Hormoner og trening

[Number1]

Diskuter denne artikkelen i dette innlegget.


Les artikkelen her:
http://www.treningsforum.no/article/article.php?dir=kosthold&fname=040608_hormonerogtrening

[Baahh]

 

Veldig bra... Absolutt verd å lese 

*honnør*

[Ben]

Helt enig, veldig interessant lesning, har da noen små spørsmål til artikkelen som jeg skal komme tilbake til senere.

[LurrePer]

Bra artikkel, men jeg har selvfølgelig noen kommentarer. 

De forhøyede nivåene av anabole hormoner vi søker etter en treningsøkt er av kort varighet, men de er likevel av største viktighet for å hindre nedbrytning av muskler og for å starte restitusjons- og vekstfasen med et så godt utgangspunkt som mulig. Tilsvarende er det å forhindre for høye nivåer av kortisol før en treningsøkt påbegynnes, helt avgjørende for hvorvidt denne treningsøkten er produktiv eller ikke for ny muskelvekst

Dette er etter min mening det viktigste avsnittet i artikkelen, men det har allikevel ingen referanse. Har du lest forskning som indikerer dette? Ullis-studiet kunne jeg ikke finne, har du en lenke til det? Jeg sier ikke at det uviktig, men flere studier har vist at etter en akutt topp, vil testosteronnivå dale og forbli lavt i tre-fire timer etter trening. Hvis din hypotese om at akutt høyt testosteronnivå vil være merkbart anabolt, vil det logisk følge at tre-fire timer med akutt lavt testosteronivå vil være like merkbart katabolt.

Ellers er jeg uenig i at vekshormon har nevneverdige anabole effekter (dog sikkert antikatabole og fettforbrennende). Selv om HGH øker blodverdiene av IGF-1 gjennom leveren, er det lokale (dvs inni muskelen) IGF1-verdier som er viktig når det gjelder muskelvekst (1, 2).

[1] Hameed M, Orrell RW, Cobbold M, Goldspink G, Harridge SD. Expression of IGF-I splice variants in young and old human skeletal muscle after high resistance exercise. J Physiol. 2003 Feb 15;547(Pt 1):247-54.

[2] Isaksson OG, Jansson JO, Sjogren K, Ohlsson C. Metabolic functions of liver-derived (endocrine) insulin-like growth factor I. Horm Res. 2001;55 Suppl 2:18-21.

PS. At Ronnie Coleman tåler mye trening har nok en del med at han administrerer sine egne hormonnivå. 

[25årstrening]

Dette er etter min mening det viktigste avsnittet i artikkelen, men det har allikevel ingen referanse. Har du lest forskning som indikerer dette? Ullis-studiet kunne jeg ikke finne, har du en lenke til det? Jeg sier ikke at det uviktig, men flere studier har vist at etter en akutt topp, vil testosteronnivå dale og forbli lavt i tre-fire timer etter trening. Hvis din hypotese om at akutt høyt testosteronnivå vil være merkbart anabolt, vil det logisk følge at tre-fire timer med akutt lavt testosteronivå vil være like merkbart katabolt.

Ellers er jeg uenig i at vekshormon har nevneverdige anabole effekter (dog sikkert antikatabole og fettforbrennende). Selv om HGH øker blodverdiene av IGF-1 gjennom leveren, er det lokale (dvs inni muskelen) IGF1-verdier som er viktig når det gjelder muskelvekst (1, 2).

[1] Hameed M, Orrell RW, Cobbold M, Goldspink G, Harridge SD. Expression of IGF-I splice variants in young and old human skeletal muscle after high resistance exercise. J Physiol. 2003 Feb 15;547(Pt 1):247-54.

[2] Isaksson OG, Jansson JO, Sjogren K, Ohlsson C. Metabolic functions of liver-derived (endocrine) insulin-like growth factor I. Horm Res. 2001;55 Suppl 2:18-21.

PS. At Ronnie Coleman tåler mye trening har nok en del med at han administrerer sine egne hormonnivå. 

