Visning av honnrposter for ARH
Sider:
  • 1
  • 2
  • ...
  • 20
  • 1  Trening / Friidrett / Sprint - Fokus på aksfasen 28. mai 2007, 11:44
    I det siste har det vært mye spørsmål om hvordan man blir raskere og hvordan man skal trene for å bli raskere osv. Jeg hadde noe gymprosjekt om sprint nylig. Oppgaven er ikke så veldig omfattende, men et par punkter i kravsanalysen kan være verdt å merke seg. Spesielt når det gjelder teknikk. I denne tråden har jeg kun nevnt øvelser for selve aksfasen. For å bli en bedre sprinter fra 40-100m trenger man vanvittig mange løp, samt en større anaerob kapasitet. Jeg har forsåvidt skrevet andre tråder om det før. Uansett så er det uaktuelt for folk som kun trener for skøy. Vanligvis vil folk bli raskere til f.eks. fotball og da er det definitivt aksfasen som er viktig.

    Bakgrunn for aktiviteten

    Det er ikke så vanvittig mange regler å forholde seg til på et 100 meter løp. De grunnleggende reglene er som følger:

    •   Fingrene skal ikke være på eller over startlinja.
    •   Reaksjonstider raskere enn en tidel regnes som tyvstart.
    •   Man følger diverse signal før løpet:
        o   Ta av og gjør klar (tar av diverse overtrekkstøy osv)
        o   Innta plassene/blokkene
        o   Klarsignal
        o   Startsignal (pistol)
    •   Den første tyvstarten i løpet fører til at hele feltet får gult kort.
    •   To gule kort fører til diskvalifikasjon.

    Reglene er veldig lette å forholde seg. Før starteren gir klarsignalet, går vanligvis en annen dommer forbi utøverne for å se at ingen har fingrene på eller over startstreken.

    Hensikten med aktiviteten er å kåre den raskeste utøveren. Sett i et historisk perspektiv har alltid menneske vært opptatt av kondisjon, hurtighet og styrke. Grekerne blant annet hadde diverse idrettsdager/arrangementer hvor de testet de beste mennene i samfunnet. Vinnerne av slike arrangementer ble sett på som velsignelser av Gud, og hvordan det perfekte menneske skulle se ut. Atletisk med mange ferdigheter som nevnt ovenfor; kondisjon, hurtighet og styrke. Så teknisk sett har grenen sprint eksistert i flere hundre år.

    Kravsanalyse

    Sprint er en anaerob aktivitet. Dette innebærer at kondisjon ikke er så vanvittig relevant, i hvert fall ikke for en kortdistanse sprinter. Ferdigheter som er vanvittig viktig for å bli en god sprinter (med vekt på en god start) er:

    •   Styrke (spesielt den relative styrken er viktig)
       o   Stabilitet
       o   Relative styrken
    •   Spenst
    •   Koordinasjon
    •   Konsentrasjon
    •   Teknikk
    •   Anaerob kapasitet

    Styrke og spenst hører sammen, fordi man trenger masse kraft for å skyve seg ut av blokken. Men det må også utføres eksplosivt, noe som innebærer at det trengs bra spenst. I startblokken ligger man tyngdepunktet fremover slik at kraften virker i retningen vi skal springe. For å holde balansen, men samtidig ligge lavt nok til å bruke mest kraft til å skyve fremover trenges det bra koordinasjon og «samarbeid» mellom de forskjellige store muskelgruppene i kroppen. I starten av et løp er det viktig at man virkelig konsentrerer seg. For å ha kortest mulig reaksjonstid må man spenne musklene i kroppen og fungere som en metallfjær.

