 Visning av honnrposter for stamnes
|
|
Sider: 1
|
|
1
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / ASPARTAM OG SUKRALOSE; ULV I FÅREKLÆR?
|
03. juni 2010, 21:32
|
Hei!
Kilde: (denne henviser videre til alle andre kilder, tester og rapporter der data er hentet inn) http://www.nyhetsspeilet.no/2009/06/de-skadelige-lightproduktene/
Anbefaler forresten å sette linken inn i nettleseren, og lese originalen om du kan;)
Uansett, Denne omhandler kunstige søtstoffer som f.eks aspartam, sukralose, mm. Deres vei gjennom godkjenningsprosessen, bivirkninger, virkninger, etc..
Poster denne her siden dette nok angår de fleste her inne... Mange gode produkter med kunstig søtning. F.eks inneholder de aller fleste proteinpulver aspartam eller lignende....
Kanskje du\dere kjenner deg igjen ellers også? : Drikker du saft, den uten sukker? Drikker du lightbrus, den uten sukker? Tygger du tyggegummi, den uten sukker? Drikker du flaskevann med smak, men uten sukker? Spiser du yoghurt til kvelds, den uten sukker? Tr du en shake til mellommåltid, den med aspartam?
Det sies jo at aspartam er det ”best testede tilsetningsstoffet i historien”. Tja, sier jeg.
Visste dere forresten at mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon?
Oppdagelsen:
Som de fleste andre kunstige søtningsmidler, ble også aspartam oppdaget ved en tilfeldighet. Aspartam ble opprinnelig utviklet som et middel for å behandle magesår.
I 1965 misforstod en forsker, og smakte på middelet da han slikket fingrene sine, og fant ut at det smakte søtt. Dermed ble det aldri en medisin som skulle behandle magesår. De fant ut at det heller kunne være en god ide å ha middelet i maten din.
Veien til godkjenning:
Tidlige tester viste hjerneskader, men ble gjemt bort. Data fra forsøk var tuklet med og fraværet av langtidsstudier på mennesker gjorde at det ble stanset.
Sikkerhetsstudier utført i 1967 for G.D. Searle & Company, viste mulige nevrotoksiske bivirkninger. I en studie fikk syv aper aspartam blandet med melk. En døde, fem fikk slag. En annen studie viste hjerneskader på mus, noe som ble bekreftet av Searles egne forskere.
Dette så dog ikke ledelsen for G.D. Searle noen problemer med, og kjørte flere titalls med millioner av dollar inn i testene som måtte til for å få aspartam på markedet, og inn i maten til folk.
De søkte til FDA i 1973, men søknaden ble avslått. Etter en del mer testing, fikk de en foreløpig godkjenning i 1974.
Donald Rumsfeld får aspartam godkjent
Searle trengte en ny strategi. Donald Rumsfeld ble ansatt som deres nye CEO. Som tidligere nyhetsbrev har vist, har Rumsfeld store interesser i Tamiflu, den opphypede “vaksinen” mot fugleinfluensa, og har vært forsvarsminister i USA under George W. Bush.
I 1981 lovte visstnok Rumsfeld at han skulle få aspartam godkjent innen ett år. Hans politisk allierte, Ronald Reagan, hadde akkurat blitt president. Det første Reagan gjorde som president, var å begrense FDAs makt til å stoppe aspartam. Så byttet han ut sjefen med sin egen “dukke”, og utnevnte et panel som skulle revurdere aspartam.
Tre av fem FDA-forskere som hadde vurdert hjernesvulster fra tidligere prøver, snakket fortsatt imot en tillatelse av aspartam. “Dukke”-sjefen for panelet satte da inn et sjette medlem, som var for godkjenning av aspartam. Det var da uavgjort, og panelsjefen kunne kaste inn den avgjørende stemmen for en tillatelse.
Det hører med til historien at denne personen, dr. Arthur Hull Hayes, omtrent ikke hadde noen erfaring med tilsetningsstoffer i mat i det hele tatt, og tok seg umiddelbart en jobb hos Searle med $ 1000 i lønn pr. dag. (Mercola 2006, s. 40)
Da var aspartam godkjent for tørre produkter, og innen ett år, ville Searle ha det i brus.
