 Visning av honnørposter for obey
|
|
Sider: 1 ... 3 45 ... 7
|
|
46
|
Generelt / Antidoping / Sv: rus og trening?
|
04. januar 2008, 13:31
|
alkohol har jo ikke noen grunn til å IKKE komme dårlig ut. Er ikke mange av de rusmidlene på lista der som er beskrevet som en gift for kroppen.
stoffer som GHB gjør så kroppen utskiller mere veksthormon og er derimot bra for treningen.
Har også lest at stoffer som Benzodiazepiner også er bra for treningen.
Vist man ruser seg sjeldent vil jeg si at de rusmidlene på bånn av lista ikke er så farlige i småe mengder.
Spesielt LSD tror jeg er knallbra på trening  |
| Honnør gitt av : Kpt. Plumbonite, 04. januar 2008, 13:36
|
|
|
48
|
Helse & Velvære / Sex og Samliv / Sv: Helt på bunn, ingen motivasjon og ingenting å leve for!
|
21. desember 2007, 16:31
|
Halo Razz. Skjønte det slik at det er litt frem og tilbake med hele situasjonen, og akkurat slik er det for meg og. Har hatt kjærlighetssorg i omtrent 3-4 månder nå, og det er skikkelig frustrerende at det går frem og tilbake hele tiden. Du tror det går mye bedre, men plutselig har du en dårlig periode igjen, og du føler kanskje du er helt tilbake der du startet. Det er en prosess som krever tid, helt klart. Men til slutt er alle følelsene borte, og du kjenner det godt inni deg når du endelig er over henne- men det er lett å håpe litt for tidlig. Dette er min erfaring fra den perioden jeg jobbet med å komme over eksen min første gang, altså etter bruddet.
For en måndes tid siden var jeg nesten helt over henne, men dum som jeg var tok jeg kontakt ettersom jeg følte meg sterk nok, og var sammen med henne noen dager, som en venn. Selvom vi pratet om situasjonen, og jeg forklarte henne hvordan jeg følte. Men plutselig begynte savnet igjen og jeg falt tilbake 
Nå har jeg fått et klart svar, det er uaktuelt at vi blir sammen igjen. det såret som faen, for å si det på en pen måte- selvom jeg egentlig innerst inne viste det ville bli svaret nesten hele tiden. Men det er noe med det å leve med et lite håp..Det gjør jeg ikke lenger nå. Så nå er det for min del kun en vei å gå, nå er det på tide å komme seg videre. Jeg drar inn i marinen i januar og håper for guds skyld dette vil hjelpe meg. Det tror jeg ihvertfal selv. Komme seg vekk fra alt her hjemme og bare gjøre noe helt nytt.
Jeg er veldig, veldig "ensom" for tiden og har skikkelig lyst på kjæreste. Men hvem vil vel ha en person som ikke har selvtilliten på topp liksom.. tror det er ganske dødfødt å sjekke opp damer når man ikke er lykkelig med seg selv. Uansett dårlig timing mtp militæret, så det får vel bare vente. Håper jeg dimmer om et år med livsgnisten tilbake, for jeg savner mine glade dager. Ser lite til dem for tiden.........  |
| Honnør gitt av : SilverFox, 23. desember 2007, 12:59
|
|
|
49
|
Bilder / Bilder av Medlemmene / Sv: Obey den søte!! <3
|
19. desember 2007, 08:54
|
åh, hehe, hadde avataren min som profilbide før .. hehe
fredrik holm
fredrik holm du er lagt til din gale trønder!! |
| Honnør gitt av : wack, 21. desember 2007, 20:57
|
|
|
50
|
Helse & Velvære / Sex og Samliv / Sv: Helt på bunn, ingen motivasjon og ingenting å leve for!
|
21. desember 2007, 16:31
|
Halo Razz. Skjønte det slik at det er litt frem og tilbake med hele situasjonen, og akkurat slik er det for meg og. Har hatt kjærlighetssorg i omtrent 3-4 månder nå, og det er skikkelig frustrerende at det går frem og tilbake hele tiden. Du tror det går mye bedre, men plutselig har du en dårlig periode igjen, og du føler kanskje du er helt tilbake der du startet. Det er en prosess som krever tid, helt klart. Men til slutt er alle følelsene borte, og du kjenner det godt inni deg når du endelig er over henne- men det er lett å håpe litt for tidlig. Dette er min erfaring fra den perioden jeg jobbet med å komme over eksen min første gang, altså etter bruddet.
