En person er absolutt en kilde. En forsker er en person, og en person er derfor en kilde. Ergo, vi lytter alltid til mennsker her, fordi det er de som står bak forskningen og utarbeidelsen av forskningsmaterialet på sin subjektive måte. Jeg har selv brukt de forskerne jeg har nevnt som kilde. Om disse er troverdige eller ikke, er ikke alltid godt å si. Jeg har alltid en innebygd skepsis mot forskere og forskning, men i de tilfellene man ser at forskning på helse og mat underbygger en hel masse erfaringer, så blir de troverdige. I dette tilfellet velger jeg å lytte til denne forskningen ganske enkelt fordi den henger på greip med tingenes tilstand.

Forskning handler om å analysere observasjoner for deretter å lage vettuge konklusjoner. At forskning utelukkende må komme fra folk i hvit frakk på et universitet eller annen utdannings- eller forskingsinstitusjon blir en unyansert måte å se det på. Empirisk forskning handler om å få teoriene ut i praksis. I kostholdsdebatten er dette en avgjørende faktor, samme hva man fant under lupen. (Noen forskere synes imidlertid det er mer vettugt å forske på rotter, enn på mennesker) Når terapeuter erfarer gjennom årevis at klienter blir bedre av å kutte ut melk og hvete, ja så er dette egentlig forskning i aller høyeste grad. Man kommer på denne måten fram til de ønskede konklusjonene, selv om ikke den empiriske forskningen i seg selv kommer med de detaljerte årsakene.
Folk må gjerne bruke forskning og kilder (dvs. andre mennekser) som grunnlag for å uttrykke seg. Men det kan - jeg understreker kan - bære galt av sted på sikt.

Ligger det sunne bondevettet i bånn, kommer man jammen langt med bare det.

En person er absolutt en kilde. En forsker er en person, og en person er derfor en kilde. Ergo, vi lytter alltid til mennsker her, fordi det er de som står bak forskningen og utarbeidelsen av forskningsmaterialet på sin subjektive måte. Jeg har selv brukt de forskerne jeg har nevnt som kilde. Om disse er troverdige eller ikke, er ikke alltid godt å si. Jeg har alltid en innebygd skepsis mot forskere og forskning, men i de tilfellene man ser at forskning på helse og mat underbygger en hel masse erfaringer, så blir de troverdige. I dette tilfellet velger jeg å lytte til denne forskningen ganske enkelt fordi den henger på greip med tingenes tilstand.

Forskning handler om å analysere observasjoner for deretter å lage vettuge konklusjoner. At forskning utelukkende må komme fra folk i hvit frakk på et universitet eller annen utdannings- eller forskingsinstitusjon blir en unyansert måte å se det på. Empirisk forskning handler om å få teoriene ut i praksis. I kostholdsdebatten er dette en avgjørende faktor, samme hva man fant under lupen. (Noen forskere synes imidlertid det er mer vettugt å forske på rotter, enn på mennesker) Når terapeuter erfarer gjennom årevis at klienter blir bedre av å kutte ut melk og hvete, ja så er dette egentlig forskning i aller høyeste grad. Man kommer på denne måten fram til de ønskede konklusjonene, selv om ikke den empiriske forskningen i seg selv kommer med de detaljerte årsakene.
Folk må gjerne bruke forskning og kilder (dvs. andre mennekser) som grunnlag for å uttrykke seg. Men det kan - jeg understreker kan - bære galt av sted på sikt.

Ligger det sunne bondevettet i bånn, kommer man jammen langt med bare det.

En person er absolutt en kilde. En forsker er en person, og en person er derfor en kilde. Ergo, vi lytter alltid til mennsker her, fordi det er de som står bak forskningen og utarbeidelsen av forskningsmaterialet på sin subjektive måte. Jeg har selv brukt de forskerne jeg har nevnt som kilde. Om disse er troverdige eller ikke, er ikke alltid godt å si. Jeg har alltid en innebygd skepsis mot forskere og forskning, men i de tilfellene man ser at forskning på helse og mat underbygger en hel masse erfaringer, så blir de troverdige. I dette tilfellet velger jeg å lytte til denne forskningen ganske enkelt fordi den henger på greip med tingenes tilstand.