    Før i gamle dager hadde barn et slags fjærtroll i en boks. Med en gang man åpnet boksen spratt trollet opp fordi fjæren hadde ladet potensiell energi. I likhet med et av disse trollene må en sprinter tenke at med en gang startskuddet går av skal man spenne fra i blokka og fokusere all kraften fremover. Vi kan derfor sammenlikne startskuddet med lokket som holder fjærtrollet nede. Med en gang lokket åpnes (startskuddet avfyres), må utøveren raskest mulig skyte seg ut i fra blokken. I denne delen av løpet er vanligvis utøveren både nervøs og meget spent. Starten på en 100m er avgjørende for hvem som vinner. Den som kommer raskest opp i fart og klarer å holde farten lengst mulig vil vanligvis vinne, i og med at toppfarten til de beste utøverne i verden ikke er så vanvittig forskjellig. Økt nervøsitet trenger ikke nødvendigvis være en negativ ting. Enkelte blir mer konsentrert når en blir nervøs.

    Som nevnt tideligere er det viktig at utøveren ligger langt frempå slik at kraften brukes i retningen man springer. Ligger utøveren for høyt i starten vil kraften brukes til å skyte utøveren opp fra bakken altså vertikalt og ikke horisontalt. Utøveren vil da tape kraft, å ende opp med en dårligere start. Det hjelper ikke bare å være eksplosiv og ha bra styrke. Man må også klare å utnytte styrken man har. Dette gjør man gjennom teknikktrening. Vesentlige punkter for bedre teknikk er som følger:

    •   Ryggen skal være mest mulig strak i startposisjon. Hvis man krummer ryggen vil kraften man får fra startblokken brukes til å krumme ryggen enda mer. Er man rett i ryggen vil kraften gå rett igjennom kroppen og mest mulig vil kraft vil da brukes til å spenne fra i fartsretningen.
    •   Overkropp og skuldre skal være avslapt, mens kjernemuskulaturen skal være spent.
    •   Armen som er på samme siden som den bakerste foten i blokka skal skytes bakover i motsatt retning, i det man spenner i fra med blokka. Altså høyre beinet skal skytes fremover, mens høyre armen bakover i motsatt retning. Et tips er å tenke at man skal prøve «å kneè» seg selv i magen. Man vil da få et bedre skyv.
    •   I klarposisjonen skal skuldre/overkropp gå over startstreken slik at vinkelen mellom bakken og armene oppover i fartsretningen blir mindre enn 90 grader. Ved å lene seg fremover vil tyngdepunktet forandres slik at man klarer å bruke mest kraft i fartsretningen.
    •   I klarposisjon skal sålen av foten/skoen helst være i kontakt med hele startblokka slik at det ikke oppstår et mellomrom mellom startblokk og foten/skoen. Hvis man har et mellomrom mellom startblokken og foten vil man tape tid og kraft.
    •   Hodet/nakken skal være en forlengelse av overkroppen. Krummer man hodet nedover vil man oppnå samme effekt som en krummet rygg, altså tapt kraft. Har man hodet mer andre veien (oppover), vil kroppen vanligvis «følge» hodet, slik at man ikke lengre har et lavt tyngdepunkt – igjen taper man kraft!
    •   Synet skal være nedover mot bakken. Ser man opp vil kroppen følge hodet og man mister nok en gang mye kraft på at man retter seg opp for tidelig.
    •   I begynnelsen av løpet skal man ha lange og kraftige steg. Bein skal skyve fra, med fokus på «å kneè» seg selv i magen opprettholder man denne skyvfasen. Etter hvert som man kommer ut i løpet skal man gradvis rett opp kroppen slik at man til slutt ligger nokså vinkelrett forholdet til bakken.
    •   Armene skal strekkes fult ut i begynnelsen av løpet, spesielt de første 5-8 stegene.

    Kort konklusjon om kravsanalyse er at teknikken i starten av et løp ofte er vanskeligere enn folk tror den er. Det er ikke bare å springe alt man har. Skal man oppnå best mulig tid, må starten være eminent. Alle de tekniske kravene ovenfor må fylles, og man må ha en meget god konsentrasjon slik at reaksjonstiden er kort. De grunnleggende ferdigheten som spenst, styrke osv vil man ikke få utnyttet hvis man ikke har god teknikk.