For en måndes tid siden var jeg nesten helt over henne, men dum som jeg var tok jeg kontakt ettersom jeg følte meg sterk nok, og var sammen med henne noen dager, som en venn. Selvom vi pratet om situasjonen, og jeg forklarte henne hvordan jeg følte. Men plutselig begynte savnet igjen og jeg falt tilbake
Nå har jeg fått et klart svar, det er uaktuelt at vi blir sammen igjen. det såret som faen, for å si det på en pen måte- selvom jeg egentlig innerst inne viste det ville bli svaret nesten hele tiden. Men det er noe med det å leve med et lite håp..Det gjør jeg ikke lenger nå. Så nå er det for min del kun en vei å gå, nå er det på tide å komme seg videre. Jeg drar inn i marinen i januar og håper for guds skyld dette vil hjelpe meg. Det tror jeg ihvertfal selv. Komme seg vekk fra alt her hjemme og bare gjøre noe helt nytt.
Jeg er veldig, veldig "ensom" for tiden og har skikkelig lyst på kjæreste. Men hvem vil vel ha en person som ikke har selvtilliten på topp liksom.. tror det er ganske dødfødt å sjekke opp damer når man ikke er lykkelig med seg selv. Uansett dårlig timing mtp militæret, så det får vel bare vente. Håper jeg dimmer om et år med livsgnisten tilbake, for jeg savner mine glade dager. Ser lite til dem for tiden......... |
| Honnør gitt av : Razz_, 21. desember 2007, 17:05
|
|
|
51
|
Bilder / Bilder av Medlemmene / Sv: Obey! FERDIG på deff! bilder s 44 og 46, 49.
|
22. november 2007, 18:21
|
Så lenge man klarer å holde ryggen rett, går det vel bra uten belte?
i teorien virker jo det logisk. det jeg merker er at jeg klarer uansett ikke holde en "max-svai" i ryggen, med mindre jeg trener på under 100 liksom. ryggen blir mere "rett", altså midt mellom svai og krom. Det føles ålreit syntes jeg, men er litt skummelt uansett. |
| Honnør gitt av : korani, 09. desember 2007, 18:35
|
|
|
54
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / Sv: Fredrick 14 år ;) sin profil nye bilder på side 61...
|
08. november 2007, 10:42
|
DU kan ikke nødvendigvis si at 350kg i beinpress er mye.... Jeg vet om ett sted der jeg kan ta oppunder 400kg men på skolen klarer jeg knapt 200, fordi vinkelen er forskjellig og sånt, egentlig ingen vekt å nevne i hele tatt 
Nei, det er hundrevis av forskjellige beinpress apparater, og man kan legge på hundrevis av fler kilo på noen enn man kan på andre. Aldri skryt av hvor mye du kan legge på i beinpress, faktisk noe av det dummeste jeg hører. Får lyst til å bare avbryte skrytinga, å be dem vise meg hva de har å by på i knebøy istedet. Hva folk tar i beinpress er uintressant.
Samme greia med dem som presser 150kg i ett eller annet brystpress apparat og sier det er benkpress rekorden dems. halooo, våkn opp! |
| Honnør gitt av : CheddaR, 08. november 2007, 20:40
|
|
|
55
|
Kosthold / Vektnedgang og Diett / Sv: Gode dietter / deffeprogram
|
01. november 2007, 11:04
|
Min personlige favoritt er å spise det samme som før dietten (forutsetter et relativt bra kosthold), bare litt mindre mengde per dag slik at en går jevnt og trutt ned over tid. Samt at en har en spise dag hver 7-10 dag hvor en rett og slett spiser litt mer mat enn forbruket for å få opp forbrenningen igjen.
Enig, likte det slik jeg og! "lage selv-dietten" =) |
| Honnør gitt av : Thomasinho, 07. november 2007, 04:10
|
|
|
56
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: obey - loggbok
|
06. november 2007, 12:38
|
takk for det
gårsdagens workout, bryst, biceps;
benkpress;
60kg*8
60kg*8
90kg*5
110kg*1
120kg*1
130kg*1 
130kg*4(kun negativer, hjelp opp)
90kg*8
skrå brystpress;
80kg*10
80kg*10
80kg*10
flyes(kg per hantel);
18kg*10
22kg*10
24kg*10
pecdec;
50kg*15
50kg*15
50kg*15
65kg*12
65kg*12
hantelcurl(kg per hantel);
18kg*8
20kg*8
22kg*8
24kg*8
preachercurl(veeeldig strict);
30kg*10
30kg*10
så sånn er det |
| Honnør gitt av : Lille blod apen, 06. november 2007, 14:33
|
|
|
57
|
Helse & Velvære / Sex og Samliv / Sv: Helt på bunn, ingen motivasjon og ingenting å leve for!
|
09. oktober 2007, 17:56
|
Utrolig trist å høre, er i samme situasjon som deg selv om dagen. For å gjøre en evig lang historie litt kort, ble jeg sammen med en jente våren for 5 år siden. Jeg gikk i slutten av 10 klasse, var bare guttungen. Ida, som hun heter, var et år eldre og gikk i 1. gym.
