Noen som vet hva NM-kravet er på de respektive styrkeløftøvelsene (benk, knebøy, mark) for henholdsvis 120/125 kg ++ klassen?

Gjort hva da? Benk? Knebøy? Mark?

Aha ... benk.

Mari har gjort utrolige 157,5 kg som er ny Amrikansk rekord


Gratulerer fra Lene & Svend

Gjort hva da? Benk? Knebøy? Mark?

om det er helt riktig eller ikke men her har dere ivertfal et slags bevis..

Ut fra dette bildet (som viser at målebåndet stopper sånn ca på 21 inches), så kan vi konstatere at Priest på dette bildet har ca 53,5 cm i omkrets rundt kanonene sine. Ikke verst proporsjonsmessig for en lav mann. 

Det desidert dummeste jeg har opplevd skjedde for noen år siden på et ikke-navngitt-gym et sted i Norges landstrakte land. En kar ba meg om hjelp på lårpressen. Han så ikke noe spesiellt kraftig ut, men hadde lesset på et sted mellom 3 og 4 hundre kilo. "Greit, han er sikkert sterkere enn han ser ut til å være" tenkte jeg ... og vurderte ikke situasjonen noe videre der og da. Ikke sa han at dette skulle være et 1-rep sett heller.

Han løfter vekten opp, fjerner støttehakene på lårpressmaskinen, bena knekker sammen som fyrstikker og hverken jeg eller han (sammen) klarer å presse vekten opp igjen. (Var ikke som om jeg var forberedt på å løfte 300-400 kg FOR ham).

Deretter skjeller han meg huden full om hvorfor jeg ikke var med og hvorfor jeg ikke løfter mer. Hallo? For det første: Hvis en skal ha pers løft, så bør en jaggu si fra i starten. For det andre: Han hadde ikke skamvett til å være flau heller og virket legge skylden på meg for at han ikke klarte å beregne en korrekt treningsvekt.

Sånn bortsett fra det så er det nest tåpelige jeg ser ... folk som kjører 10 reps i benken med spotter bak og hvor du aldri klarer å bestemme deg for hvem som anstrenger seg mest. Hallo folkens: Brystmusklene dine får ikke økt treningseffekt av 200 kg på stangen hvis partneren din må løfte 100 av dem. Det blir en slags absurd kombinasjon av benk og markløft.

 

[Kunnskap, kunnskap, kunnskap og atter KUNNSKAP!]

Trist historie, ja. Men ingenting er nytt.

Anabole steroider er ikke noe som en bør tukle med uten å ha inngående kunnskap om hva en holder på med. Det dumme med antidoping-arbeidet i Norge (f.eks "doping-telefonen") er et ensidig fokus på skremselspropaganda.

Det blir litt på nivå med:
- Hvis du onanerer, får du hårete håndflater eller mister hjerneceller
- Hvis du tar deg en blås med hasj, så blir du narkoman
- Hvis du røyker, så får du kreft

Skremselspropagandaen blir tatt mye ut av sin sammenheng, noe som gjør at ungdommen snur det døve øret til og gir blaffen i formaningene som kommer.

Nå har ikke jeg til hensikt å sitte her og virke pro-dop. Det var da heller ikke hensikten med innlegget. Men jeg har et par nyanserte innspill å komme med:

• I de aller fleste styrkeidretter på elitenivå i dag, er misbruk av dopingmidler mer vanlig enn uvanlig.
• Det er umulig å forutsi hvilke bivirkninger misbruk vil medføre. En hel mengde parametre er med på å avgjøre dette: Genetikk, type substanser en tilfører kroppen, mengde (doseringer), tidsintervall (lengde) misbruket pågår ++
  
