 Visning av honnørposter for Kinamann
|
|
Sider: 1 23
|
|
16
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Vanvittig bøystyrke på 19 åring
|
16. oktober 2009, 09:01
|
Saa var vi igang igjen. Maatte jo selfoelgelig komme en kommentar paa dette med vektloefterstang, "tilfeldigvis" fra en styrkeloefter  . Hvis det stemmer som dere sier, at hovedpoenget er at loeftene til denne nittenaaringen er veldig sterke, hva er da poenget med i det hele tatt aa kommentere stanga det loeftes med? Og spesielt til dere som vanligvis loefter med utstyr som til sammenlikning kan minne om middelalderrustninger: Ser ikke dere vanligvis paa det aa utnytte utstyret paa en mest mulig effektiv maate som en prestasjon? Da burde dere jo gi fyren kred for dette istedet for aa ubegrunnet paastaa hvor mange kilo han tjener. Til tross for lange forklaringer toer jeg paastaa at paastandene deres ikke er fakta, men i beste fall kvalifiserte gjetninger, saa lenge en av norges beste vektloeftere (Vebjoern) de to siste gangene perset i boey med styrkeloeftstang  .
Og Einar Gilberg; det er ikke noedvendigvis slik at et langt innlegg og inngaaende forklaringer gjoer det du skriver til fakta. Naar det i tillegg kun er personlige erfaringer du skriver om mister disse historiene fullsteding sin relevans som underbyggende argumenter for en paastand. Siden andre serioese utoevere har helt motsatte erfaringer fremstaar det du forteller i beste fall som en artig anekdote om noe du opplevde en gang. Man kan derfor ikke serioest ta dine ord som et saklig innspill i debatten. Men paa et forum som dette er det jo ingen regler mot aa synse... 
Hele diskusjonen minner meg om hyppige krangler blant ungene i bygda hvor jeg vokste opp: "Min far er den sterkeste i bygda, han er fisker!" "Neheei, min far er mye sterkere. Han er bonde, og de er myyye sterkere enn fiskere!!" osv.osv.osv  Uansett, det kom aldri noen loesning i denne debatten, siden boendene og fiskerne aldri moette hverandre i noen form for styrkekonkurranser. De hadde nok med aa hale fisk og aa drive jordbruk og gav en god F i hva ungene deres maatte mene om styrken deres
|
| Honnør gitt av : eggz0r, 16. oktober 2009, 09:32
|
|
|
17
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Øke dritefrekvensen?
|
04. september 2009, 13:44
|
Ikke dyrt Du faar ganske store bokser, og saa varer den jo lenge siden man etterfyller med vann hele dagen. Trenger kun teblader i koppen en eller to ganger pr. dag. Oensker deg hjertelig velkommen i klubben for hardcore te-drikkere > |
| Honnør gitt av : henrikhardcoar, 04. september 2009, 15:42
|
|
|
18
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Styrkeløft og kondistrening
|
31. august 2009, 06:48
|
Jeg er veldig enig med Eirik her!
Overtreningsproblematikken er utrolig overdreven paa ymse treningsforum (folk kan jo bli livredde for trening av aa lese innlegg f.eks. av en viss John Gunnar  )...
Se paa treningsmengden som legges ned av toppidrettsutoevere saa boer alle skjoenne hva jeg mener. Man kan jo ta olympiske vektloeftere som eksempel, hvor mange landslagsloeftere trener flere oekter til dagen, gjerne 6 dager i uken. Og dette med hoey intensitet, eksplosive loeft, gjerne opp til 80% av 1rm.
Likevel, er man konkurrerende styrkeloefter er det for meg en selvsagt ting at man holder seg borte fra enorme volum og overdreven kardiotrening i oppkjoering til konkurranser. Men normalt utgjoer vel mengdetreningsfasene en stoerre andel av treningsaaret enn oppkjoeringsfasene, og her er jo maalet foerst og fremst aa oeke arbeidskapasiteten. Om man trener slik at ogsaa hjertet faar oekst arbeidskapasitet, maa jo dette vaere en stor bonus!
