 Visning av honnørposter for toxic
|
|
Sider: 1 ... 5 67 8
|
|
76
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Boxing mot Ji jitsu,hvem vinner?
|
27. mai 2007, 04:39
|
det kan gå begge veier. får boksern inn en god treffer er det natta for JJ fyren og får JJ fyren han ned er det natta for bokseren. JJ guarden er jo ikke vanntett viss det kommer en god bokser.
jeg ville satt penga mine på JJ fyren MEN! viss bokseren hadde dansa litt jabba forstyrra han så smelt te han i magen med en saftig rett høyre så ja... bokseren må selfølgelig være kjappere enn JJ fyren..
Feil. Det skjer bare ikke. Det har vært hundrevis av matchups mellom rene strikere og rene grapplere. Grappleren vinner alltid hvis ikke standup fyren har noe som helst form for groundgame eller wrestling. Det har vært testet ut med store brytere og små grapplere, strikeren går ned før eller siden og gjerne før han har fått inn et eneste slag. Art Jimmersen var top 10 ranket i en av de store bokseorganisasjonene (husker ikke hvilken i øyeblikket, men tror det var WBO) når han møtte Royce Gracie og veide mer enn Royce. Royce er på langt nær top 10 ranket i grapplingverden og han har dårlig takedowns. Allikevel var Art ingen match for Royce. Nishima var japans beste bokser og hadde trent mma en stund. Allikevel var han ingen match for en middelmådig mma-fyr som Phil Barnoni.
Til og med Zulu, en brawler fra brazil med null boksekunnskaper og litt trening i takedowns kunne lett ta en bokser som ikke kjente til noe annet enn boksing.
http://www.youtube.com/watch?v=POMMfBHAwM8
Nå kan det godt hende at en ren bokser kunne klart å knocke ut en ren grappler, men det tilhører sjeldenhetene. En bokser som har null trening i grappling eller wrestling vil i regelen alltid tape med mindre han har flaks og treffer med et lucky shot. En bokser har selvsagt alltid en fordel stående, om det er mot en bølle på byen eller en trent grappler, men om man som bokser møter en person som kan ta kampen til bakken, så ligger man dårlig an.
Så til du som startet denne tråden. Du tar feil, dette er en GAMMEL diskusjon og den har pågått lenge. Bortsett fra de åpenbare grunnene, så finnes det hundrevis av kamper dokumentert, hvor rene strikere (boksere, kickboksere osv) har fightet mot grapplere på deres eget nivå. Det samme har skjedd i samtlige kamper. Jeg sier ikke at det ALDRI vil skje at en ren bokser vil klare å knocke ut en ren grappler, men oddsen er liten - uansett hvor rask bokseren er eller hvor flink han er til å jabbe.
Folk som Bas Rutten og Maurice Smith fant dette ut og begynte dermed å trene bryting og grappling. Resultatet ble at de lærte seg nok på bakken til å klare å holde kampen stående, og når de ble tatt ned klarte de å forsvare bra nok til ikke å bli submitted. Historien fortsetter og mma dannes som et resultat.
Hvor mange ganger må man egentlig fortelle det her før folk blir opplyste nok til ikke å komme med samme slutning som trådstarteren? |
| Honnør gitt av : Egil Skallagrimsson, 30. mai 2007, 12:18
|
|
|
77
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Tidenes beste fighter?
|
11. mai 2007, 16:25
|
Bas gav seg helt klart mens han var på topp. Han var klar over farene ved å fortsette og kanskje pådra seg et tap som ville svekket omdømmet hans. Et klokt valg med tanke på at han hadde en skadet kropp og hadde ikke lenger noe å bevise.
Genki Sudo er artig helt til han møter skikkelig motstand.
Aoki er en av mine favoritter...han er fremtidens grappler :-)
Fedor er best p4p. Matt Hughes er en av de beste, men har tapt mot Penn og Gsp som trekker det litt ned.
Cro Cop er syk, men hans siste tap mot Gonzaga gjør at han faller litt i bakgrunnen.
Couture er bare imponerende!! |
| Honnør gitt av : Unforgiven, 11. mai 2007, 21:09
|
|
|
78
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: knekking av planker?
|
06. juni 2004, 19:39
|
Herregud for en tråd!! 
Hva er det som skjer med folk??
K1 kickboksing er jo ikke spesiellt selvforsvarsrettet. Det er en turnering, en organisasjon som booker fightere til kamper. K-1 kickboksing går det ikke an å trene, det finnes ingen "K-1 klubber" og dessuten er K-1kickboksing reglene litt mer restrikte enn muay thai, så man kan kalle K-1 kickboksing for thaiboksing og thaiboksing er effektivt når man står oppe, men ni av ti kamper går til bakken og da har man ikke mer å stille opp med enn nabogutten i gata!!
Merk: K-1 MMA har kommet nå og det er likt pride, altså MMA utøvere som deltar. I K-1 (vanlig) så er det kickboksere, boksere og thaiboksere pluss noen fullkontakts karate utøvere som har kryss trent (karatehybrider)
Men uansett: plankeknusing har INGENTING med realistiske situasjoner å gjøre, det kan man bare legge ifra seg. Og at man får se at man sparker hardt? Hva er det for no tull? at teknikkene virker? hvilke teknikker? Hvis det er i forhold til TKD "innidojoen" teknikker, så ja, men hvis det er i forhold til realistiske situasjoner, så NEI.
Uansett: Alt det jeg har lest cain skrive gjennom denne tråden støtter jeg fullt ut. Han er en av de få som vet hva han prater om, det er mange andre her som også har gode argumenter for endel ting, men alt raser liksom sammen om IKKE man ser helheten i det.
Jeg fikk inntrykk av at THE BOXER hadde litt peil når jeg leste tråden hans helt til det stod skrevet at når en TKD utøver tar dobbelt hoppspark i en selvforsvarssituasjon så knocker han noen ut så skjønner jeg det at da har man ikke peiling. Jeg tror INGEN i hele verden noen gang har knocket ut noen på gata med et hopprundspark. Selvfølgelig, man kan jo ha flaks, men oddsen er ufattelig liten og oddsen er ufattelig stor for at pga det lille stuntet taper man kampen.
Jeg måtte le når jeg så OL-mesteren vår i taekwondo (hun koreanske som er adoptert) ble intervjuet av tv og reporteren snudde seg til to menn som satt på en benk og spurte om de visste hvem hun var. De ristet på hodet og reporteren sa at det var OL mester i taekwondo og at han hadde satset penger på at hun hadde jult dem opp begge to. Og hun stod der like stolt og virkelig så ut til å nyte den tillitten reporteren gav henne. Som om hun ikke selv skjønner at hun ville blitt kastet tilbake til korea av et mannfolk som veier 20kg mer enn henne.
Så Shadow85: Desverre, du er ung og du har mange muligheter, men hvis du noen gang vil lære deg å kunne forsvare deg selv MÅ du slutte på TKD før det er forsent, for man blir faktisk dårligere desto lenger man trener TKD. Hadde du gitt inntrykk av at du trener for sportens skyld (altså, grunnen til at jeg ikke tror det er når du spør om en person tror effektiviteten er lik null, en som ikke bryr seg om effektiviteten hadde vært klar over det og aldri brydd seg med å spørre om det), så hadde det vært totalt greit og kjempefint at du trente det.
Jeg har en kamerat som trente kickboksing tideligere, men etter som han ble eldre begynte han på tkd for han likte å konkurrere, men følte ikke at han hadde behovet for å konkurrere i fullkontakt lenger. Dessuten følte han at mykheten han fikk av TKD var hjelpsom i hyrdestunder 
Men som han sa til meg, han lo mange ganger når de proklarmerte med selvforsvarssteknikker og hvordan man skulle møte en konfrontasjon på gata. Han hadde trent litt BJJ med en kamerat av meg og hadde elementær kunnskap og fortalte instruktøren at han kunne gjøre hva han ville. Det tok kameraten min under et minutt å kontre med en nedfelling på et høyt spark og låse armen hans i en key lock fra mount. Og han har kanksje trent brasjutsu ti ganger i hele sitt liv!!