    Eksempler på øvelser man kan bruke:

    •   Starter fra blokk med fokus på 2 av de grunnleggende ferdighetene (som jeg nevnte tideligere) om gangen. For eksempel fokus på strak rygg og lange kraftige steg.
    •   Liggende starter på mage, hvor fokus er å komme raskt opp i toppfart.
    •   Submaksløp som innebærer forskjellig intensitet på en 100m. Eksempel:
        o   0-30m 95 % (akselerasjon) 30-100m 85-90% (flyt)
    •   Overdrivelses starter fra blokk hvor intensiteten ligger mellom 70-85 %. Her gjelder det å overdrive teknikken mest mulig slik at man driller inn teknikken skikkelig.
    Honnr gitt av : 20LEGEND, 21. januar 2012, 00:01
    2  Generelt / Loggbok Online / Sv: ARH - Veien mot U23 EM kvalifisering 28. desember 2011, 21:05
    28.12.2011
    Nidelv Vektløfting
    Julestevnet 2011

    Kroppsvekt: 82.50kg
    Sinclair: 311,89
    Sammenlagt: 258kg

    Oppvarming: Rykk

    1x80kg
    1x80kg
    1x90kg
    1x95kg
    1x100kg
    1x100kg

    Stevneløft:
    1. 105kg
    2. 110kg
    3. 115kg

    Da var det duket for nok et stevne, denne gangen fullstendig uten oppladningen. Rykken har ikke vært bunnsolid den siste tiden, så bestemte meg for å være litt passiv og heller starte lavt og gå for tre godkjente. Kjentes egentlig veldig bra ut i oppvarmingen, riktig nok litt seigt i draget. Både 105kg og 110kg kjentes veldig lett ut. På 115kg var draget noe treigere, men dro greit ut og kom godt under stanga. Ingen balanseskritt eller plattspringing. Fornøyd med tre godkjente i rykk.

    http://www.youtube.com/watch?v=Met__6Dnoac#noexternalembed&feature=channel_page

    Oppvarming: Støt

    1x100kg
    1x110kg
    1x120kg
    1x130kg
    1x137.5kg

    Stevneløft:
    1. 143kg
    2. 148kg
    3. 148kg

    I støt var taktikken stikk motsatt. Her var planen å virkelig utfordre meg selv og begynne ganske tungt. Noe optimist etter den gode støtøkta jeg hadde på lillejuleaften. Løftene på oppvarmingen gikk helt greit, 137.5kg faktisk lett til meg å være. Fikk derimot ganske sjokk på 143kg, drittungt begynnerløft og elendig psyke til neste på 148kg. Mister ryggen i draget og løfter med gammelteknikken istedet for å ha lavere startstilling og bedre tilslag. Havner frampå og knekker under stanga. Men spiller ingen rolle, er egentlig veldig fornøyd med 258kg sammenlagt.

    http://www.youtube.com/watch?v=D8aujf-WYZA#noexternalembed&feature=channel_page

    Er tross alt bare julestevnet og syns det var artig å starte såpass tungt. Med litt bedre oppladning og en liten periode til med lavere startstilling i støt kan det fort bli en solid pers.

    Honnr gitt av : BF/AF-2013, 04. januar 2012, 20:24
    3  Generelt / Loggbok Online / Sv: Baliba's logg - Ettbeins Knebøy +60kg s.212 30. desember 2011, 01:06
    Heftig enfotsbøy!

    I rykken er du litt tidlig med å strekke beina. Du starter såpass kjappt så litt vanskelig å se utgangsstillingen din, men prøv å holde ryggvinkelen omtrent helt opp til hofta. I andredraget er det viktig at du fokuserer på å få stanga nærmere kroppen. Ser at du får litt bue på løftet, derav skritt bakover på den ene repetisjonen. Hvis du ser på serie nummer to legger du kanskje merke til at du mister hastighet når du nærmer deg tilslaget. Fra knær og opp skal det være jevn akselerasjon. Viktig å få med seg farten, hvis ikke blir det som å utføre stillestående styrkerykk fra tilslaget.

