Strekningene med flest dødsulykker er ofte (eller nærmest alltid) områder der hvor en eller flere av disse kriteriene er i hevd (merk, går også igjennom punkter som ikke går på område);
1: Uoversiktlig, dette sier seg selv, kryss, utkjørsler, områder hvor de lager massiv obstruksjon i form av brøytekanter på vinter eller vegetasjon/beplantning på sommer som "pynt", "kunst" i midten av rundkjøringer (ikke mye dødsulykker her men det viser lite evne til sikker tenking) og generellt masse skog eller annen vegetasjon som henger nærmest innpå veien i store deler av landet (det er lovpålagt med en minimumsgrense for hvor nære skogkanten skal være veien med det blir gjort lite til ingenting for å håndheve dette, se i Sverige, der klarer de å fikse dette lett).
2: Forferdelig råtten veistandard. Veien i Norge er jævlig dårlige, sånn er det bare, vi har et veinett på linje med Albania og er generellt veldig dårlige på vedlikehold og opprustning.
Telehiv, vannutgraving, sprekker i gammel asfalt, patetisk fundament og andre ting gjør ikke ting tryggere.
3: Vilt og andre hindringer. Her kan man nok en se til Sverige hvor de har enorme viltgjerder som hindrer dyr i å konstant havne på veibanen og skape potensielt farlige situasjoner. Andre ting kan være enorme hull midt i veibanen (ja dette har jeg sett flere ganger, til og med på E6 nordover mot Namsskogan og videre mot Mosjøen), trær og annen drit som ikke blir fjernet, oljesøl og deler etter andre ulykker eller påkjørte dyr.
4: Dårlig strødd og/eller brøytet. I et vinterland som Norge skulle en tro at det ble bevilget mer penger til å holde veiene farbare på vinteren men nesten samtlige kommuner velger å nedprioritere dette pga kostnader og kutter forferdelig. Dette blir bare verre når det kombineres med den ubegripelig lave veistandarden.
5: Trafikkmengde i forhold til kapasitet. Norske veier er i mange områder/byer veldig dårlig skikket til å håndtere de mengdene trafikk de faktisk er nødt til, dette gjelder spesielt i ferietid ol. Forferdelige planløsninger og usikre avstikkere er normen.
6: Prisnivå på vedlikehold av bil og innkjøp av kjøretøy. Denne er viktig, en ting er at nye biler er dyre, ikke alle kan kjøre rundt i spiltter nye doninger, det er lite bærekraftig og realistisk men det bekymrer meg hvor dårlig forfatning den norske bilparken er i. EU kontroll er neppe et godt mål på hvorvidt en bil er trafikksikker, det tar mer høyde for hvorvidt bilen er i rent grovmekanisk fungerende stand. Dårlige dekk, lys, bremser, hjuloppheng, masse dødstyring (som fort kan bli bokstavelig) og andre mekaniske feil/svakheter, sprekker i ruter osv medfører betydelig risiko. For ikke å snakke om hvor lite sikre de eldre bilene er rent konstruksjonsmessig.
7: Mangel på flerfelts vei. Dette fører til frustrasjon, spesielt på strekninger som er svingete og uoversiktlige, for eksempel med ovenfornevnte vegetasjon hengende innpå veibanen. Umulig å komme forbi Hans og Helga som besøker fra Hamburg og tar seg god tid til sightseeing i bilen selv om det er 200 biler i kø bak dem eller Sindre Svintreig som tok lappen i 1940 og skvetter inn mot gulstripa hver gang et ekorn fiser i grana som henger innpå veien og som attpåtil ligger i gåfart. Traktorer og hester og syklister er også veldig trygge på smale, dårlige veier med masse hull og skog og annet skit på veien.
8: Skilting. Norge er for jævlig dårlig skiltet, se hvor mye mer vettugt Danmark og Sverige er skiltet. Vi har oppsett og maler fra etterkrigstida rundt om på veien våre og det å finne riktig avkjørsel kan være til tider kronglete og utrygt (for andre bilister). Mer retningsanvisning og pekepinn på avstand til avkjørsel ville fjernet mye forvirring rundt når en faktisk må bremse ned og svinge av (det er svært vanlig at mange bæler forbi akkurat i det en har minimumfart og skal svinge inn en avkjørsel).