• Profesjonelle idrettsutøvere som misbruker dopingpreparater har vanligvis medisinsk personell i bakhånd som jobber aktivt for å minimere skadevirkninger. Merk at jeg her sier "minimerer". Skadevirkninger vil alltid være et resultat av bruk av dopingpreparater, men ved å ha kyndig medisinsk hjelp i bakhånd, er mulighetene gode for at en slipper unna de mest alvorlige konsekvensene.
• Ingen med sitt sunne vett inntakt bør så mye som vurdere å benytte slike preparater, før en har et godt treningsgrunnlag og føler at en stanger mot sitt naturlige potensial.
• Det er i dag ikke den typiske "kroppsbygger" figuren som er den mest fremtredende dopingmisbruker. Flertallet består av unge gutter og jenter som er blitt et offer for en stadig større fiksering på kropp og ideal-utseende.
• Uansett om en velger det ene eller det andre, så er det et viktig stikkord ingen bør glemme: Kunnskap, kunnskap, kunnskap og atter KUNNSKAP! Nøkkelen til all suksess er å ha en plan for å nå sine mål og være inforstått med konsekvensene av alle sine valg. Her får de aller fleste misbrukere stryk-karakter. Det holder ikke å spille russisk rulett med egen helse og egen kropp. Skal en først bruke slike preparater, så bør en ha gjort hjemmeleksen sin godt på forhånd ... og egentlig ideellt sett ha alliert seg med lege  (yeah, right ... som om det er særlig lett i Norge).

Avslutningsvis: For de av dere som har fulgt med litt på gamlegutta i pro-gamet (kroppsbygging), så er det trist å se bølgen av  problemer som følger de glade 90-årene. Alt fra hjerteproblemer til indre organer som svikter ... og også en mengde dødsfall  har sjokkert det internasjonale kroppsbyggermiljøet. Men de fleste gir blaffen tenker jeg. Vi ønsker å se større og større byggere med abnormt utviklet muskulatur. Derfor forer vi fremdeles den samme gamle illusjonen om at du blir Mr Olympia med å trene et bestemt splitt-program, samt kjøre innpå med bestemors havregrøt

http://www.agderposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050509/LOKAL8/105090062/1004

Eg spør alltid etter dei videste modellene i butikkene når eg skal kjøpe bukse. Må ofte innom fleire butikker før eg finner ei bukse som passer og da kjøper eg gjerne fleire i slengen. Bukser er jo nesten forbruksvare for meg da dei slites ut med en gang på innsida av låret.

Kjenner meg igjen der. Det er en bivirkning av det å ha kraftige lår. Innsiden har en tendens til å skli mot hverandre ... noe som igjen fører til slitte bukser ganske fort :-)

Denne tråden blir gjerne off-topic, men på sett og hvis ikke off-topic likevel, for det er tyngre byggere jeg ønsker å adressere spørsmålet mitt til.

Jeg er i tredveårene og har holdt på mesteparten av tiden siden 15-16 års alderen med vekttrening i ulik grad. Med mindre en gjør absolutt alt feil, så må jo dette resultere i *noe* muskler i løpet av alle disse årene. 

I alle fall, etterhvert som årene har gått, så har det så smått gått opp for meg at utvalget av stilige klær har skrumpet inn. Ta bukser f.eks. Jeg er 120 kg ++ og ganske solid over lårene. Vanlige buksemodeller finnes vanligvis i to passformer: 1) Passe i livet, men alt for trang over lårene, eller 2) Passe i lårene, men med en rumpe og livvidde som ser ut som den skal fylles av en elefant.

Jeg kan umulig være den eneste som har dette "problemet". En har da toppidrettsfolk i alle sjangre som har ganske solide lår/legger. Så mitt spørsmål er: Hvor går dere og kjøper buksene deres gutter? Gi meg noen tips om hvor jeg finner noen stilige hverdagsklær. Det kan da ikke være slik at byggere på et gitt stadium i sin "karriere" skal forvises til evig å gå rundt i baggypants? 