    Foreslår at du satser fullt på vektløfting og tar NM kravet i 2013. I første omgang kan du starte med å markere utgangsstillingen (holde i 1sek). Gjerne film med en 30 graders vinkel forfra så det er lettere å se armbruk osv. Du kan også prøve rykk fra heng både over og under knær

     2thumbsup
    Honnr gitt av : Down and coming, 30. desember 2011, 01:20
    4  Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: Ønsker hjelp til å endre treningsplan 30. desember 2011, 00:14
    Tja, du har jo en god basis i øveler som knebøy, markløft, benkpress, frontpress, dips, chins og roing. Syns kanskje det er litt smør på flesk å ha så utrolig mange øvelser på hver muskelgruppe. F.eks. er jo benkpress og hantelpress så og si identiske øvelser.

    Du kunne jo prøvd å periodisert treningen mer og heller hatt perioder hvor du kjører benk med stang og perioder med hantler. Nå har du ikke skrevet noe om hvilke målsetninger du har og heller ikke noe om progresjonen i programmet. Skal ikke ligge skjul på at jeg er mer fan av flere serier på de viktige øvelsene som nevnt ovenfor, og heller kutte ned på rene isolasjonsøvelser eller øvelser som i bunn og grunn er helt like i bevegelsesmønsteret. Max effort går også hardt utover CNS, og det vil naturligvis være vanskelig å ha en god progresjon når man ligger på smertegrensa uke etter uke.
    Honnr gitt av : Reagan, 30. desember 2011, 00:51
    5  Trening / Olympisk vektløfting / Sv: Femkamp, den mest allsidige styrkeidretten? 30. desember 2011, 00:07
    Begynte med vektløfting i 2007 og hadde da trent friidrett i 3-4 år. I grunntreningsperiodene trente vi vanligvis én ren spenstøkt per uke, men vi hadde også en god del spenstøvelser i sprintøktene i form av trappe- og hekkespenst. Trente også en del knebøy og gjerne spensthopp med stang.

    Ettersom jeg aldri har konkurrert i noen hoppøvelser har jeg aldri hatt noe fokus på teknikk, men heller bare prøvd det som føles naturlig. Fokuset var naturligvis på kort kontakttid og eksplosiv utførelse for å overføre spensttreningen til sprinten.

    Tror jeg hoppet rundt ni meter i trehopp på mitt første femkampstevne i 2007. Veide den gang 73-74kg. Hopper nå omkring en meter lengre med ti kilogram mer kroppsvekt. Dette med minimalt fokus på spensttrening, og som Håvard sier har vi ikke akkurat hatt særlig mye spensttrening i Nidelv. Erfaringsmessig syns jeg ren styrketrening i form av knebøy og utfall kombinert med eksplosive øvelser (vektløfting) gir best resultater. Det er ingen tvil om at jeg har hatt utbytte av friidrettstreningen, men til syvende og sist har jeg hatt best fremgang etter jeg begynte med vektløfting.

    Hvis jeg ikke husker helt feil hoppet vel Øystein Robberstad over 320cm på innendørs NM i friidrett i 2008/2009. Ingen friidrettsbakgrunn, kun styrketrening og hockey i sine tidligere år. Nå skal det nevnes at spenst er ganske genetisk betinget, men vi er hvertfall gode eksempler på at vektløfting gir resultater. Håvard hopper jo godt over 9m han også, men så er han også vesentlig sterkere enn meg i knebøy og vektløfting - så konklusjon - mindre eksplosiv?  biggrin
    Honnr gitt av : Mercenary, 30. desember 2011, 00:28
    6  Generelt / Antidoping / Sv: Ungdom på steroider 28. desember 2011, 22:20
    Doping er en ukultur. Folk orker ikke å ty til hardt arbeid og må ta snarveier for å oppnå strandformen. Hva med å faktisk lese seg opp på kosthold og trening, gjøre en ordentlig innsats for å nå målene sine istedet for å ta korttenkte skippertak? Folk argumenterer gjerne med at de gjør det utenfor organisert idrett og at det da er så mye bedre.

