det er alltid kverulanter. Jeg skrev "Blir litt rart formulert dette, men bruker dere hue skjønner dere hva jeg mener." ikke lek dum.

Jeg leker ikke dum, men en dåre kan spørre mer enn ...etc
Personlig kjenner jeg ingen "større" konkurrerende bygger som ikke bruker store mengder AAS++

Jeg er bare nysgjerrig på hvor mange av de største byggerne i norge som faktisk bruker aas.

Hvor mange??

hvem gidder å være på getbig? det er jo den største samlingen av idioter på nett der

Det er derfor det er så underholdende.
I tillegg liker jeg historieseksjonen hvor det er endel som har trent og opptrådt sammen med legendariske byggere og styrkeløftere, og som legger ut mange morsomme historier.

Boris Kleine

jepp

Ja, det ser slik ut i følge et annet forum. I såfall samme karen som er på forsida til HST-forumet.

"Den antatte hovedmannen Boris K:"...er det den 3-dobbelte tyske tungvektsvinneren det er snakk om?

Jeg er ikke i tvil om at tallet kan være riktig hva gjelder midler for ekstra produksjon av røde blodceller, men dette er antakelig toppen av isfjellet hos ENKELTE nasjoner.

Det er særlig spektakulært at de russiske kvinnelige mellomdistanseløperne nå er så dominerende, jeg mener, de har jo en håndfull jenter som løper 800 m på 1.57. Riktignok ikke så ekstremt som Kratochwilova i sine "glansdager", men at russerne på kort tid har fått så mange gode mellomdistanseløpere er oppsiktsvekkende. Jeg vil gjette på at de bruker et lav-androgent designersteroid.

Lee Priest er innlagt på sykehus i Texas med en infeksjon i skulderen. Det sies at han har det bra. Sjekk ut getbig.com "gossip & opinions" for updates. Han har sikkert bare stukket seg på ei flis eller noe

Hva skjer ved dette "sticking pointet"? vell, stresset fra vekten alternere mellom brystet, skulder og triseps ettersom kroppen er i en ugunstig mekanisk posisjon.
 EMG studier har vist at skulder og triseps spasmer skjer under "sticking point" ettersom kroppen strever med både å løfte og støtte vekten i denne ugunstige biomekaniseke posisjonen (1). Kort sagt så flyttes belastningen fra brystet.

Erfarne løftere som bruker tunge vekter overkommer dette "sticking" punktet med å generere muskel kraft ved starten av løftet for så å "eksplodere" opp vekten gjennom "sticking" pungtet (3). Med et utgangspungt som bygger, har det vist seg at "eksplosive" løft har vært kontra produktive for muskel hyperthrophy ettersom musklene ikke er konstant under belkastning (4)

EMG analyser av bryst øvelser (5)
   
    * nedoverhellende hantel press - 93%
    * skrå hantelpress press - 91%
    * nedoverhellende benk press - 89%
    * Flat hantel press - 87%
    * Flat benk press - 85%

I boken beyond brawn mener forfatteren at dip med vekter er overlegen benkpress som øvelse for bryst (Boken annbefales sterkt) noe som jeg må si meg meget godt enig i. På 70 talet kaldte datidens byggere dip for overkroppens "squat" (Knebøy) og det er jo ikke uten grunn..

Sånn når det er sagt så er benkpress en basøvelse og den har definitift sin plass i et velkonstruert treningsprogram, men jeg ville bare poengtere at for masse/volum så er ikke benkpress den "beste" øvelsen som så mange skal ha det til.

Vi er nok ikke så uenige når det kommer til stykket - dataene fra Bompa et al viser liten forskjell mellem PRESS øvelsene hva gjelder fiberaktivering. På den annen side er det andre forsøk som har gitt flat benk bedre score enn her (det ser ut til at EMG-målinger, ikke uventet, gir litt forskjellige resultat fra forsøk til forsøk, se Kraemer et al, 2004).

Bertil "Brutal" Fox!!

Haha
Det er ikke vanskelig å finne noen studier som peker på at pressøvelser for bryst, med vanlig benk som beste øvelse, kan rangeres utfra andel muskefibre i pec. som blir aktivert av øvelsen. Her er decline benk nr 1, flat benk nr 2 og skråbenk med hantler nr 3 (det er ikke dramatiske forskjeller mellom disse).
Når det er sagt: andel muskefibre aktivert er ikke ENESTE kriterium for hva som er en "bra" øvelse, men når man i tillegg ser på hvilken belastning man kan bruke i press versus feks cable-cross,..

Du bør periodisere treninga, dvs variere belastningen mye. Søk på periodisering på forumet, eller se på artikkelarkivet