Derfor mister jeg respekten for tradisjonelle martial arts som TKD når de utgir seg for å være noe, fenger ungdom som begynner på de grunnlagene og lurer penger ut av pungen til folk for å lære dem INGENTING av det de egentlig vil lære.
Uvitenheten er de pengegales beste venn 
Så Shadow85, tenk gjennom hva du vil og hvorfor du vil det. Men innse fakta for å være fakta. Og spark mot hodet som de bruker i feks K-1 bruker man SJELDENT på gata. Det er en risk å ta, noe som man helst vil være foruten. De fleste som går høyt med et spark vil straffes for det. Men en proff kicker som feks jerome Le Banner vil nok kunne bruke et spark på gata i endel gitte situasjoner, men han vil nok først og fremst bruke slag.
Shadow85, slutningsvis vil jeg si at TKD har minus en i effekt i en skala fra null til ti. DVS at du blir MINDRE effektiv....
|
| Honnør gitt av : Lillefighter, 19. mars 2007, 08:36
|
|
|
79
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Tae-Kwon Do K1 fighter. Serkan Yilmaz
|
13. mars 2007, 16:56
|
Angående Serkan Yilmaz så er det litt missforstått å kalle ham TKD fighter. Det blir nesten som å kalle Bas Rutten eller en haug andre k-1 og mmafightere for TKD utøvere. Serkan har en ganske så markant bakgrunn i TKD, men han har trent Thai (eller trent mot K-1) en god stund. Det vil si, han har begynt å sparke thaispark, begynt å bokse som man gjør i boksing OG generelt sett skiftet måte å stå på (stilling) og fighte på. Roundhouse kickene hans er gjennomtrengende thaispark slik man bruker i thai. Han mangler litt KO kraft riktignok (lurer på hvorfor), men de blir nok hardere desto mer thai han trener.
Fightere som Fhilo, Feitosa, Semmy Schilt og Andy Hug (rip) var også Kyokushin karate fightere. Men de gikk ikke inn i K-1 sirkuset som Kyokushin fighere. De måtte gjøre om stilen sin til K-1 og det innebar tradisjonell Bokse og kickboksing trening. Man kan se deler av karatestilen når de går (spesielt Hug og Feitosa), men det var vitalt for dem å "skifte om".
På samme måte har Serkan gjort. Han gikk ikke inn i ringen som en TKD fighter, han gikk inn i ringen som en K-1 fighter som også har en bakgrunn i TKD. Nå har riktignok Serkan valgt å beholde et element av Taekwondo og hopper litt rundt uten at det utgjør noe særlig forskjell. Spinning backkick og Spinning roundhouse er forøvrig spark med liten suksessmargin, men de går inn i ny og ne. Samme med øksespark. Spørsmålet er hvor mye man skal være "fancy" når de tradisjonelle fullkontaktsteknikkene er de med størst suksessrate.
Og når det er sagt så er jo ikke akkurat Serkan i toppen heller. Han har tapt hver gang han har møtt motstand
Påstanden om at man automatisk er god i en kampsport om man har holdt på med en annen er vel ikke akkurat begrunnet. På trondheim fight gym begynner det endel nybegynnere hvert semester og noen har bakgrunn i kampsport mens andre er helt ferske. De som har trent kickboksing, boksing, thaiboksing osv fra før har et fortrinn i stand upen. Derimot har noen ganger de som ALDRI har trent noe kampsport bedre proggressjon enn de som kun har trent veldig tradisjonelle kampsporter (typisk tradisjonelle kung fu stiler, aikido osv), rett og slett fordi de bruker så lang tid på å "avlære" seg uvaner og teknikker.
Så man må vel se alt i kontekts. Er man god i kickboksing er selvfølgelig overgangen til boksing mindre smertefull. Og er man en rutinert utøver i mønster så vil jeg tro at et mønster fra en annen stilart vil være lettere å lære. Og når alt kommer til alt så snakker vi jo også om talenter innen idrett. Hva har man i bagasjen av motorikk, innlæringsevne, atletisme, idrettsforståelse osv... Og så er det jo hvordan man er som person. noen har fightingspirit, andre har det ikke.
Så jeg vil ikke si at debatten om TKDspark og effektivitet er noe forandret grunnet den videoen. Alle spark er potensielt farlige, men måten man trener de på, hva slags spark man bruker og hvem som sparker er fortsatt avgjørende når man prater om effektivitet og suksessrate.
|
| Honnør gitt av : Lillefighter, 13. mars 2007, 23:08
|
|
|
80
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Tae-Kwon Do K1 fighter. Serkan Yilmaz
|
13. mars 2007, 16:56
|
Angående Serkan Yilmaz så er det litt missforstått å kalle ham TKD fighter. Det blir nesten som å kalle Bas Rutten eller en haug andre k-1 og mmafightere for TKD utøvere. Serkan har en ganske så markant bakgrunn i TKD, men han har trent Thai (eller trent mot K-1) en god stund. Det vil si, han har begynt å sparke thaispark, begynt å bokse som man gjør i boksing OG generelt sett skiftet måte å stå på (stilling) og fighte på. Roundhouse kickene hans er gjennomtrengende thaispark slik man bruker i thai. Han mangler litt KO kraft riktignok (lurer på hvorfor), men de blir nok hardere desto mer thai han trener.
Fightere som Fhilo, Feitosa, Semmy Schilt og Andy Hug (rip) var også Kyokushin karate fightere. Men de gikk ikke inn i K-1 sirkuset som Kyokushin fighere. De måtte gjøre om stilen sin til K-1 og det innebar tradisjonell Bokse og kickboksing trening. Man kan se deler av karatestilen når de går (spesielt Hug og Feitosa), men det var vitalt for dem å "skifte om".
På samme måte har Serkan gjort. Han gikk ikke inn i ringen som en TKD fighter, han gikk inn i ringen som en K-1 fighter som også har en bakgrunn i TKD. Nå har riktignok Serkan valgt å beholde et element av Taekwondo og hopper litt rundt uten at det utgjør noe særlig forskjell. Spinning backkick og Spinning roundhouse er forøvrig spark med liten suksessmargin, men de går inn i ny og ne. Samme med øksespark. Spørsmålet er hvor mye man skal være "fancy" når de tradisjonelle fullkontaktsteknikkene er de med størst suksessrate.
Og når det er sagt så er jo ikke akkurat Serkan i toppen heller. Han har tapt hver gang han har møtt motstand
Påstanden om at man automatisk er god i en kampsport om man har holdt på med en annen er vel ikke akkurat begrunnet. På trondheim fight gym begynner det endel nybegynnere hvert semester og noen har bakgrunn i kampsport mens andre er helt ferske. De som har trent kickboksing, boksing, thaiboksing osv fra før har et fortrinn i stand upen. Derimot har noen ganger de som ALDRI har trent noe kampsport bedre proggressjon enn de som kun har trent veldig tradisjonelle kampsporter (typisk tradisjonelle kung fu stiler, aikido osv), rett og slett fordi de bruker så lang tid på å "avlære" seg uvaner og teknikker.
Så man må vel se alt i kontekts. Er man god i kickboksing er selvfølgelig overgangen til boksing mindre smertefull. Og er man en rutinert utøver i mønster så vil jeg tro at et mønster fra en annen stilart vil være lettere å lære. Og når alt kommer til alt så snakker vi jo også om talenter innen idrett. Hva har man i bagasjen av motorikk, innlæringsevne, atletisme, idrettsforståelse osv... Og så er det jo hvordan man er som person. noen har fightingspirit, andre har det ikke.
