 Visning av honnrposter for Danvil
|
|
Sider: 12
|
|
1
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: Tekst for motivasjon :)
|
22. juni 2006, 09:42
|
Finnes det en norsk versjon av denne historien? Leste hele nå, men forsto ikke den første halvdelen.. 
Kjeder meg på jobb, så hvorfor ikke...er for det meste direkte oversatt, med litt fornorsking her og der, og sikkert langt fra perfekt:
“Hva jobber du med for tiden, da?” Spurte Ola meg. Vi sitter I en sofa på et av disse kjedelige familietreffene, du vet, typen der man skal prøve å være hyggelig mot slektninger du aldri ser med unntak av lengre ferier og begravelser. Jeg tror Ola er min kones svogers tremenning eller noe sånt.
“Jeg er assisterende editør og skribent for Testosterone Magazine”, svarer jeg. Ola ser på meg med et blankt uttrykk i ansiktet, som om jeg skulle ha fortalt at jeg solgte håndlagde testikkel-varmere ved motorveien og tenkte på å starte en konseptkjede.
”Det er et kroppsbyggerblad,” sier jeg.
Ansiktet er like blankt som et rådyr overrasket midt I kjørebanen. Ronnie Coleman på matteforelesning.
“Åh,” sier Ola til slutt, ”jeg hørte du var en sånn kroppsbygger-type, ja. Hvordan er det liksom? Jeg mener, trene hver dag og sånn? Jeg har ikke tid til å løfte vekter hele dagen selv, men jeg skulle gjerne ha blitt kvitt denne ølvommen da.” Han tar en slurk av ølen. ”Har du noe forslag eller?” Slurk.
Jeg ble først litt fornærmet. Hadde lyst til å dra han opp av sofaen og si, ”Ser du ikke at jeg er kroppsbygger eller? Se på rumpa mi da! Hvis ikke den har blitt formet til perfeksjon av utallige knebøy, skulle jeg likt å se et bedre eksempel! Tror du det kommer naturlig? Jeg kan faenmeg knekke nøtter med skinkene! Skal jeg vise deg eller? Hæ? Skal jeg?”
Jeg skjønner fort at dette ville bare resultere I en scene og koste meg julegaver for mange år fremover. Jeg hadde allerede planlagt å levere alle gavene jeg fikk og bruke pengene på nytt utstyr, så jeg ville ikke risikere å sløse bort denne muligheten for ekstra gaver. Jeg forsto også at gamle Ola hadde et bestemt bilde på hvordan en kroppsbygger var, og jeg passet ikke helt inn der. Jeg er ikke en gorilla; veier omtrent 100 kilo og er 1,70 m høy akkurat nå. (Når jeg startet å trene var jeg bare en pingle på 75, så det er ikke så halvgærent) I tillegg gikk jeg ikke i klovnebukser, en neonfarget string singlet, en sutteklut på hodet og en av disse små rumpetaskene. Det er jo sånn ekte kroppsbyggere går med, eller?
Ola fortsatte å sitte der med ølen og en sigarett, I påvente av et svar, uvitende om at han kunne komme farlig nær synet av noe seriøs nøtteknekkende skinkekraft. Jeg prøvde å finne ut hvordan jeg kunne forklare til mannen i gata hva den typiske Testosterone Magazine-leseren gjør og hvorfor han gjør det. Hvordan kunne jeg få ham til å forstå hva vi gjør, hva vi føler, hvordan vi lever? Så jeg tok et dypt åndedrag og fortalte ham noe sånt som dette:
“Nåh, Ola, du kan jo forsåvidt bruke termet kroppsbygging for hvis du virkelig trenger en kategorisering av hva vi gjør. De fleste av oss står ikke på en scene og konkurrerer, da. Vi løfter vekter og er nøye på hva vi spiser slik at vi ser bra ut nakne. Selvsagt, det er sunt også, og vi lever sannsynligvis et lenger og mer produktivt liv enn folk flest, men mest av alt handler det om naken-greia. For å være helt ærlig går det litt lenger også.”
