De kvinnelige byggerne i Norge har nok trent i mange mange år.
Jeg vet fra gymmen jeg trente før, der hang bilde av Anne Grethe Torgersen fra 15-16 år tilbake, og det var nok ikke like store AG da nei.
Ting tar tid, for å få en bra fysikk, bygger/fitnessutøver eller ei, så må du tenke på at dette tar mange år.
Jeg selv er IKKE bygger, kommer aldri til å bli det, men har nok jobbet meget hardt for å i det hele klare få muskler. Jeg har nå trent med fokus på muskelbygging i 8 år, og er nok enda ikke i målfor å bli det jeg ønsker; nemlig masse nok, symetri/harmoni nok til å klare topp tre plasering i NM i Bodyfitness.
Ting tar veldig lang tid, spesielt for oss jenter.
Nå er jeg ganske "gammel" også, begynte sent med muskelbygging, og bedrev "bare" hobbyløfting fra 1995-2000. Hadde jeg ikke kasta bort tiden på å høre på "veiledere" på kommersielle studio da, og heller begynt rett på byggergym, så hadde jeg nok kanskje kommet kjappere til målet. MEN på den tiden visste jeg ike bedre, og trodde det var sånn.
Muskler er tungt å bygge, og du skal ha i tillegg til stålfokus, være :
- Dedikert
- villig til å ofre fester, byturer og dill
- bruke penger på treningstøy, utstyr og mat - i stedenfor kule topper og fancy sko ( taxi hjem fra byen etc)
- legge om livvstilen
- Skjønne at du "mister" en del venner, fordi de ikke skjønner seg på hva du driver med ( mye sjalusi)
- forvente å legge ned blod , svette, tårer, og ikke minst; smerter!! Det er vondt, det er slitsomt, men sånn er det.
- Ikke inneha ord/tanker som "for tungt", "orker ikke" , "Vil ikke" eller "kan ikke".
- Heller skal du IKKE være redd for hverken vektene eller å løfte tungt . Du skal presse deg selv! Maksimalt!
Og du må lære deg byggertrening, hva som faktisk skal til, og ikke minst ; hvilken mat og hvordan du skal spise for optimal fremgang.
Skal du bygge muskler, bli bygger eller fitnessutøver; så kan du strengt tatt drite i "ja, men jeg MÅ bare ha sjokoladen", eller " jeg har ikke tid/mulighet til så mye trening".
I bygging er nok den mentale innstillingen din beste venn og værste fiende.
For de som måtte tro at fitnessjenter/byggerdamer seiler opp og bare koser seg; FEIL!
Det er
mye man ofrer. Personlig har jeg faktisk måttet ofre et forhold!! Fordi HAN syns det var flaut å være sammen med ei som var sterkere, og ikke litta og slank.
I tillegg har jeg faktisk mistet kontakt med tidligere venner, fordi de føler seg oversett pga min tid på studio, mine kveldsturer, tidlige kvelder og lite sosiale liv ( les : fest og fyll).
Jeg har også mye motgang, og lite forståelse fra familien. Og tro meg; Jeg har følt meg liten og alene/ensom mange ganger, fordi jeg faktisk valgte en vei som ikke var ski på beina eller friidrett. For min "gren" fatter ikke familien, og vil ikke fatte; så man er ganske ensom.
HELDIGVIS; jeg har venner, både som er byggere/fitnessutøvere selv.
Og her henter jeg støtte, hjelp, får ut tungsinn og tårer innimellom.
Og jeg hadde ALDRI klart meg uten Janne, Inger, Kim, Jorun, AnneGrethe, Jane og mange i NKF, som også er
gode venner. For ikke snakke om den jeg kryper inntil om kveldene som har vært i samme sko, mer enn en gang; Han fatter, forstår og pusher meg ofte den lille ekstra når dietten sliter, treninga går til helvete, eller venninna mi er dritsur fordi jeg ikke kan komme på "tidenes fyllakalas" .
SÅ over til ditt spørsmål : Har du det som skal til ?
Er du villig til å ofre mye ?
I såfall kan du komme langt.
For å trene på deg muskler:
TUNGT !
Få deg en god PT - bygger/fitnessutøver som kan hjelpe deg med et skikkelig program som både får deg i gang, men som også hjelper DEG ut fra dine forutsetninger/ditt grunnlag.
Ikke hør på alle, velg deg ut en mentor. Og drit lukst i alle "gode råd" - tro meg; du blir klin hakke gal om du skal høre på alle.
Husk : Du må regne med 4-6 dagerpå trening, i tillegg til kostholdet. Og full fokus på det!
Så kommer du nok godt i gang, og kan kommer deg raskere på scenen enn du tror. Til og med Dopingfri, og det er ditt mål ; Men det kan ta noen år med blod, svette og tårer. Dette er ingen lek for folk uten vilje.
Med hilsen
og masse lykke til
Nann-Rosita - lonesome rider