    Det påvirker gjerne ikke idretten direkte, da de aktive konkurrerer med samme kompromisser. Det folk derimot glemmer er at hvis én eller flere blir tatt i klubber hvor det faktisk utføres dopingtester, fører dette til en svært dyster statistikk for idretten og klubben hvor vedkommende trener. Dette er noe vi har opplevd i flere styrkeløft- og vektløfterklubber i Norge.

    Bare ta en kjapp titt på dopingstatistikken på ADN sine sider. Der ser man at flere "vektløftere" og "styrkeløftere" er tatt i doping de siste årene. Riktig nok er svært få eller ingen av disse aktive utøvere. Utgjør dette noen forskjell på statistikken? Nei. Blir idretten stempla? Ja.

    Og ja, det finnes mange som bruker doping som er store, og disse blir stemplet. Deretter har vi gymrottene som trykker UTEN å få fremgang. Disse blir ikke stemplet, og ei heller sjeldent testet på sentrene hvor dopingkontrollene utføres. Ganske ironisk at de som faktisk gjør en innsats for å få utbytte av steroidene blir tatt, men suppehodene som tyr til steroider og LIKEVEL ikke klarer å vokse, ikke testes.
    Honnr gitt av : MIDTBY, 29. desember 2011, 22:00
    7  Generelt / Loggbok Online / Sv: ARH - Veien mot U23 EM kvalifisering 28. desember 2011, 21:05
    28.12.2011
    Nidelv Vektløfting
    Julestevnet 2011

    Kroppsvekt: 82.50kg
    Sinclair: 311,89
    Sammenlagt: 258kg

    Oppvarming: Rykk

    1x80kg
    1x80kg
    1x90kg
    1x95kg
    1x100kg
    1x100kg

    Stevneløft:
    1. 105kg
    2. 110kg
    3. 115kg

    Da var det duket for nok et stevne, denne gangen fullstendig uten oppladningen. Rykken har ikke vært bunnsolid den siste tiden, så bestemte meg for å være litt passiv og heller starte lavt og gå for tre godkjente. Kjentes egentlig veldig bra ut i oppvarmingen, riktig nok litt seigt i draget. Både 105kg og 110kg kjentes veldig lett ut. På 115kg var draget noe treigere, men dro greit ut og kom godt under stanga. Ingen balanseskritt eller plattspringing. Fornøyd med tre godkjente i rykk.

    http://www.youtube.com/watch?v=Met__6Dnoac#noexternalembed&feature=channel_page

    Oppvarming: Støt

    1x100kg
    1x110kg
    1x120kg
    1x130kg
    1x137.5kg

    Stevneløft:
    1. 143kg
    2. 148kg
    3. 148kg

    I støt var taktikken stikk motsatt. Her var planen å virkelig utfordre meg selv og begynne ganske tungt. Noe optimist etter den gode støtøkta jeg hadde på lillejuleaften. Løftene på oppvarmingen gikk helt greit, 137.5kg faktisk lett til meg å være. Fikk derimot ganske sjokk på 143kg, drittungt begynnerløft og elendig psyke til neste på 148kg. Mister ryggen i draget og løfter med gammelteknikken istedet for å ha lavere startstilling og bedre tilslag. Havner frampå og knekker under stanga. Men spiller ingen rolle, er egentlig veldig fornøyd med 258kg sammenlagt.

    http://www.youtube.com/watch?v=D8aujf-WYZA#noexternalembed&feature=channel_page

    Er tross alt bare julestevnet og syns det var artig å starte såpass tungt. Med litt bedre oppladning og en liten periode til med lavere startstilling i støt kan det fort bli en solid pers.