9: Politi og UP. Her har jeg inntrykk av to ting i Norge og dette bekreftes langt på vei av de jeg kjenner som er tjenestemenn: Nummer en er at de rett og slett har alt for få ressurser og dermed ikke har mulighet til å ha hyppige og varierte kontroller og, nummer to; når de først har kontroller handler det gjerne om å ta inn penger i form av bøter heller enn å spare liv. De strekkene de hyppigst har kontroll er ofte områder hvor det er lett å skaffe gryn i statskassa, gjerne de få oversiktlige rettstrekkene vi har der folk er dumme nok til å ligge 12-15 km/t over grensa men der hvor det svært sjelden er noen som blir drept eller alvorlig skadet. Dette marginaliserer UP og Politiets innsats i min mening og viser hvor lite opptatt det offentlige er av vår sikkerhet når alt kommer til alt.
10: Mangel på alternativ. I utkantnorge skal det godt gjøres å finne en buss som noensinne går og våre venner i NSB sørger for den mest latterlige tjenesten som noensinne er tilbudt i et moderne samfunn. Få avganger, syke priser, spor fra 1940 lagt ned av russiske slaver pisket at tyskere under krigen og lokomotiv som enten er eldre enn oldemor eller ganske enkelt ikke starter og virker under norske forhold. Dårlig vedlikehold gjelder også her, man kan jo ikke forkskjellsbehandle vei og jernbane. Det sjokkerer meg hvor ufattelig dårlig jernbanenettet er her i landet.
11: Områder med unødvendig lav fartsgrense. Da mener jeg fartsgrense som er så lav i forhold til omstendighetene at det skaper forakt for fartsgrenser generellt og det finnes masse eksempler på dette (omkjøringsveien gjennom Trondheim er et eksempel, nærmest samtlige motorveier klasse A er et annet). Joda, vi har i snitt dårligere veier enn andre land rundt oss men så er det jo også vanlig med fartsgrenser i 120-130 km/t segmentet i andre land så flere 100 og 90 km/t soner der det tåles kunne vi hatt godt av.
Vil til slutt bare påpeke en ting til; myndighetene skylder nærmest alt av ulykker på fart og ren idioti, jeg anmoder dem om å se til noen av våre venner, land der de har langt høyere fartsgrener i snitt men som har langt langt færre trafikkdrepte og alvorlig skadde i trafikken. Eller er vi mye mer håpløse til å kjøre enn i andre land sånn helt tilfeldig? Nedgangen i antall ulykker i Norge er også påfallende lav i forhold til nesten hele Europa i for eksempel perioden 2001 til 2008 som denne;
http://www.tryggtrafikk.no/F%C3%A6rre+trafikkdrepte+i+Europa.b7C_wBHG4z.ips viser. Dette er sikre tegn på mangel på initiativ og handling i forhold til trafikkdrepte i Norge, det manes heller til "holdningsendringer". Holdningsendringer gjør ikke bilen din mer sikker hvis noen får skrens i en glatt, ustrødd sving og smeller i fronten på deg og gjør ikke veiene bedre eller NSB billigere og mer behagelig. Det virker som staten i det hele tatt ikke er villig til å bruke penger på norsk veinett og jernbane. Dette gjør meg enda mer sikker på at noen av punktene over, og ikke minst kulminasjonen av dem, er veldig nære en real innertier.
Jeg vet at det finnes mongolider bak rattet og jeg vet at mange ulykker skyldes førerfeil men det blir utrolig patetisk å fraskrive seg alt ansvar når en ser nivået på bilisme og transport i norge, samferdsel er liksom ikke et tema, til tross for at vi har flest vogntog per innbygger i Nord-Europa og er avhengig av disse for å få ut varer (man kunne jo bruke jernbanen mer hvis ikke den også var ubrukelig).
PS: Ikke begynn med "Men Norge er så vanskelig å bygger veier i!" Se på Sveits, nesten bare fjell og daler men noen av verdens beste veier og jernbane. Og de har ikke for eksempel Englands 51 millioner innbyggere til finansiering av veibygging og vedlikehold (eller Norges oljemilliarder) hvis du skal bruke befolkning som argument, de har faktisk bare 7,4 og med det betydelig mindre enn for eksempel Sverige. Ja, Norge er langstrakt men vi har mye mindre utfordrende terreng enn Sveits å bygge i og i tillegg så der jo veien på områder hvor det lett å bygge akkurat like dårlige...