Selv har jeg det siste aaret drevet mer og mer med olympisk vektloefting. Om man kjoerer eksplosive loeft med lette til moderate vekter er dette en ypperlig form for intervalltrening!! Og om man ikke behersker de olympiske loeftene i sin helhet, gaar det fint an aa finne loeft som gir liknende effekt i forhold til kardio. Poenget er at de involverer store bevegelser og mange muskelgrupper, samt at oevelsene maa kunne kjoeres raskt og eksplosivt. For meg funker dette bare saa utrolig mye bedre enn en tredemoelle
|
| Honnør gitt av : Fosen, 01. september 2009, 17:10
|
|
|
19
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Styrkeløft og kondistrening
|
31. august 2009, 06:48
|
Jeg er veldig enig med Eirik her!
Overtreningsproblematikken er utrolig overdreven paa ymse treningsforum (folk kan jo bli livredde for trening av aa lese innlegg f.eks. av en viss John Gunnar )...
Se paa treningsmengden som legges ned av toppidrettsutoevere saa boer alle skjoenne hva jeg mener. Man kan jo ta olympiske vektloeftere som eksempel, hvor mange landslagsloeftere trener flere oekter til dagen, gjerne 6 dager i uken. Og dette med hoey intensitet, eksplosive loeft, gjerne opp til 80% av 1rm.
Likevel, er man konkurrerende styrkeloefter er det for meg en selvsagt ting at man holder seg borte fra enorme volum og overdreven kardiotrening i oppkjoering til konkurranser. Men normalt utgjoer vel mengdetreningsfasene en stoerre andel av treningsaaret enn oppkjoeringsfasene, og her er jo maalet foerst og fremst aa oeke arbeidskapasiteten. Om man trener slik at ogsaa hjertet faar oekst arbeidskapasitet, maa jo dette vaere en stor bonus!
Selv har jeg det siste aaret drevet mer og mer med olympisk vektloefting. Om man kjoerer eksplosive loeft med lette til moderate vekter er dette en ypperlig form for intervalltrening!! Og om man ikke behersker de olympiske loeftene i sin helhet, gaar det fint an aa finne loeft som gir liknende effekt i forhold til kardio. Poenget er at de involverer store bevegelser og mange muskelgrupper, samt at oevelsene maa kunne kjoeres raskt og eksplosivt. For meg funker dette bare saa utrolig mye bedre enn en tredemoelle
|
| Honnør gitt av : Eirik Sandvik, 31. august 2009, 13:24
|
|
|
20
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: riskoker?
|
04. august 2009, 14:39
|
Hei!
Svarer gjerne litt paa dette med Kinesisk mat! Sorry at dette kommer litt sent, men slik blir det gjerne naar man sitter paa andre siden av kloden og skriver .
Egentlig saa er det vanskelig aa svare paa hva som er kinesisk mat. Tror vel ikke man finner et land i verden som har saa mye totalt forskjellig mat enn i Kina. Her har regioner, byer, landsbyer osv sine spesialiteter og smaker. I nord gaar det f.eks. mye paa kjoett og fett med risbrennevin til maten (her er det sibirklima, og her snakker jeg ca. 50% brennevin gjerne til alle maaltider >). I oest, langs kysten, er maten gjerne ikke saa krydret, men stort sett smakstilsatt av de naturlige ingrediensene. I Guangdong spiser de alt, absolutt alt. Jeg bor i Hangzhou, naert Shanghai, og kan jo gi noen eks. paa mat jeg har spist som gjerne ikke spises paa kinarestaurant i Norge: Kyllingfoetter (Dette er digg sammen med kald pils ), kumage, andemager, snegler fra elver og innsjoer, larvekokonger, grisehjerne, oksepenis, hund (kun om vinteren da dette gjoer kroppen varm innvendig) osv.osv.
Mye av maten i kina henger sammen med filosofien om helse. Klima spiller ogsaa inn, og er en av hovedgrunnene til at man f.eks. spiser kraftig kjoettmat med relativt mye fett i nord. I Sichuan er en av grunnene til at man spiser veldig krydret mat at klimaet er veldig varmt og fuktig.
Her er noen av de stoerste forskjellene fra Kinamat i vesten:
Her er det ingenting som heter middagsrett. Det kommer alltid mange retter paa borde som er felles for alle som spiser, og ingen kombinasjoner er unaturlige og rare. Folk spiser det de oensker og liker.
Det finnes veldig mange varianter av sursoete sauser, men det som i hovedsak er anderledes i Kina er at sausene gjerne inneholder mer eddig (som utgjoer den sure smaken, sukker den soete).
