Hvis man ender opp med at baksiden av lårene hviler tungt mot baksiden av leggene kan det vel resultere i uheldige og unaturlige krefter i knærne.

Det finnes ikke for dype kneboey, og dette med at dype kneboey er skadelige for knaerne er en myte. Se bare paa alle vekloefterne som alltid trener boey med full sitt, hvor de sterkeste kjoerer dette med vekter paa mellom 200 og 300 kilo. I tillegg saa faar man enormt press paa knaerne i denne posisjonen naar man trekker seg under vekten i oevelsene rykk og stoet.

Du mister helt klart noen kilo paa aa gaa dypt, men slik jeg ser det saa faar du til de grader betalt for aa trene dype boey gjennom aa faa oekt fleksibilitet samt at man maa ha veldig fokus paa teknikk. Om man trener spesifikt for styrkeloeft boer man imidlertid trene paa denne typen boey, selvsagt.


Jeg ville kjoert mye tunge enkle og doble boey for aa komme meg over kneika paa 70 kg. Og da er det selfoelgelig viktig aa deloade litt naar kroppen sier fra (spesielt ledd, ligament, sener), og proeve ny pers naar kroppen er klar for det igjen. Lykke til

Takk for positiv tilbakemelding .  Som en gammel mann paa 33 er jeg noedt til aa legge opp treningen slik at det er goey og motiverende aa holde paa . Det var derfor jeg startet med olympiske oevelser, og spesielt rykk. I tillegg hadde jeg lyst paa bedre kondisjon, stoerre smidighet og kroppsbeherskelse, samt aa bli kvitt noen ekstra kilo. Jeg hater egentlig jogging og kondisjonstrening, saa da syntes jeg det var helt topp aa oppdage olympiske loeft! Egentlig synd at mange aldri oppdager hvor fantastisk allround trening olympiske oevelser gir. Jeg pleide aa fokusere paa styrkeloeftene, men foeler jeg naa har faatt en ny giv og har stoerre glede av treningen. Haaper et eget delforum for vektloefting her paa treningsforum ogsaa kan vaere til hjelp for flere mosjonister som er nyskjerrige paa sporten. Slik sett er det veldig flott at du og andre aktive utoevere kommer med innspill og svarer paa poster. Godt jobba

Takker for utfyllende informasjon . Jeg er kun en rekreasjonsloefter, saa jeg har kuttet stoet helt grunnet noen negative erfaringer med ryggen. I stedet kjoerer jeg rykk og rykk-varianter hver ukedag, med varierende intensitet, samt press og pushpress-oevelser tre dager i uka.

Vil du si at kneboey bak er en oevelse som er mer relatert til rykk enn det frontboey er? Jeg liker godt frontboey, og har vel ressonert slik at naar jeg kjoerer saapass mye rykk-oevelser saa trenger fremside laar litt mer fokus. Derav to dager front og en dag bak. Har du noen synspunkt eller gode innspill?

Trenger litt flere treningsrelaterte traader her synes jeg, saa jeg slenger i alle fall ut noen spoersmaal og haaper paa svar .

Spesielt til dere som driver aktivt; hvor ofte boeyer dere? Kjoerer dere baade vanlig og front, og hvordan er fordelingen? Hvor mange reps kjoerer dere og hva med periodisering (saann omtrentlig)?

Selv kjoerer jeg boey paa Mandag, Onsdag og Fredag (vanlig boey onsdag, front de to andre dagene). Paa disse dagene kjoerer jeg relativt lett med olympiske loeft (fokus paa hurtighet og teknikk). Tirsdag og torsdag prioriteres olympiske loeft. Boey paa mandag og onsdag kjoerer jeg tungt med 2-1 reps opp til noen toppsett med naer maks (men aldri til failure). Fredag er vanligvis en middels/lett dag med mange doble repetisjoner og fokus paa hurtighet og god teknikk. Lette uker og oekter tas naar kroppen sier i fra

Hvordan kombinerer dere boey og olympiske loeft? Jeg er sikker paa at det maa vaere flere enn meg som er interessert i aa hoere andres erfaringer, saa haaper noen er villige til aa dele

Vet noen om disse skoene er få kjøpt i norge i det hele tatt? På forbundet hadde de bare do-win sko, som ikke virka særlig komfortable, de virket nesten litt "jalla".