“For å si det som det er; vi gjør dette på grunn av mennesker som deg, Ola. Vi ser deg sitte her med magen på knærne og vi hører deg grynte og stønne bare du skal opp av stolen. Folk som deg er vår inspirasjon, Ola. Du er den beste inspirasjonen som finnes. Vi elsker når folk som deg prater om at dere ikke har tid til å trene. Hver gang vi ser deg knaske potetgull, inspirerer du oss. Du er skuddet i armen for meg, Ola, du vekker meg, du er som min egen personlige suksessveileder.
“Vil du vite hva vi gjør? Vi klarer ting. Vi har ikke tid til å trene vi heller, men vi klarer det. Vi har for liten tid til å lage sunne måltider og spise dem fem eller seks ganger daglig, men vi klarer det. Vi kan ikke alltid ta oss råd til kosttilskudd, genene våre er ikke optimale, og vi føler ikke alltid for å trene. Noen av oss var som deg før, Ola, men vet du hva? Vi star på, og vi klarer det.
“Vi liker å høre “normale” folk som deg fortelle oss hvorfor de ikke klarer å komme I form. Vi smiler og nikker sympatiserende med, som om vi føler med deg, men egentlig tenker vi at du bare er patetisk, og rett og slett trenger å ta tak og melde deg inn på et treningssenter. Du smiler fårete og sier at du simpelthen ikke greier å holde motivasjonen oppe, eller at du ikke holder ut å være støl. (Av en eller annen grunn tror du at det å innrømme sine svakheter gjør det greit å ha dem.) Vi hører at du syter og klager. Vi ser at du leter etter den letteste utveien. På grunn av folk som deg, Ola, hopper vi aldri over en økt.
”Du spør oss om råd om diett og trening og som regel tilbyr vi høflig noen tips, men vi er fullstendig klar over innerst inne at du ikke vil ta dem til hjertet. Det vet du også. Vi smiler og sier, ’håper det hjelper, lykke til,’ men egentlig tenker vi ’huff, glad jeg ikke er deg.’ Vi vet at 99% av folk ikke lytter til hva vi sier. Med en gang de hører at det krever hardt arbeid, at man må ofre seg selv og ha streng disiplin, slutter de å lytte og kobler oss ut.
”Vi vet de skulle ønske vi sa at det å bygge en kropp er enkelt, men det er ikke tilfelle. Dette tok ikke fem minutter om dagen med en jallamaskin fra TV-Shop. Vi ble ikke sånn på 12 korte uker med et billig apparat og en tilsvarende slankekur. Det å bygge en flott kropp koster ikke fem avbetalinger på 300 kroner.
”Vi liker det sånn at når du gumler en sjokolade og drikker en brus, så heller vi nedpå en proteinshake. Det gjør at den smaker så mye bedre, skjønner du. Mens du sover står vi i stedet tidlig opp eller er oppe sent, pumper jern, presser oss selv, lærer, prøver og feiler og hever oss over normen med hver eneste repetisjon. Kan du føle det, Ola? Kan du relatere til dette i det hele tatt? Nei? Bra. Dette hadde ikke vært halvparten så morsomt ellers.
”Vi gjør dette fordi vi tenner fullstendig på det. Vi gjør dette på grunn av at folk som deg, Ola, enten ikke kan eller ikke vil. Vi gjør dette fordi hva vi gjør på gymmen påvirker hele livet vårt og forandrer oss, fysisk, mentalt, kanskje til og med spirituelt. Vi gjør dette fordi det er bedre enn å se på fisking og golf på TV. Forresten, vet du hvordan det føles å få damene til å snu seg etter deg på gata på grunn av du har bra kropp? Det føles bra, Ola. Sinnsykt bra.
“Når vi er på treninga, er vi i en egen ubeskrivelig lykkesone. Vi har en følelse av å være på, av å være fullstendig levende og årvåken. I denne tåka av smerte og glede, finnes kunnskap og styrke, selvdisiplin, trygghet. Hvis du gjør det lenge nok, Ola, er det til og med en åpenbaring. Noen ganger ligger svarene på spørsmålene du ikke engang visste du hadde, der på gummimattene, surret i en pen pakke av jernplater og stenger.