Dagen er bygget opp rundt tre store maaltider, alle varme. Frokost er gjerne enkel med rissuppe, broed, groennsaker osv. Jeg spiser stort sett enten en stor skal med stekt ris, egg, noe kjoett og groennsaker, eller dampede melboller med kjoettfyll. Lunchen er stort sett som middagen, men vanligvis faerre retter siden man somregel spiser alene paa jobb: en rett kjoett eller fisk, en skaal groennsaker, en skaal ris, en suppe (kjoett/fisk/groennsaker) samt noe frukt. Dette er min lunch paa jobb. Middag er som lunchen men med flere retter. Flere kjoettretter (gjerne baade kjoett og fisk), flere typer groennsaker osv. Ofte en vannmelon etter middag om sommeren.
Generelt kan det virke som om kineserne spiser utrolig mye pr.maaltid, og det gjoer de faktisk. Det blir derfor lite mellommat utenom av og til noe snack og frukt. Naar man spiser paa restaurant eller inviterer folk paa middag spiser man aldri ris foer paa slutten av maaltidet, om man ikke er mett. En annen ting som skiller seg veldig fra Norge er at den som inviterer paa middag alltid betaler for mat og drikke. Det ville kanskje blitt litt problematisk i Norge aa ta en rekning om 5-6 personer spiser og drikker for en kveld 
Dette var bare noen eksempler paa matkultur i Kina, man kunne sikkert reist rundt i landet hele livet og enda oppdaget nye ting. Saa legg ferieturen til Kina engang folkens! Jeg lover dere at dere ikke vil angre
|
| Honnør gitt av : eggz0r, 06. august 2009, 08:44
|
|
|
21
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: riskoker?
|
01. august 2009, 13:35
|
God Ide med en riskoker . Jeg bor i Kina og kan love deg at det er en god investering og at du kan bruke den til mye mer enn ris. Over kaserollen hvor du har ris og vann er det en dyp "rist" hvor du kan dampe alt som kan dampes. Praktisk og greit aa varme kjoett og groennsaker paa toppen naar man koker ris under. Du kan ogsaa bruke den til supper, gryteretter osv osv. Det er bare aa klikke ned bryteren som spretter opp naar risen er ferdig, om du behoever lenger koketid enn naar du kun koker ris.
Hvis du liker ris er det mye bedre og lettere aa faa risen god i riskoker enn i vanlig gryte. I tillegg kan du kjoepe deg noe skikkelig ris, i stor sekk paa en innvandrersjappe. Jeg anbefaler at du kjoeper en kort ris som er dyrket i kaldt klima (nord). Her faar de kun 1-2 avlinger om aaret, saa kvaliteten er mye bedre en lenger soer. Mange er dessverre av den oppfatning at langkornet ris er det eneste og beste for middager, men dette er tull. Er du heldig har folk i butikken litt peiling. Som bonus er jo ris i store sekker vanligvis mye billigere enn den man faar i dagligvarebutikkene . Haaper mine erfaringer som nordmann i Kina kan gi deg noen gode risopplevelser fremover |
| Honnør gitt av : eggz0r, 06. august 2009, 08:36
|
|
|
22
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: riskoker?
|
06. august 2009, 03:48
|
Hei.
Du har rett i at det er veldig mye interessant i kinesisk helsefilosofi. Eller, jeg kan like gjerne si livsfilosofi, for her har alt en sammenheng. Kinesisk medisin ser ting i sammenheng i langt stoerre grad en vestlig skolemedisin. Hvis man har vondt i en del av kroppen er det eksempelvis dermed ikke sagt at aarsaken til problemet er aa finne i den delen som verker. Samtidig har fokuserer kinesisk medisin foerst og fremst paa forebygging og faktisk helbredelse (fjerne aarsaken til et problem), og mindre paa aa lindre symptomer. Jeg synes faktisk det er underlig at saa mange i vesten automatisk bare kan forkaste en flere tusen aar gammel medisinsk retning saann uten videre. Slik helsesystemet er her lever praktiseres vestlig skolemedisin i sammen med tradisjonell kinesisk medisin. En lege som mener en lidelse bedre kan behandles med kinesisk medisin en skolemedisin vil anbefale dette, og vice versa. Begge legene har like lang utdannelse og samme status. Jeg vil ogsaa peke paa at Kina har kommet like langt som andre vestlige land innen skolemedisin, faktisk er flere av de ledende legene i verden Kinesere. Det boer jo derfor fortone seg underlig for konservative vestlige leger og helsepersonell at man i Kina faktisk velger aa likestille tradisjonell kinesisk medisin med vestlig skolemedisin .