Det illustrerer vel det hele godt på mange måter. For all del det står alltid respekt av å løfte en del kilo, men når du ser personene som utfører disse løftene ... en liten feit asiater på 1.60 med korte armer som har et bevegelses-spenn på 10 cm opp og ned fra brystkassen. Vel, bare en liten tanke :-)

 

Middag 1:
250g Kyllingfilet:                60g prot/ 3g fett                 -265kcal
50g Paraboiled Ris:            4,5g prot/ 39g karb             -180kcal
TOTALT:                         64,5g prot/ 39g karb/ 3g fett -671kcal

Middag 2:
65g Whey:                         49,4g prot/ 2,6g karb/ 3,25g fett -237,25kcal
1ss Linfrøolje:                                                          13g fett -118kcal
TOTALT:                          49,4g prot/ 2,6g karb/ 16,25g fett -355,25kcal

En liten kommentar:

Proteindrink? Middag2?

Greit, det er gjerne ikke alltid en kaller en spade for en spade, men jeg kan umulig se hvordan 65 gram whey protein blandet i vann, m/ 1 ss linfrøolje kan kalles "middag".
Hvorfor ikke bare kalle det for det det er? En proteindrink? 

Hvis det der er middag, så må jeg nemlig begynne å koke suppe på spiker 

Hey!
Jeg er nok litt på etterskudd i denne tråden, men gener har nok en del å si - ikke det at jeg er noe ekspert...

Men UANSETT hvilken kroppsbygning man har når man begynner å trene - har man ett mål og er villig til å kutte ut all drittmaten, trene hardt, og virkelig gå inn for det - så kan vel hvem som helst få den kroppen de vil ha?
Om man vil bli markert eller svær?
Eneste hinderet måtte vel være skader/sykdom o.l.?

Hva er målene til dere her i forumet?
Jeg er ganske markert nå, men jeg vil bli STOR i stedet for markert.

mvh
Jarle S. Krossnes

"hvem som helst få den kroppen de vil ha?"

En sannhet med modifikasjoner. Et fornuftig treningsopplegg (ingen fasitsvar på det), et riktig kosthold, mye hvile og hard og målrettet jobbing er et fint utgangspunkt.

I tillegg vil genetikk, samt viljen/uviljen til å innta hormonelle "produkter" også ha en del å si. Sistnevnte kan ikke gjøre noe med genene dine uansett da.

Imhoteb

Han hadde selvfølgelig noen greie synspunkter, men jeg tror ikke han har grunnlag for å si alt det han sier. Jeg sier ikke at det IKKE er mye dop i sporten, men har han bevis på at de som vinner HAR dopet seg?

En skal være både blond og naiv om en går inn på Narvesen, plukker opp et nummer av Ironman, Flex eller et annet "bygge-blad" og forventer å finne "rene byggere" mellom permene.

En er også "blond & naiv" om en tror at Ronnie Coleman har fått den kroppen han har fått kun ved å spise råkost og mors havregrøt.

Uten å svartmale noe som helst, så skal vi ha bena i berøring med landejorden også innimellom  

bra artikkel ? jeg syntes den var latterlig, han overdrev extremt og bare pakket på og pakket på sine egne synspunkter

Tja, min seriøse oppfatning av artikkelen er at den holder mål på alle punkter bortsett fra dette med "prostitusjon". Det blir vel mer en påstand tatt ut av luften, som blir litt verre å drive bevisførsel for.

Bortsett fra dette:
1) Utpreget bruk av steroider og veksthormoner (Absolutt en påstand med hold i)
2) Implantater for å rette på "symmetriske skavanker" (Absolutt en påstand med hold i)
3) Innsprøyting av olje i muskulatur, med de faremomenter dette fører med seg (Absolutt en påstand med hold i, Milos´n er jo bare ett av flere eksempler her da)

Den røde linjen i artikkelen er nok i det hele og det store at det er få fellestrekk med hva en kaller seriøs idrett igjen i den profesjonelle kroppsbyggingen. Vi snakker ikke om et bortgjemt NM nede i Oslo et sted nå altså ... men de store konkurransene over dammen.

Imhoteb

Så at en person på et annet forum posta dette her:

"6 reps? da trener du helt feil. Øk mengden til du ligger rundt 8-14 x 3 reps. Ellers ødelegger du bare muskelmasse istedenfor å bygge den opp."