”Lyst til å bli kvitt ølvommen din, Ola? Jeg har en sprø idé. Sett fra deg den jævla ølen. Hør her, Ola. På julaften står jeg opp grytidlig for å trene. Jeg vil se datteren min åpne julegavene sine og tilbringe hele dagen med henne, så dette er den eneste tiden på dagen jeg har tid til å trene. Gymmen er stengt, så jeg kommer til å stikke ned i garasjen min og trene der. Vær hos meg klokka seks om morgenen, ok? Jeg hjelper deg gjerne med å starte et program. Det kommer til å være kaldt som på russergrensa der inne, så kle deg godt.
”Men la meg si deg en ting, Ola. Hvis du ikke møter opp, ikke ta deg bryet med å spørre igjen. Og ikke sitt der og la meg høre deg sutre om ølvommen din igjen, noen gang. Dette er sjansen din, din store mulighet til å komme på rett kjøl. Hvis du ikke møter opp, Ola, har du lært en veldig viktig ting om deg selv, ikke sant? Du vil ikke like det.
”Du vil ikke like den følelsen innerst i magen, eller smaken i kjeften. Det vil smake verre enn tap, Ola. Tap smaker ganske jævlig, men det du vil oppleve er mye verre. Det vil være kunnskapen om at du er svak, mentalt og fysisk. Og hva verre er, at du har akseptert å være svak. Den følelsen vil alltid være med deg, den vil ligge under overflaten som en svulst. Ignorer det og ta følgene, Ola.
”Ikke se sånn på meg heller. Dette kan bli den beste julegaven du vil få i år. Neste jul, Ola, når jeg ser deg igjen, vil jeg være litt større, litt sterkere, og litt mer definert. Hva vil du være? Vil du fortsatt komme med unnskyldninger? Dette er en gave, Ola, fra meg til deg. Jeg gir deg en sjanse til å se skjebnen i øynene og si, ’stikk, dette er mitt liv og du er ikke invitert.’ Hva sier du, Ola? Mandag, julaften, 0600, hos meg. Du bestemmer.“
Ok, så kanskje ikke jeg brukte akkurat de ordene, men du skjønner hva jeg mener. Vil Ola dukke opp på mandag? Aner ikke, men jeg har mine tvil. Han vil mest sannsynlig stryke meg av julekortlista. Han tenker sikkert at jeg har “for mye testo”, som om det er noe dårlig. Jeg tror Ola bare sitter fast i et hull, og som det kan sies, den eneste forskjellen mellom et hull og en grav er dybden.
Veien opp av hullet er å gjøre større forandringer i livet ditt, hvor enkelte ikke vil være så komfortable i begynnelsen. Muligheten til å gjøre de forandringene kommer sjelden så rett på som jeg foreslo for Ola. Som regel kommer og går mulighetene relativt ubemerket hen. Hva jeg gjorde var rett og slett og fike til Ola verbalt. Du kan reagere på to måter når noen fiker til deg. Du kan bli forbanna på han som fika til deg, eller det kan gå opp for deg at han bare prøvde å vekke deg og fokusere på hva du egentlig vil, og enda viktigere, hva det trengs for å oppnå det.
Hvis du leser Testosterone Magazine jevnlig, tviler jeg på at du trenger å bli vekket som Ola her. Men kanskje du tok deg selv i å sløve litt i det siste. Kanskje du hoppet over et par økter eller kanskje du startet litt for tidlig på julematen, som i midten av september? Bare husk at det er på tide å bygge sommerfysikken nå. Det er på tide å bli kvitt dårlige vaner som holder deg tilbake når du trener. Vil du se totalt annerledes ut neste jul? Start nå. Det er ikke fordi det er ferie eller på grunn av et eller annet jalla nyttårsforsett. Den beste tiden å starte på er alltid NÅ.
På julaften vil jeg se at du hygger deg med familien. Jeg vil se at du åpner gaver, tar deg en likør og nyter et godt måltid. Men om du vanligvis trener dagen etter, hva gjør du dagen etter?
