Prolaps/skiveutglidning

[Vg_s]

Har fått påvist prolaps/skiveutglidning i korsryggen og lurer på om noen andre her på forumet har vert borti det samme? Ca 2mnd siden problemet begynte, men bare 2-3 uker siden jeg fikk vite hva det var og begynte å gå til kiropraktor. Det kiropraktoren gjør er å tøye ryggen, en og en virvel. Men lurer litt på hva folk har gjort og og om noen vet hva en kan gjøre som vil kunne hjelpe, kiropraktor sier jeg ikke må belaste rygg på noen som helst måte, ikke sitte mye, gå endel tur. Om noen har vert borti det samme hadde jeg satt stor pris på om noen kunne skrevet noen ord om hvordan de kom seg vekk fra smertene og hvor lang tid det tok. Hos meg sitter det veldig mye oppe i sete og bakside lår, lenger nedover føles jeg bare veldig nummen til tider. Håper jeg får noen svar

[cesandberg]

Jeg har hatt prolaps i korsryggen flere ganger, siste gang i 2006, da klemte prolapsen på isjasnerven og jeg fikk strålesmerter ned til tærne, huden på utsiden av låret mista følelsen, og tidvis følelsløse føtter-tidvis føltes det som om jeg hadde småstein i skoen. Merkelige her var at prolapsen var på høyre side, men smertene var i venstre ben.

I det som kalles primærstadiet så var jeg ikke mye i bevegelse, kun lette gåturer i lett terreng, hadde en slags funnywalk der jeg slang venstre ben/fot fremover og måtte se hvor jeg satt foten pga at jeg ikke hadde referanse fa nervene på hvor benet var. I sekundærstadiet, når prolapsen var fiksert, og stivnet/på  vei til å trekke seg  tilbake så gikk jeg lange turer i skogen etc, ulendt terreng er bra fo da myker du opp leddene og gir en mer allsidig belastning ann ved å gå på asfalt.

Jeg holdt på i over 15 måneder før smertene gav seg, 1paraset og 1 ibux tar toppen av smertene som regel.  Mitt beste råd er å ikke gi opp, og ikke sett deg til i sofaen, hold deg i bevegelse så mye som mulig. Hos meg så kutta smertene over natta, jeg måtte klatre litt i stilling 3-4m over bakken på jobben, dette førte til endel kreativ tøying, og etter 2 dager med dette så våknet jeg opp uten smerter, kun stiv i korsryggen et par dager, herlig.

Det er en god ting hvis nummenheten er på utsiden av låret, for hvis den er på innsiden så påvirkes samme nervene som styrer avføring og vannlating, det er ikke gildt. 

Be legen om voltaren eller annen inflamatorisk dempende medisin, hvis muskel/benhinner er betente og hovne så tar voltarenen dette og trykket på nervene reduseres, jeg hadde desverre ikke hjelp av dette på min siste prolaps, men nest siste gang gikk jeg i 3 måneder som en gammel krok, brukte 1 min ut av bilen. spiste 3 voltaren på en fredag, lørdagen gikk jeg 7 timer på rypejakt med sekk og børse uten problem.

Lykke til

[lokey]

Har hatt prolaps i omtrent 3 år nå, nest nederste skive. Fikk først en del øvelser på gymmet, og en del treningsøvelser (uten vekter). Etter et halvt år med slik trening og 0 framgang, ble heller værre! Startet jeg å trene vanlig igjen, med markløft, knebøy o.l, men startet utrolig pent med bare stangen og hadde 100% fokus på teknikk. I tillegg lærte jeg utover at tøying er nøkkelen for å lindre smertene. Jeg tøyer før og etter trening, hver dag, og har kun vonde perioder når jeg blir sittende mye stille (skolearbeid), løper på hard grunn og driver med idrett ugunstig for ryggen.

