 Visning av honnørposter for eks-bruker
|
|
Sider: 1
|
|
1
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
03. juni 2009, 10:22
|
Raymond A A M, jeg syntes du skriver mye fornuftig. Det er helt klart en stor feil å benytte steroider i en så ung alder som jeg gjorde, og jeg vet veldig godt selv at det er helt texas oppi hodet selv uten krutt i denne alderen. Det er ikke lett å gå fra barn til voksen spør du meg, og med steroider oppå det hele blir saken tusen ganger værre. Hadde jeg ventet 5 år ville det kanskje gått helt fint, men nå ble det ikke slik.
Jeg er ikke ute etter trøst eller oppmerksomhet for innlegget mitt, jeg er anonym uansett. Det er kun ment som en advarsel til alle ungdommer som vurderer å gå samme vei som meg. Det er faen ikke verdt det! |
| Honnør gitt av : HHHH, 03. juni 2009, 10:49
|
|
|
2
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
03. juni 2009, 10:22
|
Raymond A A M, jeg syntes du skriver mye fornuftig. Det er helt klart en stor feil å benytte steroider i en så ung alder som jeg gjorde, og jeg vet veldig godt selv at det er helt texas oppi hodet selv uten krutt i denne alderen. Det er ikke lett å gå fra barn til voksen spør du meg, og med steroider oppå det hele blir saken tusen ganger værre. Hadde jeg ventet 5 år ville det kanskje gått helt fint, men nå ble det ikke slik.
Jeg er ikke ute etter trøst eller oppmerksomhet for innlegget mitt, jeg er anonym uansett. Det er kun ment som en advarsel til alle ungdommer som vurderer å gå samme vei som meg. Det er faen ikke verdt det! |
| Honnør gitt av : viktor.v, 03. juni 2009, 10:41
|
|
|
3
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag 
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : aLesserChristian, 03. juni 2009, 02:44
|
|
|
4
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : Gemellus, 03. juni 2009, 00:26
|
|
|
5
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : Espenc, 02. juni 2009, 21:27
|
|
|
6
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : Einar B. Gilberg, 02. juni 2009, 20:17
|
|
|
7
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : Raggis, 02. juni 2009, 19:45
|
|
|
8
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : kakemann, 02. juni 2009, 19:14
|
|
|
9
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : Geir M, 02. juni 2009, 18:37
|
|
|
10
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : OptimusPrime, 02. juni 2009, 17:52
|
|
|
11
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : Iceberg, 02. juni 2009, 17:42
|
|
|
12
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : Ivrig pingle, 02. juni 2009, 17:40
|
|
|
13
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : The Weise-Guy, 02. juni 2009, 17:38
|
|
|
14
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hva steroidene gjorde med meg!
|
02. juni 2009, 17:27
|
Dette innlegget traff meg så sterkt at jeg føler en stor tvang til å dele min egen historie om hvordan steroider holdt på å øldelegge også mitt liv. Til informasjon er jeg en aktiv bruker av forumet, men så meg nødt til å opprette en anonym bruker. Dette er uansett noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Først vil jeg bare si til trådstarter at det er et veldig fornuftig valg du har gjort. Men av egen erfaring vet jeg det at den avgjørelsen er vanskelig, for kroppen vår fungerer nemlig slik at den sparer på gode minner, og sletter mye av de dårlige. Så her gjelder det å holde seg sterk! Og selvom du føler deg "frisk" og normal igjen etterhvert, og du helt sikkert føler deg fristet til en ny kur, tenk tilbake på og prøv å kjenne etter dypt inne hvor forferdelig du hadde det på det verste. Jeg har slitt med psykiske plager i forbindelse av, og i etterkant av steroidebruk i lange tider, i det verste tilfellet et helt år sammenhengende, og her var forunderlig nok trenbolone inne i bildet...