Dette er hva som skiller oss fra folk som Ola.
|
| Honnr gitt av : AlexanderDGL, 27. november 2007, 23:03
|
|
|
2
|
Generelt / Loggbok Online / SV: Danvil :: Alt står på viljen!
|
15. juli 2006, 10:16
|
Er/var du like sterk i militærpress som benkpress?? Hva slags militærpress?
Sittende, i smith. Og det var en svært god dag  Har aldri vært spesielt sterk i benkpress heller. |
| Honnr gitt av : 1000, 01. september 2006, 07:15
|
|
|
3
|
Generelt / Åpent forum / SV: Syke tilstander i helga. Angrepet med veiskilt
|
27. juli 2006, 11:21
|
At forsvaret går i underskudd er jo ikke noe å bekymre seg over, de får jo utrolig stort budsjett, så de kan kjøpe inn alt som fins av ultramoderne båter og helikoptre osv pluss utstyr som våpen, tankser og jeeper. Så bare kaster de våpena, tanksene og jeepene etter et år og lar båtene og helikoptrene råtne i et par år for å så vrake de.
Her var du velinformert : Er du klar over hvor mye slikt utstyr faktisk koster, og hva verre er, vedlikeholdskostnadene? Det er en grunn til at Forsvaret ikke faktisk har nytt utstyr, men at budsjettet stort sett brukes til vedlikehold av gamle kjøretøy. Når jeg tjenestegjorde i artilleriet, hadde vi vogner fra 70-tallet som hadde gjennomgått ørsmå oppgraderinger i løpet av de siste årene. Forsvaret og forsvarsbudsjettet i Norge er en vits, og alle som har tjenestegjort eller tjenestegjør nå vet dette utmerket godt. Når utstyr blir kastet/vraket er det fordi vedlikeholdskostnadene blir for store, ikke fordi "de har råd til å sløse". |
| Honnr gitt av : athlex, 28. juli 2006, 02:32
|
|
|
4
|
Generelt / Åpent forum / SV: Heia Israel!
|
27. juli 2006, 11:09
|
Kommunikasjonen feiler der argumentasjonen ryker. Det er det samme overalt.
Det klassiske eksemplet er noen som blir irettesatt verbalt og tar igjen med en rett venstre.
Om hele jordens befolkning hadde vært høyt utdannet ville påbegynnende konflikter ha blitt løst i startgropen ved hjelp av diplomater. Det vil aldri skje, og i mellomtiden blir vi vitne til tragedie etter tragedie, hevnaksjon på hevnaksjon, folkeslag mot folkeslag, religion mot religion, menneskesyn mot menneskesyn, samfunn mot samfunn.
Disse folkeslagene vil krige seg i mellom til enten:
a) alle er døde eller de resterende har glemt hva det hele dreier seg om,
eller b) at det ikke er noe igjen å krige om da alt er ødelagt av krigsføring og terror.
Det tar vel slutt en gang. Hvor mye som er igjen da, ja, det blir spennende å se. |
| Honnr gitt av : kennyo, 27. juli 2006, 12:00
|
|
|
5
|
Generelt / Loggbok Online / SV: Danvil - På'n igjen.
|
14. juli 2006, 14:01
|
Har dere hørt om ettertreningsfilosofi? Det går ut på at man etter endt trening, når kroppen har fått kjørt seg ut og du slapper helt av til lykkerusen en god økt gir deg, sitter for eksempel og venter på kollektivtransporten skal komme kjørende på sin ene runde i timen grunnet sommerruter (don’t get me started), og idéer om ting og tang spirer fram i hodet på deg. Jeg er ofte ”plaget” av den slags, og her om dagen begynte jeg å gruble om treningsvilje og hva som påvirket valgene man tok i forbindelse med treningen, hvordan program man satt opp og hvilke mål man satt seg, hvor mye vekt man valgte å putte på og hvor mange repetisjoner man valgte å ta – og dette utviklet seg videre til valg av livsmåte, valg av kosthold og eventuelle tilskudd, valg av døgnrytme, ja, til slutt endte det opp med valg av alt egentlig.