Naar det gjelder dette med kjoettet skjoenner jeg hvordan du tenker. Men som jeg sa er disse rettene ofte utviklet innenfor klosterets murer, og her kan man ikke spise kjoett uansett hvor fristende det maatte vaere. Uansett er det mange, baade kjoettetere og vegetarianere, som liker disse rettene. Slik jeg ser det er det jo bare positivt at utvalget blir stoerre og at matrettene er varierte for folk som ikke spiser kjoett. For det er vel ikke slik at en vegetarianer paa doed og liv ikke kan like noe som smaker som kjoett?? . |
| Honnør gitt av : JanB Diddl etc, 06. august 2009, 05:51
|
|
|
23
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: riskoker?
|
04. august 2009, 14:39
|
Hei!
Svarer gjerne litt paa dette med Kinesisk mat! Sorry at dette kommer litt sent, men slik blir det gjerne naar man sitter paa andre siden av kloden og skriver .
Egentlig saa er det vanskelig aa svare paa hva som er kinesisk mat. Tror vel ikke man finner et land i verden som har saa mye totalt forskjellig mat enn i Kina. Her har regioner, byer, landsbyer osv sine spesialiteter og smaker. I nord gaar det f.eks. mye paa kjoett og fett med risbrennevin til maten (her er det sibirklima, og her snakker jeg ca. 50% brennevin gjerne til alle maaltider >). I oest, langs kysten, er maten gjerne ikke saa krydret, men stort sett smakstilsatt av de naturlige ingrediensene. I Guangdong spiser de alt, absolutt alt. Jeg bor i Hangzhou, naert Shanghai, og kan jo gi noen eks. paa mat jeg har spist som gjerne ikke spises paa kinarestaurant i Norge: Kyllingfoetter (Dette er digg sammen med kald pils ), kumage, andemager, snegler fra elver og innsjoer, larvekokonger, grisehjerne, oksepenis, hund (kun om vinteren da dette gjoer kroppen varm innvendig) osv.osv.
Mye av maten i kina henger sammen med filosofien om helse. Klima spiller ogsaa inn, og er en av hovedgrunnene til at man f.eks. spiser kraftig kjoettmat med relativt mye fett i nord. I Sichuan er en av grunnene til at man spiser veldig krydret mat at klimaet er veldig varmt og fuktig.
Her er noen av de stoerste forskjellene fra Kinamat i vesten:
Her er det ingenting som heter middagsrett. Det kommer alltid mange retter paa borde som er felles for alle som spiser, og ingen kombinasjoner er unaturlige og rare. Folk spiser det de oensker og liker.
Det finnes veldig mange varianter av sursoete sauser, men det som i hovedsak er anderledes i Kina er at sausene gjerne inneholder mer eddig (som utgjoer den sure smaken, sukker den soete).
Dagen er bygget opp rundt tre store maaltider, alle varme. Frokost er gjerne enkel med rissuppe, broed, groennsaker osv. Jeg spiser stort sett enten en stor skal med stekt ris, egg, noe kjoett og groennsaker, eller dampede melboller med kjoettfyll. Lunchen er stort sett som middagen, men vanligvis faerre retter siden man somregel spiser alene paa jobb: en rett kjoett eller fisk, en skaal groennsaker, en skaal ris, en suppe (kjoett/fisk/groennsaker) samt noe frukt. Dette er min lunch paa jobb. Middag er som lunchen men med flere retter. Flere kjoettretter (gjerne baade kjoett og fisk), flere typer groennsaker osv. Ofte en vannmelon etter middag om sommeren.
Generelt kan det virke som om kineserne spiser utrolig mye pr.maaltid, og det gjoer de faktisk. Det blir derfor lite mellommat utenom av og til noe snack og frukt. Naar man spiser paa restaurant eller inviterer folk paa middag spiser man aldri ris foer paa slutten av maaltidet, om man ikke er mett. En annen ting som skiller seg veldig fra Norge er at den som inviterer paa middag alltid betaler for mat og drikke. Det ville kanskje blitt litt problematisk i Norge aa ta en rekning om 5-6 personer spiser og drikker for en kveld
Dette var bare noen eksempler paa matkultur i Kina, man kunne sikkert reist rundt i landet hele livet og enda oppdaget nye ting. Saa legg ferieturen til Kina engang folkens! Jeg lover dere at dere ikke vil angre
|
| Honnør gitt av : bjørn`, 04. august 2009, 18:52
|
|
|
24
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: riskoker?
|
04. august 2009, 14:39
|
Hei!