Mine største fobier har hele livet vært edderkopper og sprøyter. Som 18 åring satt jeg innelåst på badegulvet og injiserte meg selv med testosteron i låret for første gang. Da var liksom valget gjort, jeg hadde på dette tidspunktet bestemt meg for å bruke anabole steroider, og jeg jeg skulle bli bodybuilder. I motsetning til trådstarter omhandler min historie bruk av forholdsvis normale doser, så alle dere ignorante lesere som så enkelt beskylder trådstarters overdrevne doser for at alt gikk galt, skal få en liten opplsyning av meg.
Er det et valg jeg virkelig angrer iløpet av mine 21 år, er det da jeg bestemte meg for å bole. Jeg var 18,5 år, gikk 3. klasse vidregående, men skal ikke skryte på meg noen gode karakterer. Husker jeg og en kompis bestilte fra en grønn kjøper på børsen og mottok varene i posten en ukes tid senere. Etter mye frem og tilbake endte førstekuren på testo e + tbol. Jeg kommer også til å skrive ned doser, for jeg vet det har betydning for en del her inne. ti uker på Xmg testo e + Xmg tbol om dagen i 4 uker. Vi var kommet relativt kort erfaringsmessig, så det er ikke rart første kuren gikk såpass hissig for seg som den gjorde, ihvertfal for min egen del(kanskje ikke like mye kompisen min). Etter 4 uker økte jeg dosene til Xmg testo e hver uke. Jeg gikk opp 15kg i kroppsvekt og 30kg i benkpress for å nevne litt. Kuren gikk kjempefint, merket igrunn ingenting til noe som helst, og faktisk beholdt jeg det aller meste i etterkant. Noen uker etterpå husker jeg at jeg følte meg deprimert, men dette gikk over på noen uker.
så kom russetiden og jeg mistet en god del muskelmasse, styrke og formen var elendig. Men det gikk fint, for jeg hev meg like så greit på en 4 ukers tbolkur. Xmg om dagen, men den siste uka økte jeg helt opp mot Xmg for å bruke opp det jeg hadde før ferien startet. økte her fra 100-105kg i benk til 125kg. fantastisk! denne kuren gikk også strålende, og jeg hadde nå i tillegg nådd 200kg i markløft. På dette tidspunktet var faktisk vekta på det høyeste den har vært noengang, 90kg (men det var langt ifra sommerform, jeg var ganske lubben!). Høyden min er foresten 174.
Etter ferien hadde jeg holdt på mesteparten av resultatene jeg hadde jukset meg til det siste halvåret, og steroidene ga veeldig mersmak. Det var nå alt skjedde. Hadde jeg gitt meg her, ville jeg gitt meg mens leken var god. Det var denne gangen alt gikk galt. Det var her jeg mistet meg selv totalt! Jeg kan virkelig forstå hva folk mener med at steroider skaper personlighetsforandringer, og nå skjønner jeg også hva dette betyr. Jeg hadde gått rundt denne sommeren å irritert meg litt over hvorfor jeg ikke tok initiativ på deffing, og jeg var sulten på en rippa kropp damene ville elske. Så jeg og ny kompis, jeg hadde blitt kjent med gjennom miljøet, bestilte varer fra noe som het "stealth labs". De går rett gjennom tollen, og kommer i poser av typen som ketchup på macern. Dette puttet vi i oss, ikke noe problem. Jeg grøsser ved å tenke på hvor gærent det kunne gått idag. Uansett, denne "deffekuren" ble testo p(Xmg), tren a(Xmg) og masteron litt uti der. 12 uker var planen. Fra første stikk med tren skjønte jeg at dette ikke var leketøy, det var bare noe med fargen på olja samt hvordan det sprengte i låret, eller hvordan jeg hostet om noe olje traff blodbanen. Jeg klarte ikke sove om nettene, svettet usakelig mye hele tiden, kvisene poppet frem rundt nakke og skuldre, neseblod iblandt og jeg kunne nevt mere. På den andre siden rant fettet bort, og jeg gikk ned 10kg samt at jeg økte mye i styrke og muskelmasse. Men sånn midt uti de 12 ukene et sted startet helvete... Jeg klarte å få følelser for eksen min igjen, og det var såpass kraftig at jeg ikke hadde sjans til å tenke logisk eller smart. Jeg burde skjønt dette var relatert til overdrevede store mengder hormoner, men all fornuft ble skøvet helt til side og eksen min var alt jeg klarte tenke på. Hun hadde ny kjæreste og det var uaktuelt fra hennes side, men alikevel viste hun meg interesse og jeg må påstå hun lekte med meg, til en viss grad. Og det var ganske uheldig for en liten kar proppfull av syntetiske hormoner!