Tror du de selger "jalla-sko" gjennom forbundet?? Jeg har Do-win selv, og dette er noen av de mest solide og gode skoene man faar. Eneste er at noen synes helen er litt hoey paa eldre modeller. Mange mestre og eliteloeftere som har brukt Do-win opp igjennom. Naa har jo Kineserne faktisk litt greie paa vektloefting...l

Trenger da både horisontal og vertikal drag. Ikkje bare en av delene

Quick og bra guide til markløft med demo og forklaringer:

http://www.youtube.com/watch?v=1nRRlk6264I

Hvis man er bodybuilder kanskje. For et fullkropps styrkeprogram trenger man ikke baade horisontale og vertikale drag. Man trenger strengt tatt ikke benkpress heller, man kan istedet fokusere paa press. Jeg liker likevel benkpress godt og tar det derfor med.

Jeg vil faktisk si at skaderisikoen er stoerre med vanlig kneboey enn med markloeft. Jeg ville startet dem paa en relativt lav belastning i markloeft, gjerne 5-8 repetisjoner. For all del ikke til failure. Saa lenge du kontrollerer at de ikke boeyer korsryggen regner jeg dette som veldig trygt. Erfarne loeftere har gjerne ogsaa litt ulik teknikk, noen loefter mer med beina, andre med ryggen. Fellesnevneren er at korsryggen ikke boeyes (forover).

Jeg ville ogsaa startet med frontboey. Dette aktiverer core-musklaturen mer en vanlig boey, som er gunstig for alle typer idrett. I tillegg vil de bli mykere naar de faar inn teknikken i frontboey. De som er flinke i frontboey kan starte med vanlig kneboey, men slik jeg vurderer det saa trenger man egentlig ikke kneboey om man kjoerer front og mark.

Jeg vil si et grunleggende program boer inneholde:

-Et loeft med fokus paa bein og core: Frontboey (fokus paa core og fremside laar + fleksibilitet)

-Et loeft med fokus paa "exterior chain" (bakside bein, hofter, rompe, rygg): Markloeft

-En pressoevelse over hodet: Militaerpress, pushpress eller pushpress bak nakke.

-En pressovelse for overkropp, spesielt bryst og triceps: Benkpress

-En dra-oevelse: En form for roing eller chins (jeg ville foretrukket roing)


Lykke til

Off topic ja, men verdt et svar for det. Ikke saa lett aa svare, siden det er stoff nok her til en lang avhandling, men jeg skal forsoeke aa si noe vettugt i alle fall.

Han kompisen din har nok rett i det han sier. Poenget er at man maa proeve aa forstaa hvorfor ting er som de er. Kina har 1,3 milliarder mennesker, de har 56 etniske minoritetsgrupper, de har troende fra alle verdensreligioner, samt en masse mindre trosretninger og "blandingsreligioner". De har ogsaa en 5000 aarig historie, hvor riket kontinuerlig har vaert truet, enten av ytre fiender eller av indre motsetninger og konflikter.

Man er noedt til aa ha dette som bakteppe for aa forstaa hvordan Kina fungerer i dag. Problemet med mange vestlige menneskers oppfatning av Kina kan egentlig sammenliknes med det aa velge treningsprogram. Mange tror at det finnes et universelt treningsprogram som fungerer for alle, og dermed ser de helt bort fra at ulike mennesker har ulike behov og boer tilpasse treningen deretter. Paa samme maate har mange i vesten naermest akseptert det som et faktum at det finnes en universell og ideell styringsform for alle verdens stater. Eksempelvis var jo maalet til amerikanerne aa faa paa plass denne nye styringsformen baade i Irak og i Afghanistan i loepet av noen maaneder. Man kan vel mildt sagt si at de har hatt vekslende hell med sin strategi...

Naar det gjelder Kina, saa er baade myndigheter og folk flest pragmatikere. Det viktigste er aa opprettholde stabilitet for aa garantere folks sikkerhet. Dette har sin pris, men de aller fleste er villige til aa betale den. Den stoerste trenden blant kinesiske internettbrukere de siste par aarene er en oekende motstand mot, og skepses til vesten, samt oekende patriotisme i forhold til sitt eget land. Dette er foerst og fremst et resultat av all Kinakritikken, spesielt fra vestlige medier. Kinesere er drittlei av aa hoere vestlige forstaasepaaere som tror de vet mer om Kina enn kineserne selv. De foeler det er nedverdigende og absurd at vestlige mennesker skal laere dem aa forstaa seg selv og sin egen kultur. De fleste kinesere med et visst utdannelsesnivaa vet veldig godt hva som skjer i Kina.