Faktisk ville ikke organisasjonen for leskedrikkselskaper at aspartam skulle bli godkjent, for aspartam er ustabilt i flytende form kombinert med varme. Stoffet brytes ned (se senere omtale) i sine bestanddeler. FDA svarte til dette at “gode frakt-og salgsrutiner” skulle løse problemet.
problemet.
Det betyr kanskje at vi aldri har sett butikker som oppbevarer lightbrus i hyller utenom kjøleskapet, og at folk aldri har slike drikker med seg ut i sola om sommeren? Aspartam ble godkjent for leskedrikker juli 1983.
Klagene kommer inn
Klagene kom fort inn, og de ble etterforsket av Centers for Disease Control (CDC). Påviste symptomer var hodepine, svimmelhet, hyperaktivitet, nummenhet, aggressivitet, hukommelsestap, store humørsvingninger, selvmordstendenser, hjerteproblemer, leverproblemer, tap av dybdesyn og død.
HVEM TESTER...
Dessverre er det slik at utfallet fra veldig mange produktstudier som blir sponset av produsenten selv, på en eller annen magisk måte ofte blir sammenfallende med hva produsenten i utgangpunktet ønsket som et utfall.
Slik er det også med aspartam. Mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon.
Hvorfor er aspartam så farlig?
Noen av bestanddelene av nedbrutt aspartam fyller sentralnervesystemet ditt og er giftig for nervesystemet. Det ikke gunstig for helsa. Vi går raskt gjennom noen kjente bivirkninger.
Aspartam tas opp i kroppen din, og en av bestanddelene er metanol, altså tresprit, noe de færreste ønsker å drikke. I USA er maksimumverdien på metanol 7.8 mg pr. dag. En boks lightbrus har 16 mg.
En uheldig sak med metanol, er at den igjen kan brytes ned og kan lagres i kroppen til mengden er stor nok for mindre hyggelige bivirkninger. Et eksempel er dårligere syn og til slutt blindhet. I tillegg har aspartam noen avhengighetsdannende egenskaper.
Følgende er direkte koblet til aspartam-holdige produkter:
* Multippel sklerose
* Parkinsons (skjelvesyke)
* Alzheimers
* Fibromyalgi
* Leddbetennelse
* Sensitivitet mot en rekke kjemikalier
* Kronisk utmattelsessyndrom (ME)
* Nedsatt konsentrasjonsevne
* Panikksykdom, depresjon og andre psykiske sykdommer
* Lupus
* Diabetes og diabetiske komplikasjoner
* Fødselsdefekter
* Lymfekreft
* Hjernesvulst
Dette er ifølge rapporten fra The Ecologist vi henviste til tidligere i denne artikkelen.
Noen er mer sensitive enn andre for aspartam. Det som dog aldri har vært forsket på, er langvarig bruk av stoffet. Så vi vet ikke hvordan effekten blir av at lagret mengde i kroppen akkumuleres med årene. De neste avsnittene kan gi et pekepinn.
Hjernen
Blod-hjernebarrieren er et system som skal hindre giftige stoffer i å komme inn i hjernen. Noen medisinske tilstander som diabetes, aldring og røyking gjør at denne barrieren er svekket. I tillegg er ikke denne funksjonen utviklet før du er 12 måneder gammel.
Det betyr altså at i tillegg til de som har medisinske tilstander som nevnt over, har også noen av stoffene i aspartam fri tilgang til sentralnervesystemet hos fostre. Fostre er fire ganger mer følsomme for disse stoffene enn voksne.
Det er bevist at irreversibel hjerneskade kan oppstå i løpet av det første året av livet som følge av kjemikalier som har forgiftet brystmelk og krysset blod-hjernebarrieren. Hører vi noen advarsler om dette fra produsentene, særorganisasjoner eller våre myndigheter?
Hjernesvulster
Etter at FDA godkjente aspartam i juli 1983, tok tallene for hjernesvulster fullstendig av, og dette ble det alarmert om fra National Cancer Institute allerede i januar 1984. I samme tidsrom gikk andre kreftformer nedover.
Kan vi se en sammenheng? En FDA-undersøkelse viste at 12 av 320 rotter utviklet hjernesvulster, noe som er et høyt tall.