Jeg ble så deprimert at man skulle ikke tro det var mulig. Dette fortsatte og forstatte, ballet på seg og etterhvert var det mer psykiske problemer enn bare depresjonen! Jeg følte sakte men sikkert at jeg mistet meg selv, kjente meg ikke lenger igjen. Var akkurat som om jeg ikke lenger hadde kontroll på hvem jeg var, hva jeg likte å gjøre, hva jeg intresserte meg for, og mye andre helt basic forståelser. Jeg ble usikker og hormonene gjorde det så sinnsykt vanselig for meg å leve. Men til gjengjeld var steroidene alt jeg hadde i livet. Hadde jeg ikke treningen og bodybuildermålet var det isåfall ikke noe igjen av betydning, utenom en jente jeg ikke kunne få. Jeg kunne skrevet en bok om denne depresjonen, og hvor mye det gjorde med hodet mitt for å si det slik. I skrivende stund bruker jeg fortsatt tid på å "rydde opp" etter hvordan disse hormonene har rotet til alt som er, men livet mitt er tilbake og jeg er meg selv. Jeg er glad og lykkelig idag
Uansett ble ikke den kuren 12 uker, men 25. Ikke tren hele veien, men testo og masteron, litt dbol osv. tren i 15 av ukene. jeg fortsatte frem til jul. Da jeg gikk av merket jeg for første gang hvor vanskelig det var å holde på muskelmasse og styrke reint. Jeg gikk bare å gledet meg til neste kur, samtidig som livet gradvis, sakte men sikkert ble noe bedre. Alikevel var det uaktuelt å slutte. Etter noen månder ble det ny kur på testo p og npp (Xmg/Xmg), og nå gikk problemene fra depresjon mer over til angst. Jeg merket mye angst i denne perioden, opplevde panikkangst ved tre tilfeller. Husker godt da det skjedde på bussen på vei til jobb.. kjentes ut som hele hodet vrengte seg, hadde null kontroll på tanker og følelser og hadde ingen mulighet til å tenke klart. Var mildt sagt helt jævli, og sekundet fra jeg måtte gå av en buss, tilogmed tom for andre passasjerer. Men mest var det snakk om vanlig angst, totalt meningsløst og uten noen som helst grunn til det. En forferdelig ubehagelig følelse for de som er kjent med det. Denne kuren skulle i utgangspunktet vare 10 uker, men endte på 20. Fortsatte like gjerne gjennom hele sommerferien istedetfor å slutte i forkant, selvom jeg kuttet npp halveis. Så da sier det seg selv hvor sundt det må ha vært for kroppen med hormoner + alkohol flere ganger.
Det var i utgangspunktet etter denne kuren jeg fant til fornuft og skjønte hvor langt dette hadde gått. Etterhvert begynte jeg også å kjenne mye til angsten for å faktisk dø. blodpropp, hjerteinfarkt, leversvikt, you name it. Så jeg sluttet Og det gikk faktisk veldig fint. Mye av motivasjonen for dette lå i å kunne føle seg sunn, frisk og ikke som en juksmaker. Kan huske de resultatene jeg oppnådde på kur etterhver sluttet å ha den minste betydning for meg, og hvor er da poenget?
Husk at en stor mann føler seg ikke stor. |
| Honnør gitt av : Solbækken, 02. juni 2009, 17:37
|
|
|