Gode innspill, takk skal du ha!
Det du sier om Coleman er det vanskelig å si seg uenig i, selvsagt. Ville bare ikke at folk skulle henge seg opp i en negativ omtale av Coleman i artikkelen, derfor sa jeg det ikke direkte.

Jeg er også tilbøyelig til å være enig i din hypotese om IGF1. Derfor uttalte jeg meg også veldig forsiktig i artikkelen: "Det knytter seg stor usikkerhet til hvordan - og i hvilken grad det er mulig- å påvirke andelen IGF gjennom trening og kosthold. Grunnen til at vi har tatt det med her er primært at flere produsenter av kost-tilskudd, som også finnes på det norske markedet, argumenterer med at deres produkter øker kroppens utskillelse av IGF i blodet, noe som visstnok også skal føre til en bedret proteinsyntese." Jeg har bevisst utelatt å navngi hvilke produkter og produsenter det dreier seg om. Men jeg er i likhet med deg også tilbøyelig til å tro at IGF1 kan fungere anti-katabolt, så jeg avviser derfor ikke verdien av IGF kan ha for å oppnå muskelvekst.

Når det gjelder Ullis, er dette en bok (se referanselisten i artikkelen) - finnes ikke på nett. Du må derfor kjøpe/låne boken hans hvis du er spesielt interessert. Etter mitt skjønn er det kanskje ikke verdt pengene for en viderekommen innen idrettsfysiologi, selvom boken inneholder nyttige referanser, og selv om Ullis kanskje er en av de som har størst klinisk erfaring med hormon-manipulering for utøvere på høyt nivå. Jeg har bestilt den siste boken til Kraemer et al, og kan selvsagt dele innsikter fra denne hvis den holder det høye faglige nivået som omtalene av 2. utgave kan tyde på.

Men forøvrig har du rett i at noen studier har påvist temmelig svingende verdier av biologisk tilgjengelig testosteron etter trening. Det er imidlertid uenighet, så vidt jeg kan se, når det gjelder hva som er kritiske verdier av Testo versus andre hormon i de første 6 timene etter trening. Flere tror dette skyldes hva og når man spiser/drikker etter trening. Jeg tror det er riktig å si at det fremdeles er stor usikkerhet rundt akkurat dette. På hjemmesidene til dr.squat.com (som forøvrig inneholder de klassiske og morsomme anti-HIT artiklene til Dr. Squat), er dette diskutert av
David Woodhouse, som har referert til noe forskning på temaet.
Han sier følgende:
"T is a powerful anabolic hormone that increases and limits muscle protein synthesis by increasing transport of amino acid across cell membranes and by increasing mRNA and DNA synthesis (10). It is also an anti-catabolic hormone that inhibits cortisol by competing for receptor sites (7, 11). (One of cortisol's functions is to promote the breakdown of muscle by converting amino acids to carbohydrates) In addition to these anabolic effects, T is also beneficial for strength and power athletes since it contributes to the conversion of type IIa muscle fibres into faster type IIb. T increases the secretion of the other anabolic hormones, growth hormone and Insulin-Like Growth Factors from the liver (13). Lastly T stimulates of erythropoietin synthesis and hence explains the higher hematocrit value in males versus females (11). ...
Appropriate resistance exercise causes an increase in serum T post exercise of up to 70% (5,6,8,9,10). T response to an identical workout can however fluctuate widely (10). This suggests that resistance exercise interacts with other factors to cause elevated serum T. There are a number of conflicting theories as to the possible cause of this increase. Renal blood flow is reduced and this may lead to decreased metabolic clearance of T. There may also be an alteration in testicular blood flow causing an increase in secretion from the Leydig cells. Lastly a decrease in plasma volume due to movement of water out of the cardiovascular system, would cause an increase in T concentration without an increase in total T (8,9,10). ...
Multi-joint exercises, such as squats, that utilise large muscle masses are more effective than isolation exercises of smaller muscle groups (6). Some evidence suggests T concentrations decrease after around one hour of intense resistance training. Further research is required to determine the optimum volume, intensity and recovery to induce the greatest increase in T"

