom og heller gjøre ting anderledes ?
Hva med å fokusere på en sunn helse og indre , med TRYGGHET , så kanskje dette ville vært et steg videre ..
Ikke vet jeg.. Man blir bare som mor og kvinne litt oppgitt .

Nann

[Adelia]

Hva som faktisk blir sagt og hva mottaker tar innover seg kan ofte i slike sammenhenger oppfattes ulikt. Og jeg er personlig svært forsiktig med hva jeg sier til mennesker med spiseforstyrrelse, nettopp av den grunn
Capio er etter hva jeg vet privat og man må betale alt selv. Ved Modum kan man søke opphold via fastlegen. Ullevål sykehus har også et eget team, og vet at unge jenter har fått hjelp der. Uansett så er dette av psykisk art og komplekst, går ikke an å bare si "spis og vær glad". Jeg håper at Adelia og andre som lider under dette, klarer å få hjelp, snakk med en god venn/familie og ha en av dem med deg til lege. Ikke tro at du fikser dette alene!

Jeg er faktisk i behandling på RASP(regional avd. for spiseforstyrrelser) på Ullevål nå.

[Spartacus]

 *hurra* ... bra det er noen som ikke skjønte at jeg prøve å få henne til å tenke selv, og heller gulper opp igjen det som allerede er sagt og som ikke er tatt til følge 


Dere burde ha skjønt hvordan det står til, men allikevel klarer dere ikke holde dere unna og fortsetter å gulpe opp samme skvipet på nytt og på nytt     

[ingakrokstad]

Hei.

Jeg har nå tatt en liten titt på denne tråden, som handler om ei jente med spiseforstyrrelser. Ei jente som ønsker å bli frisk, og som har kommet et godt steg i riktig retning. Desverre er det flere steg å ta før veien er fullført.

Det er mange som har gitt både gode og dårlige kommentarer i forhold til denne diskusjonen.
Folk ber denne jenta som å spiser så hun sprekker, og å slutte med treningen. Men folkens, tror dere virkelig at dette er løsningen på en spiseforstyrrelse som dette? NEI.
Riktig nok er vi inne på en spiseforstyrrelse som i høyeste grad kan defineres som ortoreksi, men dette gjør ikke saken enklere. For en person med spiseforstyrrelser er det ikke lett å bare kutte ut treningen for så å stappe i seg masse mat (etc  vektøkning). Denne situasjonen vil for de fleste gi tap av kontroll og kan muligens forverre hele situasjonen.

Jeg ønsker at folk skal passe på hva de sier, og ikke ty til setningen "du trenger særiøst hjelp, gå å få hjelp nå." Dersom dere leser hva denne tråden handler om, skjønner dere kanskje at denne jenta prøver å søke hjelp AKKURAT nå. Hun prøver å søke hjelp av OSS.

Jeg har vært gjennom det du beskriver på den første siden, og det er godt å være ferdig med det. Heldigvis gikk det ikke lang tid før jeg skjønte hva som skjedde med meg og kroppen min.
Så dersom du som har opprettet denne tråden ønsker å snakke med noen som vet hva det dreier seg om, ta kontakt med meg er du snill!

Du stilte blandt annet en del spørsmål på den første siden om diverse. Dette gjaldt blandt annet symptomer og mensen.

- Det er sant sånn som folk sier at du må legge på deg dersom du ønsker å ha tilbake mensen, men det dreier seg ikke bare om det. Når du går i et kaloriunderskudd per dag vil mensen etterhvert trekke seg tilbake. Det betyr i prinsippet at kroppen din vil kvitte seg med mensen nesten uavhengig av om du taper mye vekt eller ikke. Poenget er at den ikke fungerer på grunn av at du spiser for lite.

- Du nevner mange symptomer på det jeg vil kalle "anortorexi", en god blanding av anorexi og ortorexi. Du trener ikke lengre fordi det er morsomt, men fordi du MÅ, og du blir veldig sliten av det. Jeg hadde akkurat de samme symptomene når jeg lå i kaloriunderskudd, var litt for tynn og trente. Men jeg klarte ikke å trene på langt nær så mye som det du gjør nå.
Du må jobbe med å kvitte deg med "sunnheten" (som du kanskje prøver å oppnå fordi du lider av det jeg kaller "perfektdattersyndromet", eller "perfektpikesyndrome", som gjelder for folk som er perfeksjonister i alt, og som ikke tar til takke med mindre enn den beste "karakteren".)
Du trenger å vite at det du gjør er usunt, og at man ikke trenger å spise "sunt" og trene hver dag. Du trenger også hvile...

- Du nevner din stadige dårlige samvittighet, og din stadige angst mot overspising. Det som skjer når du sliter med spiseforstyrrelser sånn som du gjør, er at du blir redd for all mat. All mat gir dårlig samvittighet. Du hindrer deg selv i å spise den maten du egentlig trenger, og når du sprekker på grunn av at kroppen din er så i underskudd, tror du at dette er overspising. Alt du ikke planlegger å spise er for deg overspising. Dersom du hadde sett nøye rundt deg, er det faktisk slik de fleste av oss fungerer når vi fungerer "normalt" i forhold til mat. Vi tar litt her og der, og har ikke problemer med å ta godis fra skapet dersom det finnes noe. Du må bare si til deg selv at dette er normalt, at kroppen ønsker denne maten, og at det ikke er overspising. Henger du deg mye opp i dette med overspising, kan du ende i en ond sirkel der du begynner å fråtse for alvor.