Svarer gjerne litt paa dette med Kinesisk mat! Sorry at dette kommer litt sent, men slik blir det gjerne naar man sitter paa andre siden av kloden og skriver .
Egentlig saa er det vanskelig aa svare paa hva som er kinesisk mat. Tror vel ikke man finner et land i verden som har saa mye totalt forskjellig mat enn i Kina. Her har regioner, byer, landsbyer osv sine spesialiteter og smaker. I nord gaar det f.eks. mye paa kjoett og fett med risbrennevin til maten (her er det sibirklima, og her snakker jeg ca. 50% brennevin gjerne til alle maaltider >). I oest, langs kysten, er maten gjerne ikke saa krydret, men stort sett smakstilsatt av de naturlige ingrediensene. I Guangdong spiser de alt, absolutt alt. Jeg bor i Hangzhou, naert Shanghai, og kan jo gi noen eks. paa mat jeg har spist som gjerne ikke spises paa kinarestaurant i Norge: Kyllingfoetter (Dette er digg sammen med kald pils ), kumage, andemager, snegler fra elver og innsjoer, larvekokonger, grisehjerne, oksepenis, hund (kun om vinteren da dette gjoer kroppen varm innvendig) osv.osv.
Mye av maten i kina henger sammen med filosofien om helse. Klima spiller ogsaa inn, og er en av hovedgrunnene til at man f.eks. spiser kraftig kjoettmat med relativt mye fett i nord. I Sichuan er en av grunnene til at man spiser veldig krydret mat at klimaet er veldig varmt og fuktig.
Her er noen av de stoerste forskjellene fra Kinamat i vesten:
Her er det ingenting som heter middagsrett. Det kommer alltid mange retter paa borde som er felles for alle som spiser, og ingen kombinasjoner er unaturlige og rare. Folk spiser det de oensker og liker.
Det finnes veldig mange varianter av sursoete sauser, men det som i hovedsak er anderledes i Kina er at sausene gjerne inneholder mer eddig (som utgjoer den sure smaken, sukker den soete).
Dagen er bygget opp rundt tre store maaltider, alle varme. Frokost er gjerne enkel med rissuppe, broed, groennsaker osv. Jeg spiser stort sett enten en stor skal med stekt ris, egg, noe kjoett og groennsaker, eller dampede melboller med kjoettfyll. Lunchen er stort sett som middagen, men vanligvis faerre retter siden man somregel spiser alene paa jobb: en rett kjoett eller fisk, en skaal groennsaker, en skaal ris, en suppe (kjoett/fisk/groennsaker) samt noe frukt. Dette er min lunch paa jobb. Middag er som lunchen men med flere retter. Flere kjoettretter (gjerne baade kjoett og fisk), flere typer groennsaker osv. Ofte en vannmelon etter middag om sommeren.
Generelt kan det virke som om kineserne spiser utrolig mye pr.maaltid, og det gjoer de faktisk. Det blir derfor lite mellommat utenom av og til noe snack og frukt. Naar man spiser paa restaurant eller inviterer folk paa middag spiser man aldri ris foer paa slutten av maaltidet, om man ikke er mett. En annen ting som skiller seg veldig fra Norge er at den som inviterer paa middag alltid betaler for mat og drikke. Det ville kanskje blitt litt problematisk i Norge aa ta en rekning om 5-6 personer spiser og drikker for en kveld
Dette var bare noen eksempler paa matkultur i Kina, man kunne sikkert reist rundt i landet hele livet og enda oppdaget nye ting. Saa legg ferieturen til Kina engang folkens! Jeg lover dere at dere ikke vil angre
|
| Honnør gitt av : Kikki, 04. august 2009, 18:01
|
|
|
25
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Militærpressens historie
|
01. august 2009, 16:11
|
| Egentlig ikke saa uenige vi, David. Jeg har stort sett trent styrkeloeftoevelser, men i det siste gaatt mer og mer over til variasjoner av de olympiske loeftene. Det er goey, god kardio (som jeg har behov for ) og fungerer helt kurant sammen med de klassiske styrkeloeftene. Det fine for oss som ikke er konkurranseutoevere er jo at vi kan ta oss tid til aa eksperimentere litt, og proeve oss fram . Jeg har kanskje en litten brodd og noen spissformuleringer i mine innlegg, men har aldri ment aa hetse noen. The bottom line: Ingen er like, saa om det passer for deg og du trivst med opplegget er det egentlig totalt irrellevant hva andre maatte mene. |
| Honnør gitt av : NullFokus, 03. august 2009, 12:16
|
|
|
26
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Militærpressens historie
|
01. august 2009, 14:15
|
Hva som utvikler en komplett fysikk er jo umulig aa svare paa, ja strengt tatt latterlig. Hva vil du si om turnere f.eks.? De er jo svakere enn styrkeloeftere, saa du mener kanskje at fysikken er mindre komplett?? Det skal i alle fall godt gjoeres aa serioest argumentere for at stive styrkeloeftere, treige og ofte med veldig daarlig kondisjon har mer komplett fysikk en vektloeftere.