    Honnr gitt av : Down and coming, 29. desember 2011, 17:04
    8  Generelt / Antidoping / Sv: Ungdom på steroider 28. desember 2011, 22:20
    Doping er en ukultur. Folk orker ikke å ty til hardt arbeid og må ta snarveier for å oppnå strandformen. Hva med å faktisk lese seg opp på kosthold og trening, gjøre en ordentlig innsats for å nå målene sine istedet for å ta korttenkte skippertak? Folk argumenterer gjerne med at de gjør det utenfor organisert idrett og at det da er så mye bedre.

    Det påvirker gjerne ikke idretten direkte, da de aktive konkurrerer med samme kompromisser. Det folk derimot glemmer er at hvis én eller flere blir tatt i klubber hvor det faktisk utføres dopingtester, fører dette til en svært dyster statistikk for idretten og klubben hvor vedkommende trener. Dette er noe vi har opplevd i flere styrkeløft- og vektløfterklubber i Norge.

    Bare ta en kjapp titt på dopingstatistikken på ADN sine sider. Der ser man at flere "vektløftere" og "styrkeløftere" er tatt i doping de siste årene. Riktig nok er svært få eller ingen av disse aktive utøvere. Utgjør dette noen forskjell på statistikken? Nei. Blir idretten stempla? Ja.

    Og ja, det finnes mange som bruker doping som er store, og disse blir stemplet. Deretter har vi gymrottene som trykker UTEN å få fremgang. Disse blir ikke stemplet, og ei heller sjeldent testet på sentrene hvor dopingkontrollene utføres. Ganske ironisk at de som faktisk gjør en innsats for å få utbytte av steroidene blir tatt, men suppehodene som tyr til steroider og LIKEVEL ikke klarer å vokse, ikke testes.
    Honnr gitt av : Evis, 29. desember 2011, 00:25
    9  Generelt / Antidoping / Sv: Ungdom på steroider 28. desember 2011, 22:20
    Doping er en ukultur. Folk orker ikke å ty til hardt arbeid og må ta snarveier for å oppnå strandformen. Hva med å faktisk lese seg opp på kosthold og trening, gjøre en ordentlig innsats for å nå målene sine istedet for å ta korttenkte skippertak? Folk argumenterer gjerne med at de gjør det utenfor organisert idrett og at det da er så mye bedre.

    Det påvirker gjerne ikke idretten direkte, da de aktive konkurrerer med samme kompromisser. Det folk derimot glemmer er at hvis én eller flere blir tatt i klubber hvor det faktisk utføres dopingtester, fører dette til en svært dyster statistikk for idretten og klubben hvor vedkommende trener. Dette er noe vi har opplevd i flere styrkeløft- og vektløfterklubber i Norge.

    Bare ta en kjapp titt på dopingstatistikken på ADN sine sider. Der ser man at flere "vektløftere" og "styrkeløftere" er tatt i doping de siste årene. Riktig nok er svært få eller ingen av disse aktive utøvere. Utgjør dette noen forskjell på statistikken? Nei. Blir idretten stempla? Ja.

    Og ja, det finnes mange som bruker doping som er store, og disse blir stemplet. Deretter har vi gymrottene som trykker UTEN å få fremgang. Disse blir ikke stemplet, og ei heller sjeldent testet på sentrene hvor dopingkontrollene utføres. Ganske ironisk at de som faktisk gjør en innsats for å få utbytte av steroidene blir tatt, men suppehodene som tyr til steroider og LIKEVEL ikke klarer å vokse, ikke testes.
    Honnr gitt av : Preben35, 28. desember 2011, 22:25
    10  Generelt / Loggbok Online / Sv: M16 Madness 24. desember 2011, 00:10
    Hei, takk for svar. Det med skuldre/armer har jeg lurt veldig på. Vet ikke om det kommer tydlig frem, men jeg har relativt lange armer. Hvordan får jeg skuldrene frem uten at stangen kommer under knærne?Tror jeg forstår hva du mener, men litt usikker på hvordan jeg skal få det til i praksis. Og knærne skal altså ikke gå fremover? Vil det si at fleksjonen skal være hoftedominant(at den går ut bak)?