- Vil nevne at dersom du holder deg i et kaloriunderskudd i løpet av et par dager til et par uker, vil du ende opp med å sprekke i "overspising". Det er derfor bedre å regne ut hva kroppen trenger, for så å få det i seg hver dag i stedet. I alle fall som en begynnelse til deg som sliter med spiseforstyrrelser. Da slipper du eventuelle opplevelser som gir deg dårlig samvittighet, og som gjør at du blir enda strengere med deg selv.

Spørr deg selv om det er dette du ønsker for resten av livet? Vil du virkelig leve sånn som dette? Fanget i en kropp som er sliten? Ønsker du ikke å nyte en avslappende kveld med din kjære med vin og sjokolade i framtiden? Og ikke minst, ønsker du deg ikke barn?

Jeg synes du bør lage deg en liste der du skriver opp alle de negative konsekvensene av det som skjer med deg nå, og de negative kosekvensene som vil komme seinere i livet dersom du fortsetter sånn. Til slutt bør du skrive pent opp hvilke posetive konsekvenser det vil få for deg dersom du blir frisk. Da bør du blandt annet skrive opp alle de tingene du ikke kan gjøre nå fordi du ikke har samvittighet til det.
Du trenger også noen å snakke med. Ikke nødvendigvis noen som har spiseforstyrrelser selv (da dette kan være med å forverre sykdommen pga at man må overgå hverandre) men en person du stoler på og har det gøy med. For den viktigste medisinen som er mot denne helvettes sykdommen er at du har det bra og trives i livet ditt. Når du har det bra, vil spiseforstyrrelsen etterhvert slippe tak også.

Et sted må du nesten begynne, og da synes jeg at du kan begynne med å si at du skal bli frisk fordi du fortjener å ha det godt, og ikke minst fordi at _du skal klare det_ Jeg har i alle fall troa på deg.

Men som sagt, dersom du trenger noen å prate med må du gjerne ta kontakt med meg.

[stallion]

Tror at dette problemet er mye mer komplisert enn vi her kan hjelpe henne med. Mener at det er feil fora for henne å søke hjelp i.

Har vært en del slike tråder her tidligere også, samme person?

Fellestrekk som går igjen er nok at råd som blir gitt ikke tas til følge.

Får bare håpe at vedkommende blir frisk, skjønt frisk fra en slik sykdom blir man aldri, det vil alltid være i bakhodet... Men å kontrollere det og å leve med det, det går ann.

Uansett er man sin egen lykkes smed, og vil man oppnå noe her i livet, uansett på hvilket område, så må det jobbes.

Fagpersonell med spesialkompetanse på slike problemer som trådstarter har, er nok de eneste som er kompetente til å hjelpe henne.

Det er langt mellom teori og praksis, men bare det at trådstarter ikke evner  å se på bildet hun la inn av seg selv tidligere at hun har seriøse problemer, vitner om psykiske forstyrrelser.

Hun mener bestemt hun ikke er skrapet, dvs. tynn/markert.

Hun ser ut som et skjelett med litt hud. Det er det hun ser ut som.

Tittelen "hjelp etter spiseforstyrrelse" er ergo helt på viddene. Hun sitter midt oppe i problemet. Og har en haug med vrangforestillinger.

Dette er ikke snudd på en dag, det kan ta år, kanskje vil hun slite med det resten av livet.

Poenget er at det er opp til henne selv å ta tak i det.

[Adelia]

Tror at dette problemet er mye mer komplisert enn vi her kan hjelpe henne med. Mener at det er feil fora for henne å søke hjelp i.

Har vært en del slike tråder her tidligere også, samme person?

Fellestrekk som går igjen er nok at råd som blir gitt ikke tas til følge.

Får bare håpe at vedkommende blir frisk, skjønt frisk fra en slik sykdom blir man aldri, det vil alltid være i bakhodet... Men å kontrollere det og å leve med det, det går ann.

Uansett er man sin egen lykkes smed, og vil man oppnå noe her i livet, uansett på hvilket område, så må det jobbes.

Fagpersonell med spesialkompetanse på slike problemer som trådstarter har, er nok de eneste som er kompetente til å hjelpe henne.

Det er langt mellom teori og praksis, men bare det at trådstarter ikke evner  å se på bildet hun la inn av seg selv tidligere at hun har seriøse problemer, vitner om psykiske forstyrrelser.

Hun mener bestemt hun ikke er skrapet, dvs. tynn/markert.

Hun ser ut som et skjelett med litt hud. Det er det hun ser ut som.

Tittelen "hjelp etter spiseforstyrrelse" er ergo helt på viddene. Hun sitter midt oppe i problemet. Og har en haug med vrangforestillinger.

Dette er ikke snudd på en dag, det kan ta år, kanskje vil hun slite med det resten av livet.

Poenget er at det er opp til henne selv å ta tak i det.

At du kan sitte der og dømme meg og stille diagnoser på meg etter en tråd på internett er ganske utrolig.

[bjørn`]

At du kan sitte der og dømme meg og stille diagnoser på meg etter en tråd på internett er ganske utrolig.

Du tar jo ikke til deg hva vi sier til deg, du ser jo ikke at du har 0 fett på kroppen, og du vil ikke spise mer, så du har nok spiseforstyrrelser.

Oppsøk fagfolk, du.

[ingakrokstad]

Så dumme kan folk faktisk være at de klarer å slenge så mye dritt om et tema de har null peiling på. Utrolig. Jeg tror at denne jenta vet at hun er tynn, og at hun prøver nok å gjøre noe med det. Så vidt jeg oppfatta det så er hun allerede til oppfølging av fagfolk?

Men jeg stiller meg enig i at dette er helt feil forum for henne. En person som sitter midt i en spiseforstyrrelse bør under ingen omstendighet havne på sider som omhandler verken deffing eller trening, dette vil bare trigge spiseforstyrrelsen videre.