Gravide og ammende kvinner
Som vist over, kan brystmelk som inneholder aspartam, gå over til fosterets hjerne.
The National Cancer Institute meldte i 1984 om bl.a. økning av kreft i hjernen og ryggmargen hos barn hvis mødre konsumerte aspartam under svangerskapet.
Det er grunn til å tro at aspartam har andre virkninger på fostre i tillegg, så gravide og ammende kvinner anbefales å unngå aspartam. Det samme gjelder for barn generelt, da de er mer følsomme enn voksne.
Hodepine og migrene
Det er en klar sammenheng mellom aspartambruk og hodepinen hos folk som lider av migrene, særlig ved langvarig inntak. Utfallet kan ikke diskuteres: Har du hodepiner, unngå aspartam.
Angst og depresjon
Siden aspartam påvirker nervesystemet, bør det ikke være noen overraskelse at det har blitt påvist som en medvirkende faktor når det gjelder angst og depresjon blant befolkningen. Og de som allerede har plagene, ser ut til å være ekstra disponert for sterke reaksjoner fra aspartam.
Gikt og benskjørhet
Aspartam mistenkes for å fremskynde gikt og benskjørhet, så det er heller ikke overraskende at en av de hyppigste klagene etter aspartambruk, er nettopp leddsmerter.
Epilepsi
US Air Force og US Navy advarer sine piloter mot å bruke selv små mengder som en bit tyggegummi. De sier det kan gi epileptisk aktivitet, gi plutselig hukommelsestap, svimmelhet og gradvis tap av synet. Klar tale fra militæret!
Alzheimers, Parkinsons og MS
Aspartam har vist å danne hull i hjernen på rotter. Dr. H. J. Roberts sier at han har hatt mange pasienter som har symptomer på Alzheimers. De var forvirret, glemsom, kunne ikke tenke. Straks de kuttet aspartam, forsvant plagene. Han tror aspartam har en betydelig rolle i økningen av Alzheimers-pasienter da aspartam fremskynder prosessen.
Dr. Russel Blaylock påstår i sin bok “Excitotoxins: The Taste That Kills”, at aspartam kan bidra til utviklingen av Parkinsons og multippel sklerose også.
Vanlige bivirkninger
Reaksjonene på aspartam varierer fra person til person, og langvarige studier er ikke utført. Vi vet heller ikke noe om effekten av en blanding av forskjellige søtningsmidler.
Hodepine, humørsvingninger, oppkast og kvalme, synet endrer seg, slag, skjelvinger, utmattethet, urytmisk hjertefrekvens, svimmelhet, hallusinasjoner, magesmerter og kramper, diarè, hukommelsestap og kløe.
Maurgift
Aspartam er visstnok en god maurgift, bedre enn kjente merker som f.eks. Orkin. Se side 46 i ”Sweet Deception” hvis du vil drepe noen maurtuer i stedet for å drikke aspartam. Ifølge The Ecologist så har også aspartam stått på Pentagons liste over kjemiske stridsmidler.
Sukralose: Pengeinteresser viktigst?
Søtningsstoffet sukralose har en rekke likheter med aspartam. Begge har tvilsom vei frem til godkjennelse. De fleste testene har vært gjort av produsentene, noe som skaper en interessekonflikt. En del “tåkeprat” i publiserte studier der potensielle helserisikoer bortforklares, og der de antar at mennesker reagerer likt som forsøkdyr. Det er ikke påvist noen konkrete helsegevinster ved å innta disse produktene. Begge ble oppdaget ved tilfeldigheter under produksjon av kjemikalier.
Ikke testet på mennesker
Mattilsynet favoriserer kunstige søtningsmidler og næringsinteressene som følger med. Sukralose er ikke testet på mennesker før det slippes løs på markedet, innrømmet Mattilsynet på sin pressekonferanse om deres rapport om drikke med sukker og søtstoffer.
Splenda
Splenda er merkenavnet til sukralose og finnes i over 4500 produkter, blant annet i Atkinsprodukter. Ettersom aspartam har blitt mer og mer omdiskutert, har Splenda utnyttet dette, og overtar nå som det mest populære kunstige søtningsmiddelet på markedet.