Personlig er jeg uenig, i alle øvelser der maks styrke har noe å si, bør man ned mot 6 (og færre reps), at man bryter ned muskler er helt nytt for meg. Noen som vil kommentere dette her?

Enten du tar 1 eller 20 reps, så ryker du muskelfibre i musklene du trener. Muskulaturen din bygges opp igjen via restitusjon, som i oversatt betydning betyr mat + hvile. Forhåpentligvis vil muskelen være litt sterkere neste gang du går til gymmet.

Imhoteb

Kom over en interessant artikkel på internett. Les og bedøm selv.

Bodybuilding is DEAD!~~

An article by Chris Shugart

Sometimes, it's a journalist's job to speak for the devil.

That's what an editor of a popular men's magazine once said. He's right. Some things just have to be said, damn the consequences. Most of the time, people will be shocked, offended, and even pissed off. Yet most of the time, what's being said is exactly what they'd been thinking all along, despite their public show of righteous indignation.

Take competitive bodybuilding, for example, or what's left of it. There are a lot of things we're not supposed to say about bodybuilding. I'm going to say them anyway. Why? Because it's the truth. And not speaking the truth is just the same as lying.

The truth is that bodybuilding, as a sport, is dead. It's no secret that today's top bodybuilders are using insanely unhealthy amounts of steroids and a host of other drugs to look the way they do. Steroids have been part of bodybuilding since the late 1950's or the early 1960's. I don't know the exact dates, but John Ziegler, the physician for the US weightlifting team, developed a synthetic Testosterone molecule (methandrostenolone) some time in 1955. Today we just call it D-bol. I'm sure it didn't take long for bodybuilders to discover what athletes had discovered just a few years before.

Arnold used steroids. Zane used steroids. Lou used steroids. All of the old-school heroes used steroids. But back then it was still a valid competition, still worthy of being followed. The pros spoke and people listened. Today it's different. The drug use has skyrocketed. Pros seldom cycle off and instead simply add more and more to their drug stacks until they're no longer recognizable as human beings. Then they inject Synthol, a potentially dangerous oil, into their lagging body parts. Milos Sarcev, once known as one of the smarter pros, almost died from this incredibly dumb practice.

Some get artificial calf and pec implants. Glute implants are becoming popular. Hell, at least with 'roids, they were building real muscle, but Synthol and saline and plastic? And let's not forget regular gyno surgeries, liposuction, and ab etching. I have nothing inherently against those things, but when used for a competition (or to sell a fancy ab training book), it goes beyond just insulting the intelligence of the masses, it becomes downright sleazy. Then these drugged-up, surgery-etched, toxic waste factories push pills and powders to teenagers and sell themselves as realistic role models. It's a shame.

A couple of years ago I was walking through an airport with a poplar pro-bodybuilder. He was huffing and wheezing so badly I started to ask him if I could carry his luggage for him. I thought at any minute he was going to keel over dead or fall to the floor and flop like an epileptic fish out of water. This guy, who'd been featured on the cover of a muscle magazine whose slogan is "For Super Fitness and Vigorous Health" could barely walk without losing his breath. This guy, who'd posed in GNC-sponsored contests with that company's logo "Live Well" hanging ironically above his head, was turning bright red (a sign of high blood pressure) just carrying a piece of luggage.

This is an athlete? This is a "star" of our sport? No, this is a walking side effect. And it was embarrassing. Embarrassing because since I lift weights, eat a lot of protein and write for a muscle magazine, I'm lumped into the same category as this panting, balding mound of zits.

Likewise, bodybuilding, as a source of inspiration and motivation, is dead. First, not many people even want to look like the pros anymore. Most people look at today's top pros and come away discouraged, not motivated; disgusted, not inspired. Arnold caused generations of men to pick up the weights, but today's sideshow freaks only make them run away. We all wanted to look like Arnold did in the 70's, but does anyone want to look like today's Mr. Olympia with his distended GH gut and his quads so big he rubs bleeding sores on himself? Yeah, I suppose some do want to look like this, but I have to wonder if they really know what goes into achieving this look.