Nå tenkte jeg på hva som avgjorde hvilke avgjørelser vi tar i hverdagen, det være seg de enkleste til de mest komplekse ting. Morgenklokken ringer. Står man opp? Ja/Nei. Valgene blir redusert til et ja/nei-spørsmål. Etter hvert gikk det opp for meg at alt vi bestemmer oss for kan reduseres til ja/nei. Eller for å si det på en annen måte; positivt/negativt. Morgenklokken ringer. Står man opp? Hvis ja, positivt. Hvis nei, negativt. Jeg vil kalle det ’good’ og ’bad’ fra nå av. Det finnes ikke noe ’kanskje’. Det er enten eller. Enten står du opp, eller så blir du liggende.
Dette er hardkjernen i ens personlighet som avgjør alle valgene en får i løpet av et minutt, en time, en dag, et år, et liv. Man har den positive siden, og den negative siden. Good og bad. Jo mer good, jo bedre lever du, jo mer bad, jo mer plager du deg selv eller utsetter deg for unødvendigheter. Good lever litt i bakgrunnen og får deg til å føle deg OK, men bedre og bedre over tid. Bad får deg til å føle deg topp i et kort tidsrom, og tar fra deg godfølelsen etterpå så du ender opp med å føle deg jævlig.
Bad har et vanvittig godt grep om folk og tar lett overhånd. Bad prater høylytt og er likefrem og breial. Good er lettere å neglisjere, da good er fåmælt og prater rolig og lavt. Det er likevel veldig enkelt å skjelne disse fra hverandre da de som oftest mener det motsatte om alt. Kunsten er å trene opp det indre øret til å høre good bedre enn bad.
Ringeklokka ringer om morgenen, klokka er 04. Ute er det så vidt grålysning, og fuglene har ikke engang begynt å tenke tanken om å kvitre. Du skal ut på morgentrim før frokost. Du skal, fordi det er programmet du har satt opp for deg med et mål du skal nå. Du skal gå ned i vekt. Du er på deff, og du har hørt det beste man kan gjøre er å kjøre morgencardio for å kickstarte forbrenningen. Good og bad våknet litt før deg og er allerede i full gang med å riste psyken din. ”Pfft, ikke snakk om at du trenger å stå opp nå, du har vært ute og trimma i to dager på rad allerede, du har vært dritflink. Ta deg en time til på øret du, det fortjener du. Kan ikke slite deg ut heller! Kroppen trenger å slappe av mer! Mer søvn gjør utslaget vøttø! Legg deg ned og sov til fem du. Så eter du frokosten da.” – sier bad. Good sier ikke så mye, bare mumler noe om at ”jepp, klokka er fire nå ser du. Du husker hva du lovte meg i går. Opp til deg det vet du.”.
På jobben går du forbi kantina etter å ha kjøpt en lunsj bestående av tunfisk og salat (good!) og ser en pakke Crispy skrike etter omfavnelse. ”Ta meg, ta meg nå, spis meg, nyt meg, eeeelsssssk meeeeg!!” skriker den. Selvfølgelig gjør den ikke det. Det er bad som sitter inne i skallen din og skal ødelegge for deg. For det er det han gjør nemlig. Han ødelegger. Good sitter og gleder seg til salaten mens han hvisker ”er nok mat dette, trenger ikke sukker vi nå”.
Nå som jeg trener aktivt og har endret på kostholdet mitt, er min største utfordring å utjevne good og bad. Jeg prøver å lytte til good så mye som mulig, og bad så lite som mulig, og hvis bad får utslag så skal det i det minste være bevisst, med tiltak for å rette det opp etterpå. Når man trener, er halve treninga psykisk. Kontinuitet, disiplin, det å troppe opp dag etter dag, se ting gå sakte, men sikkert fremover, ikke skli ut, ikke drite på leggen, ikke gi opp, ikke skade seg, ikke gjøre generelt teite ting – det er det vi sliter med daglig. Tren opp good, og tren ned bad. Snu på rollene. Lat som om good er den breiale (”Sjokolade? Hah, er du helt dust eller? Sånt noe er jo bare unødvendig. Ikke kom her med sånt pisspreik”). Etter hvert tar good over styringa og det er DA du har fått tingene på rett kjøl. Og det er først da du vil bli fornøyd med deg selv. Jeg har ennå langt, og lengre enn langt dit hen, men jeg er på vei.