Sukralose inneholder ingen kalorier eller karbohydrater, men selges kun til publikum i kombinasjon med andre søtningsmidler med kalorier.
Sukralose er ikke naturlig, selv om navnet og opphavet lurer folk til å tro det. Sukralose heter egentlig: “1,6-dichloro-1,6-dideoxy-beta-D-fructofuranosyl-4-chloro-4-deoxy-alpha-D-galactopyranoside”.
Tvilsomt opphav
1. april 1998 ble sukralose godkjent for bruk, og i stedet for å gå gradvis frem, fikk de full godkjennelse for alle produkter i august 1999. Dette var før tester på mennesker var utført.
Det kan være interessant å vite at “New Yorker” meldte at under arbeid med en artikkel, nektet omtrent alle smaksforskerne å smake på produktet. En kommenterte: “Jeg ser på den strukturen, og har en irrasjonell frykt for det. Jeg har sett sikkerhetsstudiene…Men det bare skremmer meg.”
Irrasjonell? Tja, det får vi se på. Det finner per i dag ikke en eneste langtidsstudie på mennesker og påvirkning av sukraloseinntak, men vi vet i alle fall at opptil 12% av produktet kan bli lagret i kroppen. (Mercola 2006, s. 97).
“Made From Sugar, So It Tastes Like Sugar”
Dette er slagordet McNeil Nutritionals bruker for å få folk til å tro at det er naturlig og trygt. Men etter den kjemiske behandlingen, er sukralose alt annet enn sukker. Intet i naturen ligner på det en gang. Navnet skal forvirre folk: De tenker ofte på “sukrose” når de hører “sukralose”.
Selskapet annonserer til og med i medisinske magasiner for å påvirke legene i form av anbefalinger til sine pasienter. Det minner om annonser tidlig på 1900-tallet som ba leger om å anbefale røyking til sine pasienter.
Fordi Splenda og sukralose er så nye produkter, er ikke bivirkningene like kjente her som for aspartam, selv om de er der.
Klor
Klor er en del av sukralose. Klor ble som kjent brukt under første verdenskrig som klorgass. Ellers er det et effektivt blekemiddel, og har flere spennende bruksområder.
Sikkerhetsprøver
Sukralose er testet ut på dyr, og sikkerheten for disse er tvilsom. I tillegg er det mennesker, og ikke dyr, som skal spise det. Fornuftig vitenskap ville ha prøvd det på alle aldre, kjønn og befolkningsgrupper, men det er ikke gjort.
Vi kan derfor ikke anta at Splenda er bra for kvinner, barn, gravide kvinner, de syke og de gamle (som da utgjør verdens befolkning) i fravær av data som bekrefter det, og i alle fall ikke når vi vet hvordan aspartam er.
Gravide
Rottestudier viser at sukralose går inn i hjernen, fosteret, morkaken og fostervæsken. Et forsøk på kaniner viste at halvparten aborterte med store doser sukralose.
Det kan være verdt å være klar over.
Splenda – 99% sukker
Ja, det er riktig. Det meste er faktisk sukker likevel. En prosent er nemlig sukralose, og resten er fyllmasse som dextrose/glukose (sukker) og maltodextrin (sukker).
De omgår bare varemerkingsregler som tillater dem å kalle seg “sukkerfri” og “kalorifri” så lenge pakkene er små nok. Dette er vesentlig informasjon for eksempelvis diabetikere.
Vanligste bivirkninger fra sukralose
Kløe, rød hud, utslett. Tungt for å puste, hoste, kortpustet. Tørr munn, inflammasjon på ansikt, øyelokk, leppene, tunga eller halsen. Hodepine og migrene. Tett nese, rennende nese, nysing. Røde øyne, kløende eller fuktige øyne. Mageplager: Oppblåst mage, gass, smerter, forstoppelse, kvalme, oppkast, diarè, brystmerter, smerter i ledd, anfall, angst, sinne, panikk, søvnløshet, svimmelhet, humørsvingninger og depresjon.
Såååå, er dette EGENTLIG så lurt å putte i seg...?