Så jeg vil ikke si at debatten om TKDspark og effektivitet er noe forandret grunnet den videoen. Alle spark er potensielt farlige, men måten man trener de på, hva slags spark man bruker og hvem som sparker er fortsatt avgjørende når man prater om effektivitet og suksessrate.
|
| Honnør gitt av : ouch, 13. mars 2007, 18:51
|
|
|
81
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Tae-Kwon Do K1 fighter. Serkan Yilmaz
|
13. mars 2007, 16:56
|
Angående Serkan Yilmaz så er det litt missforstått å kalle ham TKD fighter. Det blir nesten som å kalle Bas Rutten eller en haug andre k-1 og mmafightere for TKD utøvere. Serkan har en ganske så markant bakgrunn i TKD, men han har trent Thai (eller trent mot K-1) en god stund. Det vil si, han har begynt å sparke thaispark, begynt å bokse som man gjør i boksing OG generelt sett skiftet måte å stå på (stilling) og fighte på. Roundhouse kickene hans er gjennomtrengende thaispark slik man bruker i thai. Han mangler litt KO kraft riktignok (lurer på hvorfor), men de blir nok hardere desto mer thai han trener.
Fightere som Fhilo, Feitosa, Semmy Schilt og Andy Hug (rip) var også Kyokushin karate fightere. Men de gikk ikke inn i K-1 sirkuset som Kyokushin fighere. De måtte gjøre om stilen sin til K-1 og det innebar tradisjonell Bokse og kickboksing trening. Man kan se deler av karatestilen når de går (spesielt Hug og Feitosa), men det var vitalt for dem å "skifte om".
På samme måte har Serkan gjort. Han gikk ikke inn i ringen som en TKD fighter, han gikk inn i ringen som en K-1 fighter som også har en bakgrunn i TKD. Nå har riktignok Serkan valgt å beholde et element av Taekwondo og hopper litt rundt uten at det utgjør noe særlig forskjell. Spinning backkick og Spinning roundhouse er forøvrig spark med liten suksessmargin, men de går inn i ny og ne. Samme med øksespark. Spørsmålet er hvor mye man skal være "fancy" når de tradisjonelle fullkontaktsteknikkene er de med størst suksessrate.
Og når det er sagt så er jo ikke akkurat Serkan i toppen heller. Han har tapt hver gang han har møtt motstand
Påstanden om at man automatisk er god i en kampsport om man har holdt på med en annen er vel ikke akkurat begrunnet. På trondheim fight gym begynner det endel nybegynnere hvert semester og noen har bakgrunn i kampsport mens andre er helt ferske. De som har trent kickboksing, boksing, thaiboksing osv fra før har et fortrinn i stand upen. Derimot har noen ganger de som ALDRI har trent noe kampsport bedre proggressjon enn de som kun har trent veldig tradisjonelle kampsporter (typisk tradisjonelle kung fu stiler, aikido osv), rett og slett fordi de bruker så lang tid på å "avlære" seg uvaner og teknikker.
Så man må vel se alt i kontekts. Er man god i kickboksing er selvfølgelig overgangen til boksing mindre smertefull. Og er man en rutinert utøver i mønster så vil jeg tro at et mønster fra en annen stilart vil være lettere å lære. Og når alt kommer til alt så snakker vi jo også om talenter innen idrett. Hva har man i bagasjen av motorikk, innlæringsevne, atletisme, idrettsforståelse osv... Og så er det jo hvordan man er som person. noen har fightingspirit, andre har det ikke.
Så jeg vil ikke si at debatten om TKDspark og effektivitet er noe forandret grunnet den videoen. Alle spark er potensielt farlige, men måten man trener de på, hva slags spark man bruker og hvem som sparker er fortsatt avgjørende når man prater om effektivitet og suksessrate.
|
| Honnør gitt av : Espen Leon, 13. mars 2007, 17:14
|
|
|
82
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Var på kickboxingtrening...
|
10. januar 2007, 14:41
|
Alle Karate klubber er ikke like der... Er medlem i Kristiansund Karateklubb Kyokushinkai. Her har vi på programmet 20 min med Kamper på Tirsdag og torsdag, og ei egen Kamptrening på Fredag.Er ikke alltid vi får tid til kamp på Tirsdag/Torsdag, men da møtes vi heller en dag i helgen og går kamper, eller trener på sekk. Og man må jo lære Basic før man setter igang med kamp. En vei på 1000 mil, må jo starte med ett skritt Og når det jelder Kata, så er jo det ett tenkt mønster man går, der man skal se for seg en motstander foran seg for hver teknikk man leverer...
Ikke overraskende argumenter fra en karateka - tør jeg spørre - har du trent lenge?
Kihon (basic) trening slik den utføres i karate, har ingenting med overføring av basic teknikker til kamp. Skal man trene på å utføre en "jab", så må man jabbe på samme måte som man skal gjøre i kamp - på puter, mot motstander og i sparring/driller. Skyggeboksing er ment som en metode for å perfeksjonere teknikk og som et supplement til å øve på kombinasjoner på sekk eller pads.
Skyggeboksing og Kihon trening er IKKE det samme. For det første så kan du kaste alle stillingene brukt i Kihon trening ut av vinduet. Det er totalt meningsløst å øve på eller bruke de.
For det andre så er prinsippet om å ha en basic versjon og en "reell" versjon av en teknikk bare tullball. Det finnes kun en versjon av en teknikk og det er den man etterstreber etter å bruke i kamp. Slik har boksere, kickboksere, thaiboksere, brytere, bjjere osv trent i alle, alle år og med stort resultat. Slik har ikke TMAere trent i alle år - og dermed har de også hatt manglende resultat i realistisk selvforsvar, sparring eller kamp.
Dessuten: Hva er vitsen med å bruke størsteparten av tiden på svada for så å belønnes med kamptrening på en fredag eller tyve minutter på en torsdag? Det var slik der jeg trente også, vi hadde egne kampdager og vi hadde endel kamp på timeplanen, men det var fortsatt lagt like stor vekt på både kihon og kata trening. Og utenom det gikk det jo bort evigheter til terping av gloser, indre lære, bukking og "meditasjon", teori osv osv - ting som jeg OVERHODET ikke var interessert i å bruke treningstiden min på da det for det første ikke hadde noen mening og for det andre var veldig kjedelig.
Og ikke nok med det, man måtte ha gradert seg endel ganger FØR man i det hele tatt fikk begynne med Kumite(kamp) trening. Stakkars nybegynnere som gikk opp og ned på rekker i flere år før de endelig fikk prøve å sparre litt og da med UTEN slag til hodet. (Jeg ser at endel klubber har skjerpet seg og kjøpt inn boksehansker - men uten noen kompetent boksetrener så er det jo begrenset hva man lærer)
Og Kata? Se for seg en motstander? Hallo...her tror jeg du er nødt til å våkne opp...kata er et MØNSTER, det har ingen praktisk betydning for noe som helst annet enn at du blir flink til å gå i mønster! Om du tror Kata gjør deg til en bedre kumite utøver så lever du i en illusjon. Kata er og forblir et mønster og hvis man i det hele tatt bruker logisk tankegang så er det umulig å forstå det på annen måte. Jeg har gått uendelig mange kataer og til og med konkurrert, men det gjorde meg ALDRI bedre i kumite av den grunn. Det var heller sånn at de som konkurrerte og var gode i kata IKKE var gode i kumite (stereotypisk sett drev "tøffingene" med fullkontaktskumite og "pinglene" med kata og lettkontakt).
Jeg fikk mer igjen med ett halv år med mma enn det jeg hadde i seks år med karate. Eneste jeg har hatt bruk for i ettertid er det at jeg har blitt ganske god til å sparke da kyokushinkai er den eneste karatestilarten som faktisk bruker effektive thaispark.