Det er riktig at nettet sensureres i Kina, med god hjelp fra Google og andre nettbaserte selskaper som gjoer forretninger her. Samtidig har jeg aldri egentlig opplevd noen begrensninger paa min internettaktivitet, utenom at Facebook ble stengt etter opproeret i Urumuqi. Dette opproeret krevde hundrevis av uskyldige liv, og mye av organiseringen gikk via forumsider paa nettet. Personer utenfor Kina var sterkt involvert og aktive paa ymse nettforum like foer opproeret startet. Uansett, naa er jeg tilbake paa Facebook igjen, med en liten omvei om Japan. Dette vil si at alle med greie datakunnskaper kan bryte "brannmuren", om de absolutt vil. De fleste her gidder ikke aa stresse fordi de uansett ikke har noen interesse av de nettsidene som blir blokkert. Men om myndighetene ser noe som en trussel mot Kinas stabilitet, da vil de reagere. Det gjoer man forsaavidt ogsaa i Norge. Nettet er slik sett ikke fritt i Norge heller. Masse informasjon blir lagret, og i disse dager maa politikerne avgjoere om de vil velge aa legge ned veto mot det omstridte datalagringsdirektivet. Det problematiske med dette direktivet er at det sies aa svekke personvernet betraktelig til fordel for styresmaktens kontroll over informasjon.

Kina er et sekulaert samfunn, og religion skal derfor ikke vaere en del av det offentlige rom. I Hangzhou hvor jeg bor har man likevel fire kirker, mange templer osv. Man staar helt fritt til aa oppsoeke disse stedene for aa praktisere sin religion, men man kan ikke stille seg opp paa gaten og evangelisere. Jeg synes dette er helt greit, da jeg uansett mener man burde kunne velge om man oensker aa bli forkynt for eller ikke. Det gaar foroevrig mer og mer i denne retningen i Norge og Europa ogsaa. Sveits har vetatt forbud mot minareter, og i mange andre land, inkludert Norge, diskuteres det forbud mot religioese klesplagg og begrensinger av religioese symboler i det offentlige rom. Var det opp til AP og resten av venstresiden i norsk politikk ville de nok ogsaa avskaffet alle privatskolene. Yoga-skolen som kompisen din driver maa nok helt klart oppfylle visse krav fra myndighetene i Kina, men det er antakelig like vanskelig aa starte opp en privat skole i Norge.

Vi kunne sikkert fortsatt og diskutert i evigheter, men jeg stopper med dette foreloepig. Om du er interessert i ting maa du gjerne sende meg en privat melding ogsaa, er ikke sikker paa at alle synes omfattende svar som dette er saa relevant paa et forum om vektloefting...

Det finnes en alternativ loesning hvor man kanskje kan faa i baade pose og sekk, om man mestrer teknikken. Man kan loefte med bredere grep og strake armer for aa faa tilslaget hoeyere opp. Naar stanga er "vektloes" flytter man saa hendene lenger inn foer man mottar stanga paa skuldrene. De fleste loesner uansett hook-grepet paa dette tidspunktet. Det krever en del teknikktrening for aa mestre det skikkelig, men dette er en teknikk som praktiseres av endel loeftere som har lange armer. Verdt et forsoek?

Men samtidig så aner jeg ikke hva som er riktig eller feil av det jeg hører om Kina heller...

Jeg er glad for at du foeyer til denne veldig viktige setningen paa slutten! Det viser at du har evne til aa forholde deg kritisk til informasjon, noe svaert mange ikke er i forhold til Kina. Jeg har bodd i Kina i fem aar, har kinesisk kone og en 5 mnd gammel soenn som vi valgte aa la bli kinesisk statsborger fremfor norsk. Den jevne nordmann vet faktisk forsvinnende lite om Kina, i alle fall ikke mer enn det den jevne amerikaner vet om Norge. Og det er ikke saa rart, for media er ogsaa veldig lite oppdatert og skjoenner lite av den kinesiske kulturen.

Ellers saa oppleves Kina langt mindre kommunistisk enn Norge. Jeg foeler meg langt friere og mer avslappet i Kina enn jeg gjorde i Norge, hovedsaklig fordi den norske staten kontrollerer folks dagligliv i stoerre grad enn det kinesiske myndigheter gjoer. Det var ogsaa mine kinesiske svigerforeldres oppfatning etter et 5 ukers langt ferieopphold i Norge.