Jeg forstod aldri helt grunnen til at hun falt for meg, men okei, hun gjorde nå ihvertfal det. Startet med at vi tilfeldigvis pratet sammen gjennom en felles veninde. Så ble det mer og mer prating på tlf, til slutt hver kveld og så møttes vi og alt kan kun beskrives om perfekt.
Jeg var sammen med denne jenta i over 2 år, og hadde virkelig den beste tiden i hele mitt liv. Vi delte alt mellom himmel og jord, og alt var bare magisk. Har uendelig med minner som fortsatt idag, 5 år senere både varmer og fryser i hjertet.
Etter disse to årene valgte jeg å gjøre det slutt, og grunnen var kort sagt at jeg var for umoden til å være i et forhold. Dette var den første jenta jeg hadde sex med, og jeg var rett og slett sinnsykt nysgjerrig på hvordan singellivet var. Angrer bittert idag. Alikevel var det mye frem og tilbake mellom oss, og hun, kom ikke over meg på 3 år. Frem til nå nylig, kommer tilbake til det.
Sommeren ifjord fikk jeg skikkelig følelser for henne igjen, og vi drev på en liten periode. Jeg turte ikke å la det gå noe lenger, for var på en måte overbevist om at det ikke ville fungere, og den kjærlighetssorgen jeg hadde opplevd med henne gjennom årene er til å drepe seg selv av. Hun skrev et brev til meg på 4 A4 sider i skriftstrl 12 der hun tryglet og ba meg om å forstå hun måtte være den rette, og det var mye følelser i det brevet for å si det mildt.
Nå ganske nylig, ca 1mnd siden, helt ut av det blå begynte jeg å tenke på henne igjen. Følelsene bygget seg bare sterkere og sterkere opp og til slutt fortalte jeg henne hvor vanvittig jeg savnet henne. Jeg har på en måte alltid trodd hun ikke var i stand til å avvise meg(kan nok tolkes feil, jeg er ingen drittsekk, men det er snakk om "instinkter"), men nå er hun faktisk over meg, ser det ut som.
Hun har ny kjæreste, selvom han bor og studerer i kjøbenhavn og skal være der i 3-5 år, og de ser hverandre kun hver tredje uke. Nå sitter jeg her med akkurat de samme følelsene jeg hadde for 4-5 år siden, og som hun hadde ifjord og har grusomt mye kjærelighetssorg. Hele situasjonen er absurd, men jeg får henne virkelig ikke ut av hodet, og mtp at vi aldri ser ut til å glemme hverandre, og stadig får "tilbakefall" bare med helt feil timing kan jeg ikke tro noe annet enn at vi er perfekte for hverandre. Hun sier hun trenger tid til å tenke på dette, og det kan jeg forstå. I mellomtiden må jeg bare gjøre alt jeg kan for å glemme henne, for denne sorgen er ikke til å leve med.
Men skulle hun NOEN gang komme tilbake står jeg med armene åpne å tar henne imot, om det så må ta 5 år til. Dette er kjærlighet folkens! Har blitt så mye mere moden nå, det er derfor jeg plutselig ønsker forhold igjen. Og da ser jeg ikke for meg noen andre enn henne, selvom det ("forhåpentligvis") burde være flere der ute.
Jaja mye klissete skriving som ikke hvem som helst behøver å lese, men er alltid godt å lette på følelsene.
mvh petter |
| Honnør gitt av : Stoned, 05. november 2007, 11:48
|
|
|
59
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: obey - loggbok
|
02. november 2007, 11:51
|
SÃ¥ giddas laus du skal bli da obey haha neirra;)
Hehe  er ikke no vits å skrive akkurat det samme hver eneste uke i et halvt år, om du skjønner =) |
| Honnør gitt av : Lille blod apen, 02. november 2007, 11:59
|
|
|