Forskning handler om å analysere observasjoner for deretter å lage vettuge konklusjoner. At forskning utelukkende må komme fra folk i hvit frakk på et universitet eller annen utdannings- eller forskingsinstitusjon blir en unyansert måte å se det på. Empirisk forskning handler om å få teoriene ut i praksis. I kostholdsdebatten er dette en avgjørende faktor, samme hva man fant under lupen. (Noen forskere synes imidlertid det er mer vettugt å forske på rotter, enn på mennesker) Når terapeuter erfarer gjennom årevis at klienter blir bedre av å kutte ut melk og hvete, ja så er dette egentlig forskning i aller høyeste grad. Man kommer på denne måten fram til de ønskede konklusjonene, selv om ikke den empiriske forskningen i seg selv kommer med de detaljerte årsakene.
Folk må gjerne bruke forskning og kilder (dvs. andre mennekser) som grunnlag for å uttrykke seg. Men det kan - jeg understreker kan - bære galt av sted på sikt.

Ligger det sunne bondevettet i bånn, kommer man jammen langt med bare det.

Takk for tipset. Jeg er fullt klar over at artikler i høyskolesammenheng og i forsknings-øyemed må refereres grundig til for å tolkes seriøst - omtrent enhver påstand kan det virke som.
Men er egentlig TreningsFORUM en slik side? Er dette en side som utelukkende skal spre forskning eller studier fra høyskole eller universitet? Neppe. Selv om det alltid er bra å trekke inn forskning er jo dette et FORUM, og ikke en forskningsportal. Jeg og mine artikler hadde ikke hatt noe å gjøre på en sånn plass.
Dette nettstedet tjener på å servere ulike meninger slik jeg ser det, dersom ting kan begrunnes med fornuft (og gjerne forskning) Et forum skal vel være et sted der man utveksler meninger? Her har folk hele tiden sterke meninger, enten det er gjennom artikler på forsiden, eller i selvet forumet. Hvis dette er for hard kost å lese, så er det ikke værre enn å droppe det. Jeg er ikke den eneste som har skrevet artikler her på forumet som ikke er en forskningsrapport i seg selv, men som presenteres på et mer generelt grunnlag. Og som alltid noe subjektivt.
Jeg har inntrykk av at mange av artiklene her inne for folk virker kjedelige, ettersom folk ikke debatterer dem i hele tatt etterpå. Det har jeg fått til med mine hittil to publiserte artikler, noe jeg synes er bra. Men det er ikke trivelig med skittkasting.

Hvis TF ikke ønsker å ha stoff fra meg fordi de mener at dette ikke passer på deres side, så skal jeg med ydmykhet tre av. Men hvis det derimot er kun dere lesere som ikke liker det som blir servert, så ta heller direkte kontakt med crewet. Jeg kan i såfall fortsette å skrive for andre sider, der jeg har skrevet før. Men det håper jeg ikke, TF er min favoritt pga en engasjert medlemsmasse.
Det jeg har lyst til å høre om i denne tråden er kritikk (enten positivt eller negativt) dirkete knyttet til enkeltpåstander. At artikkelen mislikes i sin helhet og /eller som følge av manglende kildehenvisninger har jeg allerede fått høre. Takk

(Til HHHH: Dette var ikke en tilbakemelding til deg alene, men til alle som hittil har vært aktive i tråden)

Litt snadder i dag..

Beinpress: Vekt er i antall kilo nøyaktig eksklusive beinpresskinne dritten.
120 kg. *8
140 kg. *8 + 3*6

Lats (nedtrekk og stangroing): 10 sett

Militærpress:
50 kg. 2*5
60 kg. *5 + *2 (60 kg. *5 er "bedre" enn 70 kg. *1 syns jeg. )

Biceps: 6-7 sett
Triceps: 2 sett

Albuen er fortsatt ikke helt god.. Kjenner det litt på militærpressen, men en-arms pushdown med 10 kg. var killer.. Benken i går gikk greit. Er liksom en "knekk" lyd når jeg kommer halveis ned i benkpress løftet.. noen som vet hva det kan være? Er bare i venstre albue.. Kan komme av enten smalbenk til kloss eller skråbenk, eller en liten miks av begge øvelsene. Kjipern nå som jeg er inne i en god groove.