Det er klart at Kina vil vaere best i idrett! Det vil vel alle land. Hvor mye prestisje ligger det vel ikke for Norge i det aa vaere beste skinasjon? Du trenger ikke vaere kommuniststat for at vinnervilje tar over for fornuft i idretten. Se paa finskenes langrennssatsing for endel aar siden f.eks... Men igjen, jeg beroemmer at du ikke tar alt du hoerer som god fisk, det faar deg til aa fremstaa som mer reflektert. Misforstaa meg ikke, jeg finner masse ting som kan bli bedre i Kina. Men slik situasjonen er naa mottar Kina saapass mye ubegrunnet kritikk at jeg foeler jeg maa proeve aa faa frem at ting ikke noedvendigvis er svart/hvitt, men at virkeligheten ogsaa inneholder fargenyanser.

Naa er jo tallene du refererer til syv aar gamle ogsaa. Jeg mener jeg skrev tidligere at myndighetene trappet kraftig opp kampen mot doping i forkant av OL. Slik reglene er naa, med utestengning paa livstid, vil jeg paastaa at Kina er relativt aggressive i kampen mot doping. Hva skal til for aa bli kastet ut av aktiv idrett for evig og alltid i Norge?

Ellers saa blir det etter min mening litt lite nyttig aa bruke tall fra 2003 for karakterisere situasjonen i dagens Kina. Mye har forandret seg, ikke minst etter at det kritiske fokuset paa Kina virkelig tiltok i styrke frem mot OL.

Ellers saa synes jeg Robber sin analyse basert paa det nasjonale mesterskapet blir litt for enkel. Det er flere ting som spiller inn paa laguttak enn resultatene fra et mesterskap som ble avholdt mindre enn 1 mnd foer VM. Vet du f.eks. hvordan de ulike loefterne har prestert paa trening, tidligere stevner osv? Kina har som kjent mange utoevere som er i stand til aa loefte vekter paa verdensrekordnivaa, saa det er ingen ting som tilsier at en som kommer paa 6. plass i nasjonalt mesterskap ikke kan konkurrere om gull i VM. Vet du naar kineserne tok ut laget til VM? I tillegg stilte Kina med ganske toppet lag i East Asian Games, som ble avholdt i Hong Kong 6-11 desember. I tillegg er alle konkurranser fremover kun steg paa veien mot Kinas virkelige maal, OL i 2012. Med et langsiktig maal om aa rake med seg flest mulige OL-gull er det ikke utenkelig at noen av de unge stortalentene spares litt. Skader paa uttoevere som etter planen skal toppe formen, og karrieren, i 2012 ville vaere utrolig frustrerende for uttoevere og trenere. Mitt poeng er at det er mye som spiller inn paa laguttak, langt mer enn kun prestasjon i det nasjonale mesterskapet. Kina har ogsaa en kabal aa ta hensyn til, i og med at de ikke kan gaa over kvotene og derfor maa vurdere hvilke vektklasser det er mest hensiktsmessig aa stille i.

Antall dopingtatte idrettsutoevere sortert etter nasjonalitet:

Norge: http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Norwegian_sportspeople_in_doping_cases

Kina: http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Chinese_sportspeople_in_doping_cases

Ta hoeyde for det totale antallet folk i det respektive landet, eller det totale antallet aktive idrettsutoevere, og finn hvilket land som har hoeyest prosentsats for dopingtatte uttoevere....

Om det er slik som mange synes aa paastaa, at kinesisk idrett er gjennomsyret av doping, da er de i alle fall flinke til aa luke ut dopede uttoevere foer laguttak til internasjonale mesterskap.

Uten at jeg har sett noe bevis så er det mange som mener at dopingbruk er organisert i kinesisk toppidrett, omtrent så samme måte som i det gamle øst-tyskland.

Har du sett noen bevis i det hele tatt?? For meg blir ikke dette annet en konspirasjonsteorier. Jeg vet ikke hvordan WADA opererer i Kina, men har aldri hoert noe om Kina behandles anderledes av WADA enn hvilket som helst annet land. Du maa huske paa en ting, og det er at det hadde vaert katastrofalt om noen kinesiske idrettsstjerner ble tatt for doping i Beijing i fjor. Frem mot OL ble kampen mot doping kraftig trappet opp i Kina, og det er ingen som helst grunn til aa tvile paa oppriktigheten i dette arbeidet. Det var et par topputoevere som ble tatt frem mot OL, bla. en svoemmer og en bryter, og deres karrierer er over.
At slike uttoevere blir "ofret" som ledd i en nasjonal strategi er en paastand som er tatt ut av luften, spoer du meg. Kan noen begrunne dette eller komme med noe som helst form for beviser?? De siste aarene har ogsaa  uttoevere som har markert seg internasjonalt  blitt tatt. Alle som vet litt om kinesisk kultur skjoenner at man aldri frivillig ville ofret utoevere som representerer Kina i internasjonale konkurranser. Dette er "aa miste ansikt", som er noe av det mest nedverdigende og verste man kan oppleve som kineser.