We get letters all the time from 17-year-old guys wanting to know how to look like their favorite pros. What do we tell them? See, it's a fine line. If we lay out the total truth — insane and expensive drug use, health problems, prostitution (more common than most want to admit in high level competitive bodybuilding and fitness competitions), limiting genetic factors etc. — we risk dissuading them from starting a weight lifting program. That's the last thing we want to do.

But if we paint an air-brushed Weider-dream for them and tell them that with hard work and discipline, they too could look like Mr. O, we risk causing them to quit altogether out of frustration. Because soon enough, they'll realize this just isn't possible, certainly not naturally, and unless they have the right genetics, it's not even possible with extensive drug use.

Do we tell the 17-year-old kid that he could spend thousands of dollars on steroids, break the law on a weekly basis, give up on the rest of his life, and sell his soul to the "sport" only to win a third place trophy at the Mr. Salt Lake City contest some day? Do I point out how pathetic most retired pros are these days after their few years of "fame," standing at fitness expos hoping someone will come and talk to them and buy an autographed picture from the glory days? In the end, we tell the kid a little of each side of the story and let him learn the rest for himself.

And pro-level female bodybuilding? Please. It died years ago, although its rotting corpse is still lying around stinking things up. And how many women have never picked up a weight in fear of turning into one of those chemical abominations, one of those she-males who go on talk shows and deny that they use steroids. Modern female pro-bodybuilding has driven women away from the gym in droves. And for that it deserves our disdain. Its corpse needs to be embalmed and buried. Hopefully, its lingering stink will dissipate quickly.

Want to hear something else I'm not supposed to say? Competitive bodybuilding is a tad gay. Not-that-there's-anything-wrong-with-that, as Seinfeld would quip. Really, I have nothing against gays and even have a couple of gay friends. They love bodybuilding even though they don't lift weights. Hey, put a bunch of shaved, oiled up, well-built studs on a stage in tight bikini underwear and what do you expect? After all, when they do this with women during spring break, we call it a T & A contest, right? So naturally, bodybuilding attracts a large gay following and has an active fetish community. An insider in the pro community once pointed to a photo of the top ten bodybuilders and said he knew at least four of them had sucked dick for money. Do I tell the 17-year-old kid about what his heroes sometimes do for drug money? Am I spoiling his dream or am I saving him a lot of heartache?

And picture this. A man, shaved and oiled, walks up on stage and poses. He puts his hand to his ear and beckons the crowd to cheer louder. They're going to have to beg before he gives it to them. They cheer louder and louder and finally he rewards them by ripping his trunks up into his butt crack to reveal the striations on his glutes. The crowd of men goes insane. This happens all the time at bodybuilding contests. Now, tell me if that doesn't look flamin' gay? Not-that-there's-anything-wrong-with-that.

Listen, I love lifting weights. I love building my body and helping others build their bodies. And I admire those who have the balls and discipline to enter a local contest. It's a good way to test yourself and you'll learn a lot from the experience. Several T-mag contributors have stepped onto the stage themselves and walked off with trophies, and I'm not trying to insult them at all. But even they'll admit that the sport of bodybuilding, at least at the upper levels, has gone too far. And because of that, it's dying. Today, people go to the Arnold Fitness Weekend and don't even attend the bodybuilding show, unless they want to laugh at the carnival freaks.

Training with weights as a means of looking great and being healthy is on the rise. I love it. As annoying as newbies can sometimes be, I like seeing the gym packed with them. I love seeing women losing their fear of weight training and I love seeing the results this time of year as the shorts and baby T's come out of the closet.

Powerlifting, Olympic lifting, athletic preparation, strongman contests, or just lifting weights to look good naked — I love it all. But competitive bodybuilding is dead. It died when Arnold retired. It died when Zane and Draper quit competing. It died when Corey and Rachel stepped off the stage. It died when steroid use turned into steroid abuse. And although it could possibly be resuscitated, no one is going to try. And perhaps that's not so bad.

---

Imhoteb