Konkuranse; Skal ut og gå 10 mil, gode råd og tips?:)

[.......1]

Skal du gå dødsmarsjen i Bornem? Gikk den i 2009, anbefales!

Tips... ta det rolig, hold en jevn fart hele veien. Jeg begikk den feilen at jeg småløp de fire første milene uten pause, tror jeg brukte 6 timer eller noe... så ville ikke beina mer, og jeg haltet resten av veien (kom inn på 23 timer).

50-10 reglen er nok ikke så dumt. Ikke tenk så mye på mat... det blir servert frukt og kjeks underveis, du får også muligheten til å kjøpe et varmt måltid når du er halvveis, dette holder i massevis. Men drikk mye vann. Prøv også å tilpass døgnrytmen, med tanke på at marsjen starter kl. 2100. Jeg hadde vært våken i 14 timer da marsjen gikk av stablen, var rimelig trøtt etterpå, kan du si.

Hva mer? Jo, når du får vannblemmer, bør du la Røde Kors stikke hull på dem så fort som mulig... du finner dem underveis på hvilestasjonene. Selv fikk jeg så mange vannblemmer at de til slutt ikke ville stikke flere hull på grunn av infeksjonsfaren... gikk inn i mål med føttene dekket av blemmer, dagen etter måtte jeg krabbe for å komme meg inn på badet... ahhh, good times.

Få høre hvordan det gikk når du er tilbake... om du vil, kan du lese hvordan jeg trente til marsjen på loggen min.

[NaKJ]

-

[CAPTAINJACK]

Skal du gå dødsmarsjen i Bornem? Gikk den i 2009, anbefales!

Tips... ta det rolig, hold en jevn fart hele veien. Jeg begikk den feilen at jeg småløp de fire første milene uten pause, tror jeg brukte 6 timer eller noe... så ville ikke beina mer, og jeg haltet resten av veien (kom inn på 23 timer).

50-10 reglen er nok ikke så dumt. Ikke tenk så mye på mat... det blir servert frukt og kjeks underveis, du får også muligheten til å kjøpe et varmt måltid når du er halvveis, dette holder i massevis. Men drikk mye vann. Prøv også å tilpass døgnrytmen, med tanke på at marsjen starter kl. 2100. Jeg hadde vært våken i 14 timer da marsjen gikk av stablen, var rimelig trøtt etterpå, kan du si.

Hva mer? Jo, når du får vannblemmer, bør du la Røde Kors stikke hull på dem så fort som mulig... du finner dem underveis på hvilestasjonene. Selv fikk jeg så mange vannblemmer at de til slutt ikke ville stikke flere hull på grunn av infeksjonsfaren... gikk inn i mål med føttene dekket av blemmer, dagen etter måtte jeg krabbe for å komme meg inn på badet... ahhh, good times.

Få høre hvordan det gikk når du er tilbake... om du vil, kan du lese hvordan jeg trente til marsjen på loggen min.

Ja, det stemmer
Kan eg spørre hva du brukte til fottøy? Brukte du tensoplast? Byttet du ofte på sokkene/skoene? ,

[.......1]

Jeg brukte et par vanlige joggesko, beregnet for løping på asfalt, som jeg hadde gått mye med i forveien. Jeg brukte 3 par sokker totalt, tror jeg... brukte ikke tensoplast eller lignende, men burde nok ha gjort det, for jeg fikk som sagt mange vannblemmer. Jeg gikk med en sekk som inneholdt litt klær og vann, det var stort sett det jeg hadde med.

Tensoplast er sikkert vel og bra, men det viktigste er at du trener opp kroppen til å takle å gå langt å lenge. Jeg var vitne til at tyske fallskjermjegere måtte bryte, mens gamle pensjonister, lokale som sikkert har gått dødsmarsjen siden oppstarten på 70-tallet, spaserte rolig inn i mål.

Gå mye, om du ikke gjør det allerede, slik at beina venner seg til det. Start med turer på 10-15 km og øk gradvis til 30-40 km, gå minst én gang i uken. Ja, det er kjedelig, men det er den eneste måten å gjøre det på.

Vil også anbefale å ta med et fotoapperat... marsjen går igjennom den belgiske landsbygda, og det er mye postkortmotiv å se. Ellers er det bare å glede seg, Dodentocht er et minne for livet.

[.......1]

En liten ting til... gå til innkjøp av en sånn fotfil eller hva det nå heter, og fjern så mye død og hard hud fra føttene som mulig. Fil ekstra mye der du vet du har lett for å få gnagesår.

Og finn på en eller annen måte for å holde motivasjonen opp når det blir tøft... jeg tror de fleste gir seg fordi psyken får en knekk, og ikke fordi kroppen ikke vil mer. Jeg var knapt i stand til å gå etter 7-8 mil, men det var uaktuelt å gi opp, rett og slett fordi jeg hadde brukt for mye tid og energi på å trene og forberede meg til marsjen. Husk, hard times don't last... hard men do.