Hvis man vil begynne på karate og er "spesielt interessert", så er det veldig bra! Karate er en kampkunst slik jeg ser det, men hvis man vil lære seg noe effektivt - så er karate en tung, kjedelig og urealistisk vei å gå. |
| Honnør gitt av : Sakuraba, 10. januar 2007, 15:55
|
|
|
83
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Tidenes beste fighter?
|
10. januar 2007, 03:46
|
lfaro: Du er tydligvis ny i denne nå "eldgamle" diskusjonen, så jeg skal gi deg et par oppdateringer  . I de første vale tudo turneringene så fantes det ingen regler, dvs INGEN restriksjoner. I de fleste turneringene var det kun to regler som gjaldt, no eye gouging, no biting, men det fantes også turneringer der absolutt ALT var tillatt (UFC 1 og 2 var faktisk alt tillatt, man ble ikke disket for å stikke noen i øynene, men man fikk et forelegg etter kampen)
Her var det mange "mestere" fra forskjellige stilarter som prøvde seg, men alle måtte gi tapt mot utøvere av fullkontaktsstilarter som aldri trente spesielt på "skitne triks". Det som kom frem for lyset var at det viktigste i en fight er basicen - som også ettertilhvert dannet grunnlaget for mma; Striking, Grappling og Wrestling. Slag vi har sett i boksing i mange, mange år, spark vi har sett i kickboksing, nedtagninger kjent fra bryting og låser kjent fra blant annet judo var det som gikk igjen. Ingenting fancy, ingenting overraskende for de som allerede drev med fullkontakt. Det ble derimot en "eye-opener" for veldig mange innen TMA miljøet som til da sverget til urealistiske og illusjonspreget treningsmetodikk og teknikker.
Allikevel så regner argumentene ned, det ene med mindre hold enn det andre.
- Mester x er så dødlig at han ikke kan konkurrere
- Mester x har drept personer i underground kamper ingen har hørt om eller sett
- Stilarten er ikke effektiv i mma fordi restriksjoner forhindrer den i å utfolde seg
- MMA er kun en sport og ikke selvforsvar, TMA derimot er kun ment for selvforsvar
- Dagens fightere kan ikke måle seg mot gårsdagens fightere som ikke overraskende nok er døde og ute av stand til å stå opp for seg selv.
- Bruce Lee var tidens fighter selv om han så og si aldri fightet en eneste dokumentert kamp - og ingen dokumentert kamp mot god motstand og i realistiske omgivelser. Men det er vel ingen hemmelighet at man blir verdens beste fighter av å være skuespiller...bare se på chuck norris, van damme, jet lee, Steven Segeal osv...
- MMA er ikke teknikk, det er bare boling.
Argumentene holder bare ikke stand. Enten er utenfor rekkevidden for falsifikasjon/verifikasjon ved at gitte argument ikke kan utprøves, eller så er det en ny vridning av et allerede dødt argument, eller totalt fornektelse av analogisk argumentasjonteknikk eller annen logikk. Har feks hørt denne måten å argumentere på mange ganger: "Mas Oyama var verdens beste fighter fordi han banket alle han møtte, drepte over 70 okser med bare nevene og trente alene i fjellet i mange, mange år".
Hvem banket han? Hvilket nivå var egentlig kampsport på den tiden? Greit nok at Wirkola var en god hopper, men han ville havnet på siste plass i dagens renn - rett og slett fordi kosthold, teknikk, fysikk, treningsmetodikk og kunnskap er MYE bedre i dagens hoppmiljø. Mange som har trent på fjellet - gjør det en til mer reell som fighter? Og hva med oksene? Tror de fleste utøvere hadde klart å drept et par okser hadde de øvd litt. Det er ikke uvanlig i USA å se brytekamper mellom mennesker og okser der målet er å nedlegge en okse raskest mulig og ta kontroll over oksen med kun nevene. Imponerende...men gjorde det Mas Oyama til en bedre fighter?
Nei...argumentasjonen er syltynn og bærer KUN preg av mangel på kunnskap om både kampsport og alle de flotte utøvere vi har og har hatt opp gjennom årene. Dette kommer forresten fra en som har trent Kyokushinkai i 6 år og bukket til Mas Oyama mange ganger i uka. Han var en harding, men kan på INGEN MÅTE måles med dagens fightere som hadde spist ham levende. Det er ikke vanskeligere å hevde det enn å hevde at Anders Jacobsen hadde hoppet Wirkolas lengde flere ganger om de to hadde møttes i duell. Om man har kunnskap om hoppsporten så ser man også hvordan både utøvere og sporten utvikles. Det samme gjelder kampsport.
'
Når det er sagt, så er Fedor Emelianenko klodens beste fighter til dags dato. Han har slått alle de beste og han har ennå til gode å tape (nå regner jeg ikke med det tåplige tapet til TK pga et kutt og som han også har nullet ut ved å totalt dominere stakkars TK i en rematch). Jeg ser ingen grunn til at Fedor skulle gjort det dårligere under enda friere regler enn de man har i pride når man ser at det grovt sett er de samme strategiene, teknikkene og metodene som går igjen i totalt regelfrie omgivelser og moderne mma som UFC og Pride. Sjekk ut Igor Vovchanchyn som det var limt et klipp til her, han bruker samme høyreklubbe og samme spark om det er i Pride eller Brazilian Vale Tudo.
Og hvorfor er spark mot en som ligger nede feigere enn slag mot en som ligger nede? Så lenge det er mot en levende, intelligent motstander så er det kun vår "kulturelle norm" som gjør dette til "tabu". Dette er et like reelt våpen som et spark eller slag stående. En ting er å sparke/slå en forsvarsløs motstander, men så lenge det er i sportslige rammer der begge er kjent med rammene og begge står fritt til å velge angrep, så er det kun din mening at det er feigt - reelt sett er det verken mer eller mindre feigt enn noe annet. |
| Honnør gitt av : lfaro, 10. januar 2007, 15:23
|
|
|
84
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Tidenes beste fighter?
|
10. januar 2007, 03:46
|
lfaro: Du er tydligvis ny i denne nå "eldgamle" diskusjonen, så jeg skal gi deg et par oppdateringer . I de første vale tudo turneringene så fantes det ingen regler, dvs INGEN restriksjoner. I de fleste turneringene var det kun to regler som gjaldt, no eye gouging, no biting, men det fantes også turneringer der absolutt ALT var tillatt (UFC 1 og 2 var faktisk alt tillatt, man ble ikke disket for å stikke noen i øynene, men man fikk et forelegg etter kampen)
Her var det mange "mestere" fra forskjellige stilarter som prøvde seg, men alle måtte gi tapt mot utøvere av fullkontaktsstilarter som aldri trente spesielt på "skitne triks". Det som kom frem for lyset var at det viktigste i en fight er basicen - som også ettertilhvert dannet grunnlaget for mma; Striking, Grappling og Wrestling. Slag vi har sett i boksing i mange, mange år, spark vi har sett i kickboksing, nedtagninger kjent fra bryting og låser kjent fra blant annet judo var det som gikk igjen. Ingenting fancy, ingenting overraskende for de som allerede drev med fullkontakt. Det ble derimot en "eye-opener" for veldig mange innen TMA miljøet som til da sverget til urealistiske og illusjonspreget treningsmetodikk og teknikker.
Allikevel så regner argumentene ned, det ene med mindre hold enn det andre.
- Mester x er så dødlig at han ikke kan konkurrere
- Mester x har drept personer i underground kamper ingen har hørt om eller sett
- Stilarten er ikke effektiv i mma fordi restriksjoner forhindrer den i å utfolde seg
- MMA er kun en sport og ikke selvforsvar, TMA derimot er kun ment for selvforsvar
- Dagens fightere kan ikke måle seg mot gårsdagens fightere som ikke overraskende nok er døde og ute av stand til å stå opp for seg selv.
- Bruce Lee var tidens fighter selv om han så og si aldri fightet en eneste dokumentert kamp - og ingen dokumentert kamp mot god motstand og i realistiske omgivelser. Men det er vel ingen hemmelighet at man blir verdens beste fighter av å være skuespiller...bare se på chuck norris, van damme, jet lee, Steven Segeal osv...
- MMA er ikke teknikk, det er bare boling.