Dersom du er aktiv på styrketreningsfronten ville jeg bare byttet ut noen øvelser du føler ryggen kommer i en "såbar" posisjon, men noen mer tilrettelagte øvelser. Og høre på legen med å gå turer, noe som avbelaster godt. Og ikke minst tøye mye Er hvertfall slik jeg klarer meg uten så mye smerter!

God Bedring!

[Hege N]

Tar av meg hatten for de svarene ovenfor og til de som har holdt ut med prolaps med store smerter i setet og vidre nedover i beinet i opptil 15 måneder! 
Har hatt masse problemer med ryggen i alle år, men fikk en skikkelig prolaps i L4/L5 i 2008. Holdt ut med de smertene fra tidlig januar og til jeg dro til nevrokirurg og ba om å bli operert i midten av mai. Da hadde jeg forsøkt alle former for trening, øvelser og behandlinger uten hell. Ble operert i USA hvor jeg bor. Ryggen var grei helt til jeg i sommer hjalp noen å bære en del tunge kofferter på en flyplass, tunge kofferter med uheldig vridning i korsryggen og vips! der satt den igjen. Begynte med stivhet og sår korsrygg som etterhvert utviklet seg til skikkelige smerter i setet og nedover i beinet på samme måte som sist. Is, anti inflammatorisk medisin, øvelser, tøying, behandling, you name it, ingenting hjalp og ryggen har blitt verre og verre.
MR viser stor prolaps på akkurat samme sted som sist og jeg har så vondt at jeg har mest lyst til å "tygge tapeten av veggen". Så jeg stappet hele kroppen full av smertestillende og dro hjem til Norge. Jeg blir operert på Oslofjord klinikken den 8 desember. Første gang jeg ble operert ble det stor operasjon og jeg var på sykehuset i 4 dager, denne gangen blir det microkirurgi og jeg blir på sykehuset i noen få timer før jeg blir sendt hjem.
Jeg anser ikke meg selv som ei pingle og jeg vil helst ikke opereres, men hvordan orker folk å holde ut med slike smerter i månedsvis? Jeg står på knærne og henger over en kjøkkenstol, sitte har jeg ikke gjort på 2-3 måneder, jobbe har jeg ikke greid på 1 1/2 måned.
Ser ikke at disse smertene skal gå over av seg selv. Hvordan holder dere ut smerter som dette i over ett år?

Lykke til Veg 89. Håper at ryggen din blir mye bedre veldig fort! 

[cesandberg]

Ja si det, hvordan holder en ut smertene?
For min del så ble jeg ikke tilbudt operasjon, det fikk jeg kun hvis jeg mista kontroll over vannlating/avføring.
Min "motivasjon" var at jeg var selvstendig næringsdrivende, og at det ikke var noen mulighet for meg å sykemelde meg lengre perioder. Fant ut mange kreative sitte/ligge og stå stillinger samt ganglag for å si det slik.
Tok paraset og ibux før jeg sto opp om morgenen, tøyde lett mens jeg var varm i senga, og lot egentlig smertene bli en del av meg og min personlighet. I ettertid så har dette ført til at jeg sukker og stønner litt av og til når jeg reiser meg, smerten er ikke der, men det er nesten blitt en autonom reaksjon hehe. Pappa lå for døden på den tiden så de siste 36 timene stod jeg ved senga hans på sykehuset, klarte ikke å sitte engang. Alt går an bare riktig motivasjon er tilstede.

Prøv å finne stillinger der du merker at trykket/smerten avtar-forsvinner, kan se rart ut for andre men skitt la gå.
Jeg lå på en finerplate tiltet opp 20grader i forkant med en laptop på dørken og programmerte motorstyringer og PC navigering i flere måneder, alle trodde jeg var gal, men fikk da jobben gjort  .

En siste ting, overvekt og/eller fett rundt indre organer fører ofte til ekstra trykk på nerver som isjas etc, jeg gikk ned endel i den perioden jeg var skral, og regner med at det hjalp på smertene også.