Rune |
| Honnr gitt av : Carnivore, 04. juni 2010, 14:10
|
|
|
2
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / ASPARTAM OG SUKRALOSE; ULV I FÅREKLÆR?
|
03. juni 2010, 21:32
|
Hei!
Kilde: (denne henviser videre til alle andre kilder, tester og rapporter der data er hentet inn) http://www.nyhetsspeilet.no/2009/06/de-skadelige-lightproduktene/
Anbefaler forresten å sette linken inn i nettleseren, og lese originalen om du kan;)
Uansett, Denne omhandler kunstige søtstoffer som f.eks aspartam, sukralose, mm. Deres vei gjennom godkjenningsprosessen, bivirkninger, virkninger, etc..
Poster denne her siden dette nok angår de fleste her inne... Mange gode produkter med kunstig søtning. F.eks inneholder de aller fleste proteinpulver aspartam eller lignende....
Kanskje du\dere kjenner deg igjen ellers også? : Drikker du saft, den uten sukker? Drikker du lightbrus, den uten sukker? Tygger du tyggegummi, den uten sukker? Drikker du flaskevann med smak, men uten sukker? Spiser du yoghurt til kvelds, den uten sukker? Tr du en shake til mellommåltid, den med aspartam?
Det sies jo at aspartam er det ”best testede tilsetningsstoffet i historien”. Tja, sier jeg.
Visste dere forresten at mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon?
Oppdagelsen:
Som de fleste andre kunstige søtningsmidler, ble også aspartam oppdaget ved en tilfeldighet. Aspartam ble opprinnelig utviklet som et middel for å behandle magesår.
I 1965 misforstod en forsker, og smakte på middelet da han slikket fingrene sine, og fant ut at det smakte søtt. Dermed ble det aldri en medisin som skulle behandle magesår. De fant ut at det heller kunne være en god ide å ha middelet i maten din.
Veien til godkjenning:
Tidlige tester viste hjerneskader, men ble gjemt bort. Data fra forsøk var tuklet med og fraværet av langtidsstudier på mennesker gjorde at det ble stanset.
Sikkerhetsstudier utført i 1967 for G.D. Searle & Company, viste mulige nevrotoksiske bivirkninger. I en studie fikk syv aper aspartam blandet med melk. En døde, fem fikk slag. En annen studie viste hjerneskader på mus, noe som ble bekreftet av Searles egne forskere.
Dette så dog ikke ledelsen for G.D. Searle noen problemer med, og kjørte flere titalls med millioner av dollar inn i testene som måtte til for å få aspartam på markedet, og inn i maten til folk.
De søkte til FDA i 1973, men søknaden ble avslått. Etter en del mer testing, fikk de en foreløpig godkjenning i 1974.
Donald Rumsfeld får aspartam godkjent
Searle trengte en ny strategi. Donald Rumsfeld ble ansatt som deres nye CEO. Som tidligere nyhetsbrev har vist, har Rumsfeld store interesser i Tamiflu, den opphypede “vaksinen” mot fugleinfluensa, og har vært forsvarsminister i USA under George W. Bush.
I 1981 lovte visstnok Rumsfeld at han skulle få aspartam godkjent innen ett år. Hans politisk allierte, Ronald Reagan, hadde akkurat blitt president. Det første Reagan gjorde som president, var å begrense FDAs makt til å stoppe aspartam. Så byttet han ut sjefen med sin egen “dukke”, og utnevnte et panel som skulle revurdere aspartam.
Tre av fem FDA-forskere som hadde vurdert hjernesvulster fra tidligere prøver, snakket fortsatt imot en tillatelse av aspartam. “Dukke”-sjefen for panelet satte da inn et sjette medlem, som var for godkjenning av aspartam. Det var da uavgjort, og panelsjefen kunne kaste inn den avgjørende stemmen for en tillatelse.
Det hører med til historien at denne personen, dr. Arthur Hull Hayes, omtrent ikke hadde noen erfaring med tilsetningsstoffer i mat i det hele tatt, og tok seg umiddelbart en jobb hos Searle med $ 1000 i lønn pr. dag. (Mercola 2006, s. 40)
Da var aspartam godkjent for tørre produkter, og innen ett år, ville Searle ha det i brus.