Her er noen av referansene hans:
1. Chandler R. M., H. K. Byrne, J. G. Patterson and J. L. Ivy. Dietary supplements affect the anabolic hormones after weight training exercise. J. Appl. Phsiol. 76(2): 839-845, 1994
2. George, A. J. In Drugs in Sport, D. R. Mottram (Ed.). St Edmundsbury Press Ltd., 1988, pp. 59 - 78
3. Griggs R. C, et al. Effect of testosterone on muscle mass and protein synthesis. J. Appl. Physiol. 66(1):498 - 503, 1989
4. Friedl, K. E. et al. Endocrine markers of semistarvation in healthy lean men in a multistressor environment. J. Appl. Phsiol. 88: 1820-1830, 2000
5. Hakkinen, K., A. Pakarinen, M. Alen, H. Kauhanen and P. V. Komi. Neuromuscular and hormonal adaptations in athletes to strength training in two years. J. Appl. Physiol. 65(6): 2406-2412, 1988
6. Hakkinen, K. and A. Pakarinen. Acute hormonal responses to two different fatiguing heavy resistance protocols in male athletes. J. Appl. Physiol. 74(2): 882-887, 1993
7. Hoogeveen A. R. and M. L. Zonderland. Relationships between testosterone, cortisol and performance in professional cyclists. Int. J. Sports Med. 17(6): 423 - 428, 1996
8. Kraemer, W. J. Endocrine Responses to resistance exercise. Med. Sci. Sports Exerc. 20(5): 152-157, 1988
9. Kramer, W. J. et al. Hormonal and growth factor responses to heavy resistance exercise protocols. J. Appl. Physiol. 69(40): 1442-1450, 1990
10. Loebel, C. C. and W. J. Kraemer. Testosterone and resistance exercise in men. J. Strength and Cond. Res. 12(1): 57-63, 1998
11. Porterfield S. P. In Endocrine Physiology II, W. Schmitt (Ed.). Mosby Inc. 2001
12. Singh A. Magnesium, zinc and copper status of 270 US navy SEAL trainees. Am. J. Clin. Nutr. 49: 695 - 700, 1989
13. Kraemer, W. J. In Strength and Power in Sports. P. V. Komi (Ed.) Blackwell Science Ltd, 1992, pp.64 - 76

Men det er riktig at forskningen her ikke har noe entydig svar. Jeg vil imidlertid være tilbøyelig til å hevde at en høyest mulig verdi av testosteron i tiden rett etter trening er gunstig i "konkurransen" med kortisol. Problemet er at vi ikke "can have it both ways at the same time". Men det følger ikke av dette at det er uinteressant å ha høyest mulig nivå av T. i det vi heller i oss post-exercise drikken/maten! Spørsmålet blir da nøyaktig når du skal innta raske karbs etter trening. Men det er riktig at den insulin-responsen man da får kan påvirke testosteron-nivået i noen timer, slik du nevner. Når det gjelder totalsummen tror jeg likevel det er riktig å hevde at inntak av raske karbs rett etter trening er viktig. Dette er også Bryan Haycock enig i;

"It's about synergy
As mentioned earlier, macronutrient intake modulates post-exercise protein synthesis in ways that are just beginning to be understood. Yes, protein is required to supply essential amino acids for protein synthesis, but what is the mechanism by which protein is controlling this process? Also, are carbohydrates and fats needed only for fuel replacement, or do they play an "interactive" role in post exercise protein synthesis? Recent research has shed light on these questions.

Researchers from the Division of Nutritional Sciences at the University of Illinois examined the effect of post exercise meal composition on protein synthesis. To do this, they looked specifically at the activity of specific proteins known to regulate protein synthesis at the translational level.

Initiation of translation (the binding of mRNA to the ribosomal pre-initiation complex) requires group 4 eukaryotic initiation factors (eIFs). These initiation factors interact with the mRNA in such a way that makes translation (the construction of new proteins from the mRNA strand) possible. Two eIFs, called eIF4A and eIF4B, act in concert to unwind the mRNA strand. Another one called eIF4E binds to what is called the "cap region" and is important for controlling which mRNA strands are translated and also for stabilization of the mRNA strand. Finally, eIF4G is a large polypeptide that acts as a scaffold or framework around which all of these initiation factors and the mRNA and ribosome can be kept in place and proper orientation for translation.