Argumentene holder bare ikke stand. Enten er utenfor rekkevidden for falsifikasjon/verifikasjon ved at gitte argument ikke kan utprøves, eller så er det en ny vridning av et allerede dødt argument, eller totalt fornektelse av analogisk argumentasjonteknikk eller annen logikk. Har feks hørt denne måten å argumentere på mange ganger: "Mas Oyama var verdens beste fighter fordi han banket alle han møtte, drepte over 70 okser med bare nevene og trente alene i fjellet i mange, mange år".
Hvem banket han? Hvilket nivå var egentlig kampsport på den tiden? Greit nok at Wirkola var en god hopper, men han ville havnet på siste plass i dagens renn - rett og slett fordi kosthold, teknikk, fysikk, treningsmetodikk og kunnskap er MYE bedre i dagens hoppmiljø. Mange som har trent på fjellet - gjør det en til mer reell som fighter? Og hva med oksene? Tror de fleste utøvere hadde klart å drept et par okser hadde de øvd litt. Det er ikke uvanlig i USA å se brytekamper mellom mennesker og okser der målet er å nedlegge en okse raskest mulig og ta kontroll over oksen med kun nevene. Imponerende...men gjorde det Mas Oyama til en bedre fighter?
Nei...argumentasjonen er syltynn og bærer KUN preg av mangel på kunnskap om både kampsport og alle de flotte utøvere vi har og har hatt opp gjennom årene. Dette kommer forresten fra en som har trent Kyokushinkai i 6 år og bukket til Mas Oyama mange ganger i uka. Han var en harding, men kan på INGEN MÅTE måles med dagens fightere som hadde spist ham levende. Det er ikke vanskeligere å hevde det enn å hevde at Anders Jacobsen hadde hoppet Wirkolas lengde flere ganger om de to hadde møttes i duell. Om man har kunnskap om hoppsporten så ser man også hvordan både utøvere og sporten utvikles. Det samme gjelder kampsport.
'
Når det er sagt, så er Fedor Emelianenko klodens beste fighter til dags dato. Han har slått alle de beste og han har ennå til gode å tape (nå regner jeg ikke med det tåplige tapet til TK pga et kutt og som han også har nullet ut ved å totalt dominere stakkars TK i en rematch). Jeg ser ingen grunn til at Fedor skulle gjort det dårligere under enda friere regler enn de man har i pride når man ser at det grovt sett er de samme strategiene, teknikkene og metodene som går igjen i totalt regelfrie omgivelser og moderne mma som UFC og Pride. Sjekk ut Igor Vovchanchyn som det var limt et klipp til her, han bruker samme høyreklubbe og samme spark om det er i Pride eller Brazilian Vale Tudo.
Og hvorfor er spark mot en som ligger nede feigere enn slag mot en som ligger nede? Så lenge det er mot en levende, intelligent motstander så er det kun vår "kulturelle norm" som gjør dette til "tabu". Dette er et like reelt våpen som et spark eller slag stående. En ting er å sparke/slå en forsvarsløs motstander, men så lenge det er i sportslige rammer der begge er kjent med rammene og begge står fritt til å velge angrep, så er det kun din mening at det er feigt - reelt sett er det verken mer eller mindre feigt enn noe annet. |
| Honnør gitt av : Advocatus Diaboli, 10. januar 2007, 13:55
|
|
|
85
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Tidenes beste fighter?
|
10. januar 2007, 03:46
|
lfaro: Du er tydligvis ny i denne nå "eldgamle" diskusjonen, så jeg skal gi deg et par oppdateringer . I de første vale tudo turneringene så fantes det ingen regler, dvs INGEN restriksjoner. I de fleste turneringene var det kun to regler som gjaldt, no eye gouging, no biting, men det fantes også turneringer der absolutt ALT var tillatt (UFC 1 og 2 var faktisk alt tillatt, man ble ikke disket for å stikke noen i øynene, men man fikk et forelegg etter kampen)
Her var det mange "mestere" fra forskjellige stilarter som prøvde seg, men alle måtte gi tapt mot utøvere av fullkontaktsstilarter som aldri trente spesielt på "skitne triks". Det som kom frem for lyset var at det viktigste i en fight er basicen - som også ettertilhvert dannet grunnlaget for mma; Striking, Grappling og Wrestling. Slag vi har sett i boksing i mange, mange år, spark vi har sett i kickboksing, nedtagninger kjent fra bryting og låser kjent fra blant annet judo var det som gikk igjen. Ingenting fancy, ingenting overraskende for de som allerede drev med fullkontakt. Det ble derimot en "eye-opener" for veldig mange innen TMA miljøet som til da sverget til urealistiske og illusjonspreget treningsmetodikk og teknikker.
Allikevel så regner argumentene ned, det ene med mindre hold enn det andre.
- Mester x er så dødlig at han ikke kan konkurrere
- Mester x har drept personer i underground kamper ingen har hørt om eller sett
- Stilarten er ikke effektiv i mma fordi restriksjoner forhindrer den i å utfolde seg
- MMA er kun en sport og ikke selvforsvar, TMA derimot er kun ment for selvforsvar
- Dagens fightere kan ikke måle seg mot gårsdagens fightere som ikke overraskende nok er døde og ute av stand til å stå opp for seg selv.
- Bruce Lee var tidens fighter selv om han så og si aldri fightet en eneste dokumentert kamp - og ingen dokumentert kamp mot god motstand og i realistiske omgivelser. Men det er vel ingen hemmelighet at man blir verdens beste fighter av å være skuespiller...bare se på chuck norris, van damme, jet lee, Steven Segeal osv...
- MMA er ikke teknikk, det er bare boling.
Argumentene holder bare ikke stand. Enten er utenfor rekkevidden for falsifikasjon/verifikasjon ved at gitte argument ikke kan utprøves, eller så er det en ny vridning av et allerede dødt argument, eller totalt fornektelse av analogisk argumentasjonteknikk eller annen logikk. Har feks hørt denne måten å argumentere på mange ganger: "Mas Oyama var verdens beste fighter fordi han banket alle han møtte, drepte over 70 okser med bare nevene og trente alene i fjellet i mange, mange år".
Hvem banket han? Hvilket nivå var egentlig kampsport på den tiden? Greit nok at Wirkola var en god hopper, men han ville havnet på siste plass i dagens renn - rett og slett fordi kosthold, teknikk, fysikk, treningsmetodikk og kunnskap er MYE bedre i dagens hoppmiljø. Mange som har trent på fjellet - gjør det en til mer reell som fighter? Og hva med oksene? Tror de fleste utøvere hadde klart å drept et par okser hadde de øvd litt. Det er ikke uvanlig i USA å se brytekamper mellom mennesker og okser der målet er å nedlegge en okse raskest mulig og ta kontroll over oksen med kun nevene. Imponerende...men gjorde det Mas Oyama til en bedre fighter?
Nei...argumentasjonen er syltynn og bærer KUN preg av mangel på kunnskap om både kampsport og alle de flotte utøvere vi har og har hatt opp gjennom årene. Dette kommer forresten fra en som har trent Kyokushinkai i 6 år og bukket til Mas Oyama mange ganger i uka. Han var en harding, men kan på INGEN MÅTE måles med dagens fightere som hadde spist ham levende. Det er ikke vanskeligere å hevde det enn å hevde at Anders Jacobsen hadde hoppet Wirkolas lengde flere ganger om de to hadde møttes i duell. Om man har kunnskap om hoppsporten så ser man også hvordan både utøvere og sporten utvikles. Det samme gjelder kampsport.
'
Når det er sagt, så er Fedor Emelianenko klodens beste fighter til dags dato. Han har slått alle de beste og han har ennå til gode å tape (nå regner jeg ikke med det tåplige tapet til TK pga et kutt og som han også har nullet ut ved å totalt dominere stakkars TK i en rematch). Jeg ser ingen grunn til at Fedor skulle gjort det dårligere under enda friere regler enn de man har i pride når man ser at det grovt sett er de samme strategiene, teknikkene og metodene som går igjen i totalt regelfrie omgivelser og moderne mma som UFC og Pride. Sjekk ut Igor Vovchanchyn som det var limt et klipp til her, han bruker samme høyreklubbe og samme spark om det er i Pride eller Brazilian Vale Tudo.