Neste gang du skal ta et valg, tenk på hvem som snakker deg i øret.
Alt. Står. På. Viljen.
|
| Honnr gitt av : MagnusF, 18. juli 2006, 04:54
|
|
|
6
|
Generelt / Åpent forum / Hevnen er søt...
|
11. juli 2006, 12:11
|
Quote:
Jag har aldrig riktigt kommit underfund med varför mannens och kvinnans sexualdrift skiljer sig så mycket. Jag har aldrig heller förstått det där med Venus och Mars. Jag har aldrig kommit underfund med varför männen tänker med huvudet och kvinnor med sina hjärtan.
Till exempel. En kväll förra veckan gick min flickvän och jag till sängs. Passionen börjar glöda i sovrummet, När hon till sist säger, "jag känner inte för det, jag vill att du bara ska hålla om mig".
Jag sade "VA??!! vad var det där?!". Så säger hon dom orden alla pojkvänner fasar att höra....
"Du är inte tillräckligt i kontakt med mina emotionella behov som kvinna, för att jag ska kunna tillfredsställa dina fysiska behov som man".
Hon besvarade min frågande med att säga, "Kan du inte bara älska mig för den jag är och inte vad jag gör för dig i sovrummet?". När jag förstod att inget skulle hända den natten så somnade jag.
Nästa dag så tog jag ledigt från jobbet för att vara med henne. Vi gick ut och åt en fin lunch och gick och shoppade i ett stort, stort onämnt shoppingcenter. Jag gick med henne i affärerna när hon provade flera olika verkligt dyra klädesplagg.
Hon kunde inte bestämma sig vilken hon skulle ta, så jag sade åt henne att vi tar alla. Hon ville ha skor som komplement till hennes nya kläder. Så jag sa att vi får köpa ett par till varje ensemble. Vi gick sedan till juvelavdelningen där hon valde ut ett par diamantörhängen. Tillåt mig säga..... Hon var så upphetsad! Hon måste ha trott att jag var ett steg från mentalsjukhuset. Jag började tro att hon testade mig när hon frågade om hon kunde få ett tennisarmband, när hon inte ens kan spela tennis. Jag tror att hon trodde jag var knäpp när jag sa, "Det går bra älskling". Hon var nästan nära sexuell tillfredställelse av allt shoppande. Med ett jättestort leende sade hon till sist, "Jag tror att det är allt älskling, vi går och betalar". Jag kunde knappt hålla mig när jag till sist sade, "Nej älskling, Jag känner inte för det".
Hennes ansikte blev helt vitt och hennes haka föll till marken medett förvånat "VA?". Jag sade sedan "Älskling, jag vill bara att du håller sakerna en stund. Du har inte tillräcklig kontakt med mina finansiella behov som man, för att jag ska kunna tillfredställa dig som kvinna".
Sedan när hon såg ut som om hon skulle döda mig, fortsatte jag, "Varför kan du inte älska mig som den jag är istället för dom saker jag köper åt dig?".
Tydligen kommer jag inte att ha sex ikväll heller.
Sikkert ikke alle som har hørt den her  |
| Honnr gitt av : Cunty, 11. juli 2006, 12:15
|
|
|
14
|
Kosthold / Kosttilskudd / SV: Hvilken gainere er å anbefalle.
|
27. juni 2006, 07:27
|
Økte han fort eller? tenker på vekt å styrke å slike ting.
Ja, gutten fløy opp i vekt. Han supplerte også med en kasein blanding på kveldstid, skal høre med ham for detaljer mht. vekt og styrkeøkning
Edit: kasein blandinga het Night-charge, kjøpt fra PF. |
| Honnr gitt av : darbekke, 28. juni 2006, 16:17
|
|
|