    Mobilitet i hofte og ankler jobbes med. Vet det er en lang vei å gå, men skal bli bra en dag Grin

    Uansett: Tusen takk for hjelpen. Skal prøve å få skuldrene over stanga og knærne mindre fremover. Setter veldig pris på at du tok deg tid til å kikke.

    Lengre armer, bredere grep

    Hvis du bare lener deg framover i posisjonen du allerede har, innebærer det at du må strekke ut beina noe mer. Tilslaget i støt trenger ikke å være så vanvittig høyt i utgangspunktet. Nå startet du løftet fra heng så fikk ikke sett utgangsposisjoner i startstillingen, men folk har generelt alt for lite vinkel på ryggen i forhold til bakken. I startposisjonen skal skuldre være noe over stang. Denne ryggvinkelen skal du holde til du har passert knær og nærmer deg tilslag. Dette innebærer rett og slett at beinstrekk.

    Håvard Grostad som forøvrig har deltatt på flere landslagsstevner er et prakteksempel på godt heng:

    http://www.youtube.com/watch?v=LWoY7o2KaxM#noexternalembed

    Legg spessielt merke til at skuldre er over stang, og at han opprettholder dette henget til langt over knær. Dette medfører som du ser, et meget bra tilslag. Eksakt samme prinsipp om det er fra kasse, fra heng eller bakken.
    Honnr gitt av : Mercenary, 24. desember 2011, 00:12
    11  Generelt / Loggbok Online / Sv: M16 Madness 24. desember 2011, 00:10
    Hei, takk for svar. Det med skuldre/armer har jeg lurt veldig på. Vet ikke om det kommer tydlig frem, men jeg har relativt lange armer. Hvordan får jeg skuldrene frem uten at stangen kommer under knærne?Tror jeg forstår hva du mener, men litt usikker på hvordan jeg skal få det til i praksis. Og knærne skal altså ikke gå fremover? Vil det si at fleksjonen skal være hoftedominant(at den går ut bak)?

    Mobilitet i hofte og ankler jobbes med. Vet det er en lang vei å gå, men skal bli bra en dag Grin

    Uansett: Tusen takk for hjelpen. Skal prøve å få skuldrene over stanga og knærne mindre fremover. Setter veldig pris på at du tok deg tid til å kikke.

    Lengre armer, bredere grep

    Hvis du bare lener deg framover i posisjonen du allerede har, innebærer det at du må strekke ut beina noe mer. Tilslaget i støt trenger ikke å være så vanvittig høyt i utgangspunktet. Nå startet du løftet fra heng så fikk ikke sett utgangsposisjoner i startstillingen, men folk har generelt alt for lite vinkel på ryggen i forhold til bakken. I startposisjonen skal skuldre være noe over stang. Denne ryggvinkelen skal du holde til du har passert knær og nærmer deg tilslag. Dette innebærer rett og slett at beinstrekk.

    Håvard Grostad som forøvrig har deltatt på flere landslagsstevner er et prakteksempel på godt heng:

    http://www.youtube.com/watch?v=LWoY7o2KaxM#noexternalembed

    Legg spessielt merke til at skuldre er over stang, og at han opprettholder dette henget til langt over knær. Dette medfører som du ser, et meget bra tilslag. Eksakt samme prinsipp om det er fra kasse, fra heng eller bakken.
    Honnr gitt av : Down and coming, 24. desember 2011, 00:11
    12  Generelt / Loggbok Online / Sv: M16 Madness 23. desember 2011, 23:46
    Som du kanskje legger merke til selv har du ingen hengposisjon i det du starter vendingen. Skuldrene er bak stangen, og knærene framover. Dvs eneste farten du får med deg i vertikal retning er det lille skyvet du har igjen med bein. Hvis du prøver å henge mer over stang vil du få et bedre tilslag og mer fart på stang. Du kan også prøve å aktivere trapezius mer på toppen av draget.