Og hvorfor er spark mot en som ligger nede feigere enn slag mot en som ligger nede? Så lenge det er mot en levende, intelligent motstander så er det kun vår "kulturelle norm" som gjør dette til "tabu". Dette er et like reelt våpen som et spark eller slag stående. En ting er å sparke/slå en forsvarsløs motstander, men så lenge det er i sportslige rammer der begge er kjent med rammene og begge står fritt til å velge angrep, så er det kun din mening at det er feigt - reelt sett er det verken mer eller mindre feigt enn noe annet. |
| Honnør gitt av : Sakuraba, 10. januar 2007, 13:31
|
|
|
86
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Tidenes mest irriterende fighter!?
|
10. januar 2007, 04:10
|
MÃ¥ gi et par kommentarer:
1) UFC er IKKE bedre i de lavere vektklassene. Lettvekt er kanskje Pride sin dypeste vektklasse med alle de beste. Trenger jeg si noe mer enn Gomi, Aoki, Hansen, Melendez, Kawajiri, Ishida, Aurelio osv...(det er mange fler). Sist tittelkamp i UFC var mellom Sean Sherk og KENNY FLORIAN. Og det sier litt om dybden i den divisjonen! Ufc er best i WelterWeight da Pride ikke har noen. UFC har Anderson Silva, som er kjempedyktig, men ingen dybde i Middelweight klassen sin. Dessuten har Silva tapt mot Pride Middelweighfightere som Cohan og Takase, samt at Pride har Kang, Philo og Henderson som jeg mener alle er like gode som eller bedre enn Silva (Philo ville tatt Silva ned og subbet ham, Henderson ville også gitt Silva trøbbel med god bryting og gode transaksjoner mellom boksing og bryting, samt at Kang ville holdt ut stående med Silva).
Vi så alle hvor grunn egentlig Rich Franklin er i sitt møte med Silva - jeg har alltid likt Rich Franklin, men har alltid sagt at han er overvurdert og ingen topp 5 fighter i den vektklassen.
I lett tungvekt er det også mange spørsmål. Ufc scorer høyere nå som Rampage er med og de scorer høyt med Liddell som champ. Men utenom det har de Tito (som jeg synes er bittelitt overrated) og Babalu (Som er for lett for den vektklassen), men utenom det har ikke denne vektklassen noen dybde. Pride har Silva, Shogun, Arona og Rogerio som alle er på nivå med eller bedre enn chuck (avhenigig av hvem som ser) og mer dybde med fightere som Nakamura, Overeem, osv
Pride har jo lenge dominert HW som også har vært UFC sin svakeste vektklasse. Men med Cro Cop i gamet og en stadig mer imponerende Brandon Vera så er også denne klassen mer konkurransedyktig. Dog vil jeg fortsatt si at det er en liten milepæl til Pride sin HW bracket med Fedor, Barnett, Nog, Hunt, Sergei, Alex, Nastula osv...
Pride har også fortsatt mer penger enn UFC og har mer penger å gi fightere, selv om dette begynner å jevne seg og vil mest trolig jevnes helt ut i løpet av dette året. 2007 blir et veldig spennende år med UFC som aggressiv offensiv aktør og Pride i full linedansing mellom himmel og helvete.
Jeg tror mye avhenger av Pride sin TV deal og hvorvidt de får etablert seg i statene som en seriøs konkurranse dyktig aktør.
OG angående høyde: hva er det for et argument å si at: Hadde det ikke vært for størrelsen så hadde han ikke vært like bra? Det er det samme som å si: "Hadde det ikke vært for teknikken så hadde han ikke vært like bra". Eller styrken - eller lengden på armene, eller hardheten i kjeven eller hurtighet i bein osv osv...Størrelse er jo absolutt et reellt moment i like stor grad som alle andre aspekter ved en fighter.
|
| Honnør gitt av : Sakuraba, 10. januar 2007, 13:09
|
|
|
87
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: Taekwon-do...noe å satse på?
|
25. august 2005, 17:46
|
Taekwondo er jalla og vil ikke gi deg noe bedre utgangspunkt i selvforsvarsøymed. Det samme gjelder de fleste tradisjonelle østlige martial arts. Derimot er Bryting en veldig bra selvforsvarssport. Stor grad av aliveness, kontakttrening hele tiden, veldig gøy og veldig praktisk overførbart. Men jeg ville først og fremst anbefalt Brasiliansk Jiu Jutsu (Grappling, submission wrestling) fremfor tradisjonell Freestyle eller Gresk-Romersk Bryting. Det aller beste ville vært å trent MMA (Shootfighting, Freefighting, Vale Tudo osv) og kombinert det med et par Krav Maga seminarer.
MMA er det mest komplette vi har pr dags dato og supplerer man med noe rent RBSD (Reality Based Self Defense) som feks Krav Maga har man full pakke.
Boksing/kickboksing osv er også bra, men man utelukker endel viktige aspekter som bakkekamp/clinch osv. Jeg ville rangert Bryting over boksing når det kommer til selvforsvar. Dessuten er brytekropper fetere enn boksekropper  hehe... |
| Honnør gitt av : zenurai, 02. januar 2007, 22:09
|
|
|
89
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Chi,slag og sånt..
|
09. desember 2006, 15:13
|
Teorien om chi er jo bl.a. basert på meridianer og akupunktur fungerer etter samme prinsipper. Det finnes ingen vitenskaplige målinger eller "tester" som kan bevise at meridianene eksisterer. Allikevel rapporterer veldig mange om bedring etter bruk av akupunktur. Min søster slet bl.a. med hodepine gjennom hele barndommen, ungdommen. Noen turer til den lokale akupunktøren fjernet problemet, og hun har nå nesten aldri vondt i hodet mer. Placebo? Jeg tviler på det. Det er ikke alt man klarer å forklare med "hypnose", suggesjon og placebo. Akupunktur fungerer, og de aller fleste sykehus har også inført akupunktur, bla.a. som smertelindring i forbindelse med fødsel. Jeg sier ikke dermed at meridianer og akupunktur eller chi gung er noe "mystisk" og unaturlig, men det er ikke flaut å innrømme at vi pr. dags dato ikke vet ALT som er å vite enda heller... F.eks. er det jo INGEN som har trodd at det finnes flere uoppdagede pattedyr i Europa, men det er ikke mange dagene siden jeg leste om helt ny art skogsmus som har blitt oppdaget i Hellas (mener jeg det var), så overraskelser kan man stadig få seg, samme hvor "allvitende" man tror man er i utgangspunktet. Det går ann å være skeptisk, men samtidig bør man også forholde seg litt ydmyk mener nå jeg, og ikke være så kjepphøy og skråsikker i alle fortolkninger og meninger. En del folk har en veldig ovenfra og ned-holdning mot alt som virker "mystisk" og "rart", men verden har nok mer å by på enn det vi kan forestille oss. Jeg er FOR videre forskning, både på akupunktur, chi gung og andre treningsmetoder/alternative medisinske varianter man har på "markedet" i dag. Uten forskning, blir det bare stagnasjon. Og skal man forske bør man være både åpen, ydmyk, realist og skeptiker. Alt på en gang, og DET er det ikke mange som klarer.