I forhold til doping har man ingen serioes grunn til aa tvile paa at Kina som nasjon oppfoerer seg anderledes enn andre idrettsnasjoner. Det som ofte faar folk til aa spekulere slik er jo resultatene kineserne presterer i internasjonale konkurranser, spesielt i OL. Kanskje det har noe aa gjoere med at de har 1,3 milliarder mennesker, at de har talentspeidere som reiser rundt til barneskoler og barnehager for aa se etter talenter, at de har tusenvis av spesialiserte sportsskoler, at de er gjennomorganiserte og har langsiktige strategier for sine idrettsutoevere osv.osv...

Du har sterk tro på at de sterkeste vektløfterene i et av verdens mest tvilsomme land i dopingsammenheng er bankers dopfri? Rykk er forøvrig en sinnsykt teknisk krevende øvelser som setter store krav til samhandling og mykhet kombinert med styrke, så her spiller ikke størrelsene noen rolle. Er du ikke fysisk i stand til å gjøre bevegelsene som skal til i form av at man ikke er myk nok eller fleksibel nok i skuldrene spiller det ikke noen rolle hvor sterk man er

Naar det gjelder doping saa er det selvsagt mer vanlig i strongmanmiljoet enn i kinesisk vektloefting (men selvsagt finnes det doping her ogsaa). Konkurrerende kinesiske vektloeftere maa gjennom dopingtester paa lik linje med loeftere i andre land. Vanlig praksis i Kina er naa at om en idrettsutoever blir tatt for doping foerer det automatisk til utestengelse paa livstid. Hvis, som noen paastaar, kineserne har designerdop som ikke kan oppdages, hvorfor har ikke andre utviklede land ogsaa det? Og hvorfor blir noen kinesiske idrettsutoevere tatt for doping og utestengt fra idretten hvert aar, har ikke disse hoert om det paastaatte vidunderdopet som ikke kan oppdages?

Vet ikke hvordan det er med dopingtestingen i Strongman, men tviler paa at det er mer omfattende og organisert enn IWF sitt regelverk i forhold til doping.

Det er allerede godt miljø i norsk vektløfting såvidt jeg vet. Eneste forskjellen blir at Ruth trenger 100% oppfølging, dvs egen trener som følger henne meget nøye på alle treninger, opplegg for behandlinger, kostholdsveiledning bla bla bla. Landslaget vil aldri bestå av 1 utøver. Hvor i alle verden har du fått det fra? Kina?

Ingen rasistiske kommentarer her?

Jeg vet ikke om du later som om du ikke skjoenner hva jeg mener, eller om du faktisk ikke forstaar. Selfoelgelig er det et norsk landslag i vektloefting som bestaar av flere personer. Men om det kun er en enkelt utoever i landet som satser paa fulltid, og de andre landslagsutoeverne driver ved siden av jobb, skole, studier osv, blir denne utoeveren likevel ganske alene i praksis. Derfor er det naturlig aa sammenlikne med f.eks. langrenn, hvor ting fungerer ganske anderledes. Det virker som om det er et meget bra vektloeftingsmiljoe i Norge, men jeg vil tro at det er mange i miljoet som er frustrert over at de ikke har de samme mulighetene som utoevere fra andre land til aa satse serioest paa sporten sin. Poenget er at det i dag kun er en eneste uttoever som kan drive med dette paa fulltid, og til og med denne uttoeveren har serioest vurdert om det er verdt slitet.

Det du skriver illustrerer egentlig godt hva som er feil med den norske satningsstrategien; Man venter til det dukker opp en utoever med stort talent som presterer gode resultater internasjonalt paa seniornivaa, for saa vurdere om det er gunstig aa satse videre paa uttoeveren. Dette er for sent. Man kan ikke forvente at det jevnlig vil dukke opp store talenter som har trent godt nok "paa egen haand" til aa hevde seg internasjonalt. Dette er en kortsiktig og daarlig strategi. Hva skjer etter Ruth? Skal man da se hvem av de andre seniorloefterne som har best resultater for saa aa satse videre paa denne utoeveren?

Ellers saa har jeg ikke faatt noen informasjon om det norske landslaget i Kina, interessen er ikke saa stor.