Faktisk ville ikke organisasjonen for leskedrikkselskaper at aspartam skulle bli godkjent, for aspartam er ustabilt i flytende form kombinert med varme. Stoffet brytes ned (se senere omtale) i sine bestanddeler. FDA svarte til dette at “gode frakt-og salgsrutiner” skulle løse problemet.
problemet.
Det betyr kanskje at vi aldri har sett butikker som oppbevarer lightbrus i hyller utenom kjøleskapet, og at folk aldri har slike drikker med seg ut i sola om sommeren? Aspartam ble godkjent for leskedrikker juli 1983.
Klagene kommer inn
Klagene kom fort inn, og de ble etterforsket av Centers for Disease Control (CDC). Påviste symptomer var hodepine, svimmelhet, hyperaktivitet, nummenhet, aggressivitet, hukommelsestap, store humørsvingninger, selvmordstendenser, hjerteproblemer, leverproblemer, tap av dybdesyn og død.
HVEM TESTER...
Dessverre er det slik at utfallet fra veldig mange produktstudier som blir sponset av produsenten selv, på en eller annen magisk måte ofte blir sammenfallende med hva produsenten i utgangpunktet ønsket som et utfall.
Slik er det også med aspartam. Mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon.
Hvorfor er aspartam så farlig?
Noen av bestanddelene av nedbrutt aspartam fyller sentralnervesystemet ditt og er giftig for nervesystemet. Det ikke gunstig for helsa. Vi går raskt gjennom noen kjente bivirkninger.
Aspartam tas opp i kroppen din, og en av bestanddelene er metanol, altså tresprit, noe de færreste ønsker å drikke. I USA er maksimumverdien på metanol 7.8 mg pr. dag. En boks lightbrus har 16 mg.
En uheldig sak med metanol, er at den igjen kan brytes ned og kan lagres i kroppen til mengden er stor nok for mindre hyggelige bivirkninger. Et eksempel er dårligere syn og til slutt blindhet. I tillegg har aspartam noen avhengighetsdannende egenskaper.
Følgende er direkte koblet til aspartam-holdige produkter:
* Multippel sklerose
* Parkinsons (skjelvesyke)
* Alzheimers
* Fibromyalgi
* Leddbetennelse
* Sensitivitet mot en rekke kjemikalier
* Kronisk utmattelsessyndrom (ME)
* Nedsatt konsentrasjonsevne
* Panikksykdom, depresjon og andre psykiske sykdommer
* Lupus
* Diabetes og diabetiske komplikasjoner
* Fødselsdefekter
* Lymfekreft
* Hjernesvulst
Dette er ifølge rapporten fra The Ecologist vi henviste til tidligere i denne artikkelen.
Noen er mer sensitive enn andre for aspartam. Det som dog aldri har vært forsket på, er langvarig bruk av stoffet. Så vi vet ikke hvordan effekten blir av at lagret mengde i kroppen akkumuleres med årene. De neste avsnittene kan gi et pekepinn.
Hjernen
Blod-hjernebarrieren er et system som skal hindre giftige stoffer i å komme inn i hjernen. Noen medisinske tilstander som diabetes, aldring og røyking gjør at denne barrieren er svekket. I tillegg er ikke denne funksjonen utviklet før du er 12 måneder gammel.
Det betyr altså at i tillegg til de som har medisinske tilstander som nevnt over, har også noen av stoffene i aspartam fri tilgang til sentralnervesystemet hos fostre. Fostre er fire ganger mer følsomme for disse stoffene enn voksne.
Det er bevist at irreversibel hjerneskade kan oppstå i løpet av det første året av livet som følge av kjemikalier som har forgiftet brystmelk og krysset blod-hjernebarrieren. Hører vi noen advarsler om dette fra produsentene, særorganisasjoner eller våre myndigheter?
Hjernesvulster
Etter at FDA godkjente aspartam i juli 1983, tok tallene for hjernesvulster fullstendig av, og dette ble det alarmert om fra National Cancer Institute allerede i januar 1984. I samme tidsrom gikk andre kreftformer nedover.
Kan vi se en sammenheng? En FDA-undersøkelse viste at 12 av 320 rotter utviklet hjernesvulster, noe som er et høyt tall.