    På de lettere vendingene på 80kg syns jeg frontbøyen din ser bra ut. Kunne kanskje økt mobiliteten i hofter og ankler slik at du ikke havner så bakpå i sitten. Du vil riktig nok få bedre stangposisjon hvis du får mer heng, men økt mobilitet vil ofte være en grei start.

    Litt vanskelig å forklare det med heng, men sett fra siden skal altså skuldre være over stang. Deretter skal du strekke bein for å slå til på låret, rette ut ryggen og bruke trapezius til å heise stangen de ekstra nødvendige centimetrene på tyngre løft.
    Honnr gitt av : Mercenary, 24. desember 2011, 00:00
    13  Generelt / Loggbok Online / Sv: M16 Madness 23. desember 2011, 23:46
    Som du kanskje legger merke til selv har du ingen hengposisjon i det du starter vendingen. Skuldrene er bak stangen, og knærene framover. Dvs eneste farten du får med deg i vertikal retning er det lille skyvet du har igjen med bein. Hvis du prøver å henge mer over stang vil du få et bedre tilslag og mer fart på stang. Du kan også prøve å aktivere trapezius mer på toppen av draget.

    På de lettere vendingene på 80kg syns jeg frontbøyen din ser bra ut. Kunne kanskje økt mobiliteten i hofter og ankler slik at du ikke havner så bakpå i sitten. Du vil riktig nok få bedre stangposisjon hvis du får mer heng, men økt mobilitet vil ofte være en grei start.

    Litt vanskelig å forklare det med heng, men sett fra siden skal altså skuldre være over stang. Deretter skal du strekke bein for å slå til på låret, rette ut ryggen og bruke trapezius til å heise stangen de ekstra nødvendige centimetrene på tyngre løft.
    Honnr gitt av : Down and coming, 23. desember 2011, 23:50
    14  Generelt / Loggbok Online / Sv: ARH - Veien mot kvalikk U23 EM 2012 01. desember 2011, 16:54
    01.12.2011
    Nidelv Vektløfting
    Kroppsvekt: 84kg

    Knebøy
    2x120kg
    1x140kg
    1x155kg
    1x165kg
    1x175kg
    1x180kg
    0x185kg

    Overstøt fra nakke
    3x100kg
    3x120kg
    3x120kg
    2x140kg
    2x140kg
    1x150kg
    1x150kg

    Råvending
    3x60kg
    3x60kg
    3x60kg
    3x60kg

    Ferdig med smolov på søndag, tenkte derfor å makse i dag hvis formen var grei. Bra trykk på de lette vektene så da var det bare å lasse på. 175kg gikk veldig greit, 180kg lettere enn forventet. Valgte derfor også å prøve på 185kg, som ble noe for tungt denne gangen.

    Tok deretter litt overstøt fra nakke. Ble noe overrasket over hvor stiv jeg er i skuldrene. Er en god stund siden jeg har kjørt øvelser fra nakken, men burde i teorien være mye lettere enn fra kassa. Må nok bli flinkere til å kjøre selvmassasje og tøying fremover.

    Film av 180kg:
    http://www.youtube.com/watch?v=QiJ0ixGhpwI#noexternalembed

    Honnr gitt av : Down and coming, 01. desember 2011, 22:48
    15  Generelt / Loggbok Online / Sv: ARH - Veien mot kvalikk U23 EM 2012 26. november 2011, 21:23
    Kveldsvekt etter toalettbesøk 86.2kg :O
    Honnr gitt av : Down and coming, 27. november 2011, 00:27
    Sider:
  • 1
  • 2
  • ...
  • 20
  • Slik finner du treningsmotivasjonen etter et opphold.
    Kalkun på nyttårsaften er en tradisjon. Godt Nytt År!
    Hvis du vil forbrenne fett er tredemølle og sykkel gårsdagens nyheter.

    Slik kommer du i form i 2020

    Trening28.12.20192075

    Følg disse 6 rådene for hva du må eller bør gjøre.

    Kardio eller styrketrening først?

    Trening23.12.2019352

    Hva bør du trene først for optimal effekt?