The researchers in this study looked at the association of the mRNA cap binding protein eukaryotic initiation factor-4-E (eIF4E) with the translational inhibitor 4E-eukaryotic initiation factor binding protein-1 (4E-BP1) in the acute modulation of skeletal muscle protein synthesis during recovery from exercise. Fasting male rats were run on a treadmill for 2 h at 26 m/min and were fed immediately after exercise with saline, a carbohydrate-only meal, or a nutritionally complete meal using Ensure Powder (54.5% carbohydrate, 14% protein, and 31.5% fat). Exercised animals and non-exercised controls were studied 1 h post-exercise.

Muscle protein synthesis decreased 26% after exercise and was associated with a fourfold increase in the amount of eIF4E present in the inactive eIF4E.4E-BP1 complex and a concomitant 71% decrease in the association of eIF4E with eIF4G. Refeeding the complete meal, but not the carbohydrate meal, increased muscle protein synthesis equal to controls, despite similar plasma concentrations of insulin. Additionally, eIF4E.4E-BP1 association was inversely related and eIF4E.eIF4G association was positively correlated to muscle protein synthesis. This study demonstrates that recovery of muscle protein synthesis after exercise is related to the availability of eIF4E for 48S ribosomal complex formation, and post-exercise meal composition influences recovery via modulation of translation initiation.

The results of this study tell us a few things:

1. Insulin (via carbohydrate intake) alone is not enough to prevent 4E-BP1 from sequestering eIF4E. EIF4E must be free to bind to eIF4G in order for protein synthesis (i.e. recovery from training and net muscle growth) to begin. Insulin as well as amino acids must be present at the same time as indicated by the results from the group that were fed a mixed nutrient meal. So although feeding of the carbohydrate meal resulted in elevated blood glucose and elevated insulin levels, carbohydrates alone are not sufficient to allow protein synthesis to begin.

2. The only group that experienced a significant drop in cortisol levels was the mixed meal group. The carbohydrate-only group showed that neither blood glucose nor insulin had any effect on reducing cortisol levels. In contrast, the mixed meal group showed cortisol levels even below those in the control group who did no exercise and were also fed the same meal.

It would have been nice for the authors of this experiment to explore the effect of the fat content in the "mixed meal". From the results we saw that cortisol was lower in the mixed meal group. We can only speculate whether this was due to the protein, the fat, or some combination of protein, fat and carbs. Further research in this area should take into consideration all components of the post exercise meal. One other issue that might be addressed in humans is the time frame during which re-alimentation is critical to "long term" adaptation to exercise.

In closing...
Pre- and post-exercise nutrition is critical if one wants to maximize the anabolic effects of exercise. The pre-exercise meal should be high in a quickly digestible protein. This will ensure high delivery of amino acids to the muscle tissue. Carbohydrates can also be taken in to minimize glycogen loss and suppress catabolic hormones. Fat should be avoided pre-exercise unless the exercise is for endurance.

The post exercise meal should consist of carbohydrate, protein and perhaps a small amount of essential fats, in a form that is easily and quickly digestible. There are many meal replacement products that fit the bill. Just pick the one you like the most. Don't worry about sugar content because right after a workout, fat storage is not a big issue. A liquid meal is the most practical method of post-exercise feeding although it is probably not essential. The ratio of macronutrients depends somewhat on the nature of the training session. An emphasis on high glycemic carbs, complete readily digestible proteins such as whey, egg, or high quality casein, and essential fats such as fish or flax oil will meet the criteria for an effective post exercise meal.

References:
Burke LM. Nutrition for post-exercise recovery. Aust J Sci Med Sport Mar;29(1):3-10, 1997

Butterfield GE, Whole-body protein utilization in humans. Med. Sci. Sports Exrc., Vol. 19, No. 5 (Supplement), pp. S157-S165, 1987.