Vel kjærte Mr.Lee, skulle du vært forsker så hadde vel hele budsjettet blitt fordelt på UFOforskning,Elvis-lever forskning,bigfoot forskning, chi,ymse mystifisme, forskning på energiegg og gjenferdsgjennopplivning 
Jeg ser ingenting spesielt med akupunktur og det gjør heller ikke vitenskapen. Meridianer og energifelt som beveger seg gjennom kroppen er heller ikke noe vitenskapelig og alle vitenskapelige forsøk har falsifisert det meste. Det tåpligste argumentet jeg hører angående akupunktur (og sådan kinesisk martial arts) er at: "det har fungert i 4000 år for kineserne!). Betyr det at i en tid da knapt skriftkunsten og hjulet var oppfunnet, så hadde de mer kunnskap og vitenskap om menneskekroppen enn idag og med dagens teknologi?
Neppe. En måte å se det på, og som jeg heller støtter meg til - er den naturlig søken mennesker har etter å forklare og kategorisere ting. Man ser at i mer "primitive" samfunn (som er et vagt og upassende begrep i seg selv), så er det flere ikke-vitenskapelige kategoriseringsmodeller som er i bruk. Alt fra sykdom, til død, liv etter døden, åndelighet, spiritualitet, hvorfor det regner/snør, magi osv. Vi mennesker gir tomme kategorier mening ved å plassere det vi ikke vet inn i en kategori som gir mening.
På samme måte er det med akupunktur i stor grad. Ved å tillegge kroppen "meridianer" og "energipunkter" så gir man det "ukjente" som da er menneskekroppen og sykdom, en mening. Hvor reelt det er, kan være alt fra ingen relevanse til noe relevanse. Det har lenge vært kjent OG godkjent innenfor medisinen at akupunktur har en smertelindrende effekt.
En stor undersøkelse i tyskland hvor man delte en stor gruppe mennesker som slet med ulike smerter inn i 3 grupper, hvor de alle ble fortalt at de skulle motta akupunktur som behandling, men der gruppe 1 fikk kun nålespissene satt inn til huden, selv om de trodde at nålene penetrerte huden, gruppe 2 fikk nålene satt på tradisjonelt akupunktør vis og gruppe 3 fikk nålene satt gjennom huden, men ikke etter noen "meridianer" eller "punkter" konkluderte med følgende:
I litt over 30% av tilfellene der menneskene som IKKE fikk satt nåler (men trodde de fikk satt nåler) ble det en forbedring med smertene. Noen av de prosentene er sikkert naturlige årsaker (at man ble bedre), men undersøkelsen regnet med at en stor del ble friske etter en direkte "placebo" årsak.
I 67% av tilfellene der personene fikk nåler satt etter tradisjonell akupunktør"vitenskap" ble det sett en smertelindrende forbedring.
og i 68%(!) av tilfellene der personene fikk nåler satt etter vilkårlige punkter (helt tilfeldig og ikke etter noen akupunktur lære) ble det vist en smertelindrende forbedring.
Undersøkelsen konkluderte med at det faktum at en nål penetrer huden og stimulerer et punkt har en smertelindrende effekt, mye mulig grunnet interaksjon med nervesystemet, økt blodsirkulasjon og sikkert en drøss andre grunner jeg ikke husker med hukommelsen - men det fantes inget bevis for at disse "punktene" hadde noe med det å gjøre i det hele tatt. Snarere tvert imot ble Akupunktur NOK engang avvist som vitenskap da det ikke holder mål.
Jeg har for all del tro på at akupunktur kan ha en effekt på mye rart - men at det er en 4000 år gammel kinesisk medisinkunst der en stimulerer energipunkter og deres flyt gjennom meridianer ELLER om det er det faktum at nåler satt gjennom huden og som stimulerer områder kan ha en gunstig medisinsk effekt, er det for meg ingen tvil om.
|
| Honnør gitt av : Ørjan, 09. desember 2006, 16:15
|
|
|
90
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Chi,slag og sånt..
|
18. november 2006, 17:47
|
Som sagt erdet å gå en kata IKKE sammenlignbart med å gå en kamp på gata. Kata gir trening på koordinasjon, kontroll og på de bevegelsene som man skal bruke i kamp/sparring i andre deler av treningen, og er på mange måter en bevisstgjøring av en del av teknikkene man bruker. Nå sier ikke jeg at kata er verdens beste treningsform, og jeg har heller ikke drevet med timelange økter med dette. Men det har absolutt noe for seg, selv om MMA mener det stikk motsatte. Det hadde nok jeg også syntes dersom jeg ikke hadde hatt egenerfaring med det.
For det første har jeg masse erfaring med kata. Jeg har til og med konkurert i kata. Jeg finner forsatt ingen direkte eller indirekte anvendlighet til effektive eller realistiske teknikker, verken i bruk i kamp eller på gata. Trening på koordinasjon, kontroll og bevegelser man skal bruke i kamop/sparring trener man inn på andre måter som er anvendlige og tilknyttet det man faktisk skal gjøre. Igjen: Man lærer ikke å svømme på land.
Nå ser ikke jeg akkurat kunsten i harde blokker, slag og spark, grappling, låse- og kontrollgrep, kast, sparring etc etc, så det får være dine ord. Det er jo for det meste det treningene og teknikkene dreier seg om. At MMA føler at de gjør noe heeeelt annet, får så være. Det du ser på TV, Youtube etc av TMA er jo stort sett kata og konkurranser der det gjøres kata. Men dette har jo lite med den praktiske treningen som gjøres, i hvertfall innen de stilartene jeg har trent.
Vel igjen: det DU ser av harde blokker, slag og spark, grappling, låse- og kontrollangrep, kast, sparring etc etc er ikke ensbetydende med at det er effektivt. Er du faktisk klar over hvor mange som tror feks Jet Li i "kiss of the dragon" hadde klart de samme prestasjonene i virkeligheten? Folk tror det de ser. Det er ingen hemmelighet at det man ser ikke nødvendigvis er overens med virkeligheten. Derfor holder jeg meg til harde fakta. Det som funker, det funker og det man tror eller ser funker, kan man ikke være sikker på at funker før man har prøvd det ut i realistiske settinger. Eksempelvis kan man fint illustrere at et reversert innside snapkick (for å bruke engelske gloser slik at alle forstår) kan knocke ut en person ved å vise det - men om det fungerer i virkeligheten er en helt annen sak. MMA er EN fin ramme som man kan utprøve en hel del teknikker i og som man kan få en forståelse for hva som er effektivt eller ikke.
Jeg har trent og fulgt med på kampsport et helt liv, så hvis du viser til min personlige erfaring - så strekker den seg forbi det jeg har sett på youtube etc.
Har et stort potensiale til å representere makt, respekt og kultur? Hva mener du egentlig med dette? Det var vel slik for noen hundre år siden, idag har kampsport lite med makt å gjøre. I hvertfall i den moderne og voksne verden jeg lever i. Men kanskje det er annerledes på ungdomsskolen og i kriminelle gullkjedegjenger? I TMA som jeg har trent, så er ikke dette med respekt et viktig begrep. Dette begrepet er nok viktigere for deg personlig tror jeg.
I TMA får man gjerne et belte som bevis på hvor mye man kan/hvor god man er i stilarten, men respekten kan kun oppnås gjennom hvordan man oppfører seg. Det er ikke avhengig av hvordan du presterer på trening eller i kamp, slik du beskriver er gjeldende for MMA. Dersom dette er gjeldende for alle MMA utøvere, så synes jeg nesten det høres barnslig ut.
Jeg skal ikke bruke lang tid på å forklare begreper for deg, men både makt og respekt står sentralt i de fleste TMA som utøves idag. Hvilken respekt innehar ikke Sempai, Sensai, Shihan eller grunnleggeren? Hvilken makt representerer ikke disse som forbilder? Beltesystemer osv er bare en måte å utøve makt igjennom en hierakisk styreform - hvis ikke - så hadde man ikke trengt belter. Jeg har da trent TMA såpass lenge til å kunne gjenfortelle den "belterespekten" som finnes. Det du forbinder med ordene "makt og respekt" er ikke det samme som hva de faktisk representerer.