Loeftene i vektloefting er jo mer komplekse og sammensatte og utvikler derfor en mer komplett fysikk. Samtidig er de hurtige og derfor ypperlig for kardiotrening og eksplosivitet. De er tekniske i mye stoerre grad enn styrkeloeftene og foerer derfor til en bedre kroppsholdning, bedre balanse mellom kroppens muskelgrupper og bedre koordinasjon som foelge av at sentralnervesystemet maa sende signaler som faar musklene til aa operere i perfekt samhandling for aa faa tunge vekter helt fra golvet til opp paa strake armer. I tilleg er vektloeftere ekstremt myke og smidige, noe de maa vaere for aa faa til loeftene skikkelig. De er ogsaa kjent for aa ha bedre spenst enn andre idrettsutoevere.
La oss oppsummere: Sterke og hurtige muskler, eksplosivitet, teknikk, spenst, mykhet og bevegelighet, god kondisjon mm. I tillegg til dette trener jo de fleste vektloeftere paa hoeyt nivaa masse kneboey og frontboey, masse varianter av eksplosiv markloeft, ofte benkpress, ulike rooevelser, samt flere pressoevelser over hodet enn de aller fleste styrkeloeftere. Ol-utoeverne (i alle fall i Kina hvor jeg bor) trener dessuten med et volum de fleste styrkeloeftere bare kan droemme om...
Saa kjoer paa, kom med gode argumenter som viser at mer innflytelse fra styrkeloeft vil gjoere en vektloefters fysikk mer komplett!!!  |
| Honnør gitt av : tobiasht, 02. august 2009, 03:45
|
|
|
27
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Militærpressens historie
|
01. august 2009, 14:15
|
Hva som utvikler en komplett fysikk er jo umulig aa svare paa, ja strengt tatt latterlig. Hva vil du si om turnere f.eks.? De er jo svakere enn styrkeloeftere, saa du mener kanskje at fysikken er mindre komplett?? Det skal i alle fall godt gjoeres aa serioest argumentere for at stive styrkeloeftere, treige og ofte med veldig daarlig kondisjon har mer komplett fysikk en vektloeftere.
Loeftene i vektloefting er jo mer komplekse og sammensatte og utvikler derfor en mer komplett fysikk. Samtidig er de hurtige og derfor ypperlig for kardiotrening og eksplosivitet. De er tekniske i mye stoerre grad enn styrkeloeftene og foerer derfor til en bedre kroppsholdning, bedre balanse mellom kroppens muskelgrupper og bedre koordinasjon som foelge av at sentralnervesystemet maa sende signaler som faar musklene til aa operere i perfekt samhandling for aa faa tunge vekter helt fra golvet til opp paa strake armer. I tilleg er vektloeftere ekstremt myke og smidige, noe de maa vaere for aa faa til loeftene skikkelig. De er ogsaa kjent for aa ha bedre spenst enn andre idrettsutoevere.
La oss oppsummere: Sterke og hurtige muskler, eksplosivitet, teknikk, spenst, mykhet og bevegelighet, god kondisjon mm. I tillegg til dette trener jo de fleste vektloeftere paa hoeyt nivaa masse kneboey og frontboey, masse varianter av eksplosiv markloeft, ofte benkpress, ulike rooevelser, samt flere pressoevelser over hodet enn de aller fleste styrkeloeftere. Ol-utoeverne (i alle fall i Kina hvor jeg bor) trener dessuten med et volum de fleste styrkeloeftere bare kan droemme om...