Gisolfi CV., Lamb DRR. (Eds.) Perspectives In Exercise Science and Sports Medicine Volume 3: Fluid Homeostasis During Exercise. Cooper Publishing Group, LLC 1990.

Gontzea I, Sutzescu P, Dumitrache S. The influence of adaptation to physical effort on nitrogen balance in man. Nutr. Rept. Inturn. 11:231-236, 1975

Goodyear LJ, Kahn BB, Exercise, glucose transport, and insulin sensitivity. Annu. Rev. Med. 49:235-261, 1998

Halseth AE, Bracy DP, Wasserman DH. Limitations to exercise- and maximal insulin-stimulated muscle glucose uptake. J. Appl. Physiol. 85(6):2305-2313, 1998

Hayashi N, Tashiro T, Yamamori H, Takagi K, Morishima Y, Otsubo Y, Sugiura T, Furukawa K, Nitta H, Nakajima N, Suzuki N, Ito I Effect of intravenous omega-6 and omega-3 fat emulsions on nitrogen retention and protein kinetics in burned rats. Nutrition 1999 Feb;15(2):135-9

MacDougall JD, Gibala MJ, Tarnopolsky MA, MacDonald JR, Interisano SA, Yarasheski KE The time course for elevated muscle protein synthesis following heavy resistance exercise. Can J Appl Physiol 1995 Dec;20(4):480-6

Sherman LA, Hirshman MF, Cormont M, Le Marchand-Brustel Y, Goodyear LJ. Different effects of insulin and exercise on Rab4 distribution in rat skeletal muscle. Endocrinology 137:266-73, 1996

Smith L.L, Fulmer M.G, Holbert D, McCammon M.R, Houmard J.A, Frazer D.D, Nsien E, and Isreal R.G. The impact of a repeated bout of eccentric exercise on muscular strength, muscle soreness and creatine kinase. Br. J. Sports Med.1994; 28 (4) 267-271.

Tarpenning KM, Wiswell RA, Marcell TJ, Hawkins SA. Influence of Weight Training Exercise and Modification of Hormonal Response on Skeletal Muscle Growth. Medicine & Science in Sports & Exercise. 1998 May;30(5) Supplement; S1-S1339

Tipton KD, Rasmussen BB, Miller SL, Wolf SE, Owens-Stovall SK, Petrini BE, Wolfe RR. Timing of amino acid-carbohydrate ingestion alters anabolic response of muscle to resistance exercise. Am J Physiol Endocrinol Metab. 2001 Aug;281(2):E197-206."


Fra: http://www.beyondmuscle.com/prepexnuttom.html

Som sagt, man skal være forsiktig med å trekke FOR bastante og vidtrekkende konklusjoner basert på den forskning som er utført.

[Nixon]

Meget lærerik artikkel..!!! TAKK..!!

[ROBBI]

Diskuter denne artikkelen i dette innlegget.


Les artikkelen her:
http://www.treningsforum.no/article/article.php?dir=kosthold&fname=040608_hormonerogtrening

kjempe artikkel.masse interessant info

[Zoidberg1978]

Heisann!

 


'Artikkelen' var kurant nok den, men hvem er du og hva slags tittel/ formell utdannelse har du?

Artikkelen din må sies å være metananlyse da du selv ikke har forsket, men hele tiden viser til annen forskning og konkluderer utifra respektive resultater.

Syns det lyser ut amatør-messig kjellerforskning av hele såkalte artikkelen. Du må ikke gå i den typiske fellen og koke sammen et konklusjon basert ut fra diverse artikler som du har plukket ut eller tilfeldig funnet... Forskiningen du hele tiden henviser til er i beste fall en feilaktig overforenkling av problemstillingene.

Manipulasjon av det autonome nervesystemt, som jo hormoner er, er veldig kontroversielt tema som overhodet ikke har fått stadfestet noen' sannheter'. Dine kilde-referanser som er eldre enn 1997-1998 blir for gamle og forsknings-miljøet har også kommet med andre motstridende resultater på de samme emnene.