Gravide og ammende kvinner
Som vist over, kan brystmelk som inneholder aspartam, gå over til fosterets hjerne.
The National Cancer Institute meldte i 1984 om bl.a. økning av kreft i hjernen og ryggmargen hos barn hvis mødre konsumerte aspartam under svangerskapet.
Det er grunn til å tro at aspartam har andre virkninger på fostre i tillegg, så gravide og ammende kvinner anbefales å unngå aspartam. Det samme gjelder for barn generelt, da de er mer følsomme enn voksne.
Hodepine og migrene
Det er en klar sammenheng mellom aspartambruk og hodepinen hos folk som lider av migrene, særlig ved langvarig inntak. Utfallet kan ikke diskuteres: Har du hodepiner, unngå aspartam.
Angst og depresjon
Siden aspartam påvirker nervesystemet, bør det ikke være noen overraskelse at det har blitt påvist som en medvirkende faktor når det gjelder angst og depresjon blant befolkningen. Og de som allerede har plagene, ser ut til å være ekstra disponert for sterke reaksjoner fra aspartam.
Gikt og benskjørhet
Aspartam mistenkes for å fremskynde gikt og benskjørhet, så det er heller ikke overraskende at en av de hyppigste klagene etter aspartambruk, er nettopp leddsmerter.
Epilepsi
US Air Force og US Navy advarer sine piloter mot å bruke selv små mengder som en bit tyggegummi. De sier det kan gi epileptisk aktivitet, gi plutselig hukommelsestap, svimmelhet og gradvis tap av synet. Klar tale fra militæret!
Alzheimers, Parkinsons og MS
Aspartam har vist å danne hull i hjernen på rotter. Dr. H. J. Roberts sier at han har hatt mange pasienter som har symptomer på Alzheimers. De var forvirret, glemsom, kunne ikke tenke. Straks de kuttet aspartam, forsvant plagene. Han tror aspartam har en betydelig rolle i økningen av Alzheimers-pasienter da aspartam fremskynder prosessen.
Dr. Russel Blaylock påstår i sin bok “Excitotoxins: The Taste That Kills”, at aspartam kan bidra til utviklingen av Parkinsons og multippel sklerose også.
Vanlige bivirkninger
Reaksjonene på aspartam varierer fra person til person, og langvarige studier er ikke utført. Vi vet heller ikke noe om effekten av en blanding av forskjellige søtningsmidler.
Hodepine, humørsvingninger, oppkast og kvalme, synet endrer seg, slag, skjelvinger, utmattethet, urytmisk hjertefrekvens, svimmelhet, hallusinasjoner, magesmerter og kramper, diarè, hukommelsestap og kløe.
Maurgift
Aspartam er visstnok en god maurgift, bedre enn kjente merker som f.eks. Orkin. Se side 46 i ”Sweet Deception” hvis du vil drepe noen maurtuer i stedet for å drikke aspartam. Ifølge The Ecologist så har også aspartam stått på Pentagons liste over kjemiske stridsmidler.
Sukralose: Pengeinteresser viktigst?
Søtningsstoffet sukralose har en rekke likheter med aspartam. Begge har tvilsom vei frem til godkjennelse. De fleste testene har vært gjort av produsentene, noe som skaper en interessekonflikt. En del “tåkeprat” i publiserte studier der potensielle helserisikoer bortforklares, og der de antar at mennesker reagerer likt som forsøkdyr. Det er ikke påvist noen konkrete helsegevinster ved å innta disse produktene. Begge ble oppdaget ved tilfeldigheter under produksjon av kjemikalier.
Ikke testet på mennesker
Mattilsynet favoriserer kunstige søtningsmidler og næringsinteressene som følger med. Sukralose er ikke testet på mennesker før det slippes løs på markedet, innrømmet Mattilsynet på sin pressekonferanse om deres rapport om drikke med sukker og søtstoffer.
Splenda
Splenda er merkenavnet til sukralose og finnes i over 4500 produkter, blant annet i Atkinsprodukter. Ettersom aspartam har blitt mer og mer omdiskutert, har Splenda utnyttet dette, og overtar nå som det mest populære kunstige søtningsmiddelet på markedet.