Saa kjoer paa, kom med gode argumenter som viser at mer innflytelse fra styrkeloeft vil gjoere en vektloefters fysikk mer komplett!!! |
| Honnør gitt av : DanielF, 01. august 2009, 14:17
|
|
|
28
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: riskoker?
|
01. august 2009, 13:35
|
God Ide med en riskoker . Jeg bor i Kina og kan love deg at det er en god investering og at du kan bruke den til mye mer enn ris. Over kaserollen hvor du har ris og vann er det en dyp "rist" hvor du kan dampe alt som kan dampes. Praktisk og greit aa varme kjoett og groennsaker paa toppen naar man koker ris under. Du kan ogsaa bruke den til supper, gryteretter osv osv. Det er bare aa klikke ned bryteren som spretter opp naar risen er ferdig, om du behoever lenger koketid enn naar du kun koker ris.
Hvis du liker ris er det mye bedre og lettere aa faa risen god i riskoker enn i vanlig gryte. I tillegg kan du kjoepe deg noe skikkelig ris, i stor sekk paa en innvandrersjappe. Jeg anbefaler at du kjoeper en kort ris som er dyrket i kaldt klima (nord). Her faar de kun 1-2 avlinger om aaret, saa kvaliteten er mye bedre en lenger soer. Mange er dessverre av den oppfatning at langkornet ris er det eneste og beste for middager, men dette er tull. Er du heldig har folk i butikken litt peiling. Som bonus er jo ris i store sekker vanligvis mye billigere enn den man faar i dagligvarebutikkene . Haaper mine erfaringer som nordmann i Kina kan gi deg noen gode risopplevelser fremover |
| Honnør gitt av : Kikki, 01. august 2009, 13:43
|
|
|
29
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Militærpressens historie
|
31. juli 2009, 09:53
|
Foerst vil jeg si at jeg synes det er fullstendig naturlig at militaerpressen forsvant. Dette var rett og slett et naturlig resultat av evolusjonen for aa gjoere vektloeftingen bedre. Som det jo ligger i navnet dreier vektloefting seg ene og alene om aa loefte mest mulig vekt over hodet. Alle som har en viss kunnskap om fysikkens lover forstaar at press ikke bidrar til aa naa dette maalet og dermed heller ikke har noen plass i vektloefting. I vektloefting har man ogsaa klart aa beholde kroppen som det primaere verktoeyet for aa faa vekta over hodet, ikke gjort som i styrkeloeft hvor man har utstyrt utoeverne med latterlig utseende drakter som skal hjelpe med aa presse opp ekstra Kilo.
I tillegg er jo dagens loeft mer imponerende og underholdende paa alle maater enn militaerpressen. For aa gjennomfoere rykk og stoet vellykket trenger man en kombinasjon av styrke, teknikk, koordinasjon, balanse og eksplosivitet. Loeftene er svaert kjappe, saa alle elementer maa koordineres slik at kroppen yter maks akkurat i det oeyeblikket det gjelder. I tillegg er loeftene estetiske og mye mer underholdende og fasinerende aa se paa enn samtlige styrkeloeft.
For all del; militaerpress er en glimrende oevelse. De fleste vektloeftere trener jo masse militaerpress, men det er og blir en stoetteoevelse for aa styrke og stabilisere overkroppen. I vektloeftingskonkurranser, samt i det naavaerende OL-programmet, hoerer ingen former for press hjemme.
|
| Honnør gitt av : DanielF, 31. juli 2009, 10:35
|
|
|
30
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hasj
|
19. juli 2009, 05:33
|
| Latterlig at noen enda tror man kan faa hallusinasjoner av hasj. Men om folk tror det sterkt nok, saa er jo den menneskelige hjerne i stand til ganske saa mye rart. Den karen som argumenterer med at Amsterdamkvalitet gir halliser har nok ikke mye peil (med mindre det er blandet inn andre stoffer). Jeg har roeyket i Amsterdam, Kristiania, 4500 moh. i Kashmir, i Manali India, Yunnan Kina: Aldri hatt snev av halliser, men fine opplevelser og gode minner lell |
| Honnør gitt av : eh, 19. juli 2009, 14:15
|
|
|
