Teorier om kosthold kommer og går. Lenge har fett vært den store synderen, for ikke å snakke om mettet fett. Fremdeles henger mye av denne tankegangen igjen, selv om det er gjort forskning som viser f.eks. at melkefett har positive virkninger og ikke fører til hjertesykdommer som man før har antatt. Man har gjort undersøkelser blant primitive folkegrupper som spiser "tradisjonell mat", altså slik mat de har spist i tusner av år; Fisk, melk, grønnsaker osv. Dette kostholdet har bestått av mer fett og mindre karbohydrater enn dagens kosthold, men disse menneskene har vært fri for de livsstilsykdommene som vi sliter med i dag.
Å si at karbohydrater fører til sykdom er å ta det et skritt lenger. Jeg mener man ikke kan si det generelt om karbohydrater. Raffinerte karbohydrater som sukker, hvitt mel osv. kan føre til sykdom som f.eks. diabetes. Dessuten er det lite næring i dette. Det mange i tillegg ikke tenker på er at "urbefolkningen" behandlet karbohydratene slik at de ble lettere å fordøye. Når de laget brød, laget de surdeigsbrød. Surdeigen (bakteriene) gjør brødet (karbohydratene) mer fordøyelige. Surdeig eller spiring nøytraliserer også antibeitestoffer som hindrer næringsopptak. Andre karbohydrater som ris og bønner ble gjerne bløtet, spiret eller gjæret før de spiste det for å gjøre det mer fordøyelig. Her tror jeg vi har mye å lære, og den vanlige nordmann trenger å få mer fett og proteiner inn i kostholdet sitt og mindre raffinerte karbohydrater og tungt fordøyelige karbohydrater som f.eks. grovbrød og soya.
Når det gjelder fett, lærer vi av folkegrupper som eskimoene at et kosthold med mye fett ikke fører til hjertesykdommer, men derimot god helse. Det kan godt hende at vårt levesett og våre kuers levesett gjør at fettet i oppdrettsdyr ikke er så bra som fettet i "frie" dyr. Vi vet f.eks. at det er mye mindre omega-3 i "oppdrettsegg" framfor egg fra høner som spiser fra naturen. Det er mye mindre CLA og fettløselige vitaminer i "oppdrettsmelk" enn melk fra gressende kuer.