Sukralose inneholder ingen kalorier eller karbohydrater, men selges kun til publikum i kombinasjon med andre søtningsmidler med kalorier.
Sukralose er ikke naturlig, selv om navnet og opphavet lurer folk til å tro det. Sukralose heter egentlig: “1,6-dichloro-1,6-dideoxy-beta-D-fructofuranosyl-4-chloro-4-deoxy-alpha-D-galactopyranoside”.
Tvilsomt opphav
1. april 1998 ble sukralose godkjent for bruk, og i stedet for å gå gradvis frem, fikk de full godkjennelse for alle produkter i august 1999. Dette var før tester på mennesker var utført.
Det kan være interessant å vite at “New Yorker” meldte at under arbeid med en artikkel, nektet omtrent alle smaksforskerne å smake på produktet. En kommenterte: “Jeg ser på den strukturen, og har en irrasjonell frykt for det. Jeg har sett sikkerhetsstudiene…Men det bare skremmer meg.”
Irrasjonell? Tja, det får vi se på. Det finner per i dag ikke en eneste langtidsstudie på mennesker og påvirkning av sukraloseinntak, men vi vet i alle fall at opptil 12% av produktet kan bli lagret i kroppen. (Mercola 2006, s. 97).
“Made From Sugar, So It Tastes Like Sugar”
Dette er slagordet McNeil Nutritionals bruker for å få folk til å tro at det er naturlig og trygt. Men etter den kjemiske behandlingen, er sukralose alt annet enn sukker. Intet i naturen ligner på det en gang. Navnet skal forvirre folk: De tenker ofte på “sukrose” når de hører “sukralose”.
Selskapet annonserer til og med i medisinske magasiner for å påvirke legene i form av anbefalinger til sine pasienter. Det minner om annonser tidlig på 1900-tallet som ba leger om å anbefale røyking til sine pasienter.
Fordi Splenda og sukralose er så nye produkter, er ikke bivirkningene like kjente her som for aspartam, selv om de er der.
Klor
Klor er en del av sukralose. Klor ble som kjent brukt under første verdenskrig som klorgass. Ellers er det et effektivt blekemiddel, og har flere spennende bruksområder.
Sikkerhetsprøver
Sukralose er testet ut på dyr, og sikkerheten for disse er tvilsom. I tillegg er det mennesker, og ikke dyr, som skal spise det. Fornuftig vitenskap ville ha prøvd det på alle aldre, kjønn og befolkningsgrupper, men det er ikke gjort.
Vi kan derfor ikke anta at Splenda er bra for kvinner, barn, gravide kvinner, de syke og de gamle (som da utgjør verdens befolkning) i fravær av data som bekrefter det, og i alle fall ikke når vi vet hvordan aspartam er.
Gravide
Rottestudier viser at sukralose går inn i hjernen, fosteret, morkaken og fostervæsken. Et forsøk på kaniner viste at halvparten aborterte med store doser sukralose.
Det kan være verdt å være klar over.
Splenda – 99% sukker
Ja, det er riktig. Det meste er faktisk sukker likevel. En prosent er nemlig sukralose, og resten er fyllmasse som dextrose/glukose (sukker) og maltodextrin (sukker).
De omgår bare varemerkingsregler som tillater dem å kalle seg “sukkerfri” og “kalorifri” så lenge pakkene er små nok. Dette er vesentlig informasjon for eksempelvis diabetikere.
Vanligste bivirkninger fra sukralose
Kløe, rød hud, utslett. Tungt for å puste, hoste, kortpustet. Tørr munn, inflammasjon på ansikt, øyelokk, leppene, tunga eller halsen. Hodepine og migrene. Tett nese, rennende nese, nysing. Røde øyne, kløende eller fuktige øyne. Mageplager: Oppblåst mage, gass, smerter, forstoppelse, kvalme, oppkast, diarè, brystmerter, smerter i ledd, anfall, angst, sinne, panikk, søvnløshet, svimmelhet, humørsvingninger og depresjon.
Såååå, er dette EGENTLIG så lurt å putte i seg...?
Rune |
| Honnr gitt av : PhilLynott, 04. juni 2010, 13:37
|
|
|