Og det du forklarer på slutten der er en dårlig utopi. Det er i beste fall en sterk underdrivelse av hvordan ting fungerer i virkeligheten. Du vet like godt som meg at beltesystemer ikke er så annerledes rang i militæret. Selv om man ikke akkurat kan sammenligne, så finnes det likhetestrekk.
I mma får man respekt etter hvordan man presterer, ja! Ikke respekt som person, men respekt som utøver! man kan ikke sette seg ned i meditasjonsstilling og fortelle om alle de badboysa man angiveligvis tok i underground "battle to the death" kamper i kina eller alle man beseiret gjennom å utvikle dødlige kampteknikker på et fjell. Man må faktisk putte ræva si der man legger ordene gjennom å vise til resultater! Dette er ikke ulikt alle andre individuelle idretter som skisport, friidrett osv.
Jeg tror du er nødt til å revurdere din forståelse av ordet "respekt" - for det har ingenting med det ordet gullkjedegjenger bruker.
Som sagt så er det man lærer i TMA ikke noe svevende filosofiske greier, hvor man skal se for seg en flyvende svane som man skal knekke vingen på ved hjelp av en indre kraft. Det er basic teknikker og ferdigheter som kan brukes i selvforsvar. Dette er nok ganske så likens som det gjøres i MMA, bare at der har man den oppfatning at drakter og belter og østlige hilsemetoder er barnslige.
Der tar du feil. Teknikkene er ikke bare forskjellige, men de utføres og integreres på to helt forskjellige vis! Du kan ha samme teknikken, men to helt forskjellige resultater avhengig av hvordan man har trent inn denne teknikken. Kata, Kihontrening og andre former for "tradisjonelle treningsmetoder" har svært lite med å integrere en teknikk i en effektiv setting. Man perfeksjonerer kanskje teknikken i den settingen man øver den inn (dvs i lufa i Kihon trening), men det har veldig lite med praktisk anvendelighet i kamp. Og en annen ting er å øve inn en "basic" versjon av teknikken som skal fungere som en mer flytende og effektiv versjon "når det først gjelder" - om det er kamp eller sparring. Dette er også bare tull. Øv på teknikken slik den skal se ut når du skal bruke den!
Skyggeboksing er et viktig supplement TIL padstrening, sekketrening og sparring! Skyggeboksing av såkalte "basic-teknikker" i visse rigide og ubrukelige stillinger som heller ikke har noe med kamp å gjøre, har ingen ting for seg. Annet enn at man blir god i akkurat det å slå i lufta da.
Ingen som sier at østlige hilsemetoder, belter og drakter er barnslige. Man gidder bare ikke bruke det fordi det ikke har noen virkning som er viktig for å kunne trene mma. Belter derimot, er også et system som veldig ofte virker imot sin hensikt. Beltesystemet i BJJ er vel det eneste som faktisk fungerer som det burde.
Og det samme gjelder deg. Det du trodde funket, funker kanskje ikke. Rett og slett fordi du møtte en som var mye sterkere enn deg, eller som slo først! Eller som reagerte på en helt annen måte enn de du tidligere har trent og sparret mot. Dersom man tar en som har trent MMA i tre år og en som har trent TMA i tre år, så ville ikke stilarten være avgjørende for hvem som vant. Kanskje er MMA-utøveren en som kun har hatt søstre og spilt bordtennis før han ble tøff i trynet og skulle knuse folk med MMA, mens han som trente TMA hadde hatt fire storebrødre som han hadde sloss med i 20 år, og han ble ikke akkurat dårligere av TMA. Tror du fortsatt MMA ville vinne? Poenget er at de individuelle faktorene har mest å si.
Vel både og. Jeg synes argumentet ditt faller litt tilbake på sin egen urimelighet. Først og fremst så er det alltid grunnmuren som holder en bygning. DVS er du 190høy med 120kg muskler og har lekebryti med storebrødre hele livet så har du et solid fundament. Hvor mye "skills" det må til for å veie opp med slike naturlige egenskaper er selvfølgelig bare spekulasjoner og flisespikkeri. Det er heller ikke poenget! Hvis du vil dra det du sier litt lenger så må man ta utgangspunkt i en "kloneteori". Dvs at man tar utgangspunkt i et individ og ser selvutviklingene! De fleste som begynner på mma vil si at etter 6 måneder så ville "jeg" tatt "gamlejeg" ganske lett. Hadde man klonet disse to opp og gitt en 6 måneders trening, en 3 års trening, en kunne fått tungvektsbeltet i pride og en hadde bare holdt seg fysisk aktiv i aktiv i andre idretter, så er det ganske sikkert at han som hadde hatt tungvektsbeltet i pride ville ganske lett overvunnet de andre.
Så ja - man har et grunnfundament - som man kan utvikle gjennom kampsport. Hvis du derimot tar en som har trent mma i tre år mot en som har trent tma i tre år og disse personene er like UTENOM kampsportbakgrunnen, så er det ingen tvil om hvem som har best forutsetninger for å vinne en kamp - det være liv og død, sportselig arrangement eller koselig sparring.
Det du sier som er litt interessant er: "reagerer på en helt annen måte enn de du har sparret mot" - som igjen bekrefter ett av mine grunnprinsipper i denne debatten om at man skal simulere virkeligheten så nøye som mulig. Hard sparring med slag, spark, kast, grappling osv er den beste måten å simulere kamp på. Rett og slett fordi det finnes så mange uavhengige variabler. Man lærer å reagere etter et "game" og ikke etter et mønster! Det er som om man forstår språket og ikke bare imiterer det.
Derfor er mma og andre selvforsvars eller fullkontaktsrettete kampsporter TMA overlegent - rett og slett fordi treningsmetodene er mye nøyere og mer effektivt utviklet. Husk: MMA er jo faktisk resultatet av en revolusjon i kampsportverdenen!
Det der blir jo bare for dumt. En helt latterlig hypotese, som mangler innsikt i hvor mange andre faktorer enn selve stilarten som avgjør om du blir slått til pinnevev eller ikke. Hvis du hadde møtt en av mine tidligere trenere i karate, så tror jeg du hadde skjønt poenget. Han hadde blankpolert isse, 1,90 høy og gjorde ikke annet enn å trene karate og pushe vekter kombinert med et respektabelt steroide-inntak. Vekten var på rundt 100-120 kg, og han var ikke spesielt sympatisk. Jeg vet ikke om det hadde vært så mye bedre å møte han bare fordi han var en TMA'er. Eller blir dette for vanskelig å sette seg inn i og forstå?
Til slutt må jeg si at du har mange gode poeng her, men samtidig misser du litt hva poenget mitt er.
Herregud: Forstår du fortsatt ikke poenget? Det er jo en selvfølge at man legger individuelle egenskaper til side når man diskuterer på denne måten.Trodde det var ganske innlysende... Hvis ikke kan jeg jo bare snu argumentasjonen på hodet og si "jammen, han tma fyren veide 50 kg og han streettuggen var en 2meter høy jævel på 150kg som var tatovert og løftet 300kg i benkpress".
Men la oss si to relativt like personer: En hadde svart belte i en eller annen random tma (Ja, det er forskjeller der også) og den andre hadde like mange års erfaring med slossing på gata: DET ER IKKE TVIL om hvem jeg hadde valgt ut til en kamp "på liv og død" hvis jeg måttet ha valgt en.
Akkurat denne delen av diskusjonen var totalt unødvendig, det blir liksom litt som å diskutere "the obvious" - hva er tyngst av 1 kg fjær og 1 kg stein...
Uansett: poenget mitt er: personen man mest sannsynligvis havner i bråk med er en som har erfaring fra gata og som kan sloss. Det er ikke nabo Hansen som veivet litt anspent med armene under en opphetet diskusjon om hvor hekken skulle klippes!Så, man burde forberede seg mot en som faktisk kan sloss og ikke mot en som man kan blåse ned: for da trenger man strengt talt ikke noe mer enn tma trening
|
| Honnør gitt av : PÃ¥ltergeist, 19. november 2006, 13:18
|
|
|