 

Det jeg prøver å si er at mye var riktig og imponerende fortalt (muligens litt for mye unødvendige detaljer om enkelte prosesser), men at artikkelen hele tiden stresser på å gi inntrykk av at 'hvis forskningen har vist det -kan vi konkludere med dette'... og slik forskning eksisterer ikke -fordi vi rett og slett ikke har kommet så langt, eller fordi det å forske på slike ting er medisinsk og praktisk sett veldig vanskelig. (Enhver som har forsket selv, det være seg menneske-studier eller på knock-out mus vet problemet med compliance og det å konkludere noe.)

Jo flere slike halvhjertede forskningsresultater som er brukt, jo lengre unna blir hovedkonklusjonen da feilmarginene blir forsterket eksponensielt. Dermed blir konklusjonene kun en tilnærming og i beste fall en feilaktig overforenkling av emner som er så godt som umulige å forske nøyaktig på.

Jeg er veldig uenig i det som sies om 'ting å gjøre' for at kroppen skal respondere 'slik og slik'.

Det nytter ikke å se på 4-5 hormoner og vise til at de gjør sånn og sånn i kroppen og de manipuleres slik.. kroppen som fabrikk har overtallighet av arbeidere... det er 1000-vis av hormoner og signalsubstanser som jobber for de samme målene og det å påvirke en av de setter igang en kaskade av motreaksjon som setter ( prøver å sette) kroppen i en likevekt igjen... -dette er hoppet glatt over!

Artikkelen faller i sin egen urimelighet når du diskuterer måter å manipulere kortisol, veksthormon, insulin og testo-nivå før, under og etter en økt -siden påvirkningen av de (som du selv sier) er underlagt humøret og psyken også.. (fotballkamp-lignelsen). Og prøve å alterne ett eller flere av hormonene vil sette igang motrespons av endeløse signalsubstanser som såvidt forskningen har begynt på...


Ville egentlig bare at de som leser artikkelen og trykker den velvillig til sitt bryst som absolutte sannheter skal vite dette og være obs på fellene. Særlig siden artikkelen gir inntrykk av å være vitenskapelig basert -noe den overhodet ikke er. Når allmuen leser dette vet ikke uinvidde hvilke kriterier som skal legges til grunn for hva som skal godtas, og hva som kun er kvasi-vitenskap.




Hvem jeg er, er egentlig uinteressant, men må vel føye til at jeg er utdannet lege og har forsket masse på dette området og selv trent i over 10 år. Alltid like irriterende å lese artikler som påberoper seg vitenskapelighet (eller ihvertfall gir inntrykk av det) basert utifra kontroversielle studier og 'feilaktig' forskning, og som kommer med egne konklusjoner som blir stående (eller har et ønske å stå) som sannheter innen feltet.


Når det er sagt, var det en alldeles fornøyelse å lese artikkelen og man kan ikke la seg annet enn imponere over det uten tvil grundige arbeidet som må ha blitt lagt ned for å skrive artikkelen.

Husk bare neste gang på hva forsknings-paradigme går ut på og nyansér!


 

[25årstrening]

Heisann, Zoidberg.

Det var til en viss grad interessant å lese dine kommentarer. Ikke fordi du tilførte meg noen ny kunnskap, men fordi din reaksjon på et mer grunnleggende nivå reiser spørsmål ved "vitenskap" og treningslære, og dette tror jeg nok i seg selv er en interessant debatt å ta opp. Jeg takker også for hyggelige ord hva gjelder at det var en fornøyelse å lese artikkelen. Det var moro.

På ett viktig punkt er vi nemlig fullstendig enige, selv om det virker som du ikke har registrert det; det er meget stor usikkerhet knyttet til forskning på effekter av ulike treningsstimulus og kosthold. Det siste har jeg da også understreket i denne artikkelen, og ved mange andre anledninger i diskusjoner vi har hatt her inne - folk med andre synsmåter enn meg selv har som regel hatt langt større tro på vitenskapens innsikter når det gjelder trening enn jeg selv har hatt. Det er derfor beklagelig at du ikke synes dette kom godt nok fram i artikkelen.
Siden du mener det er uinteressant i denne sammenheng hvem du er, skal ikke jeg være den som trekker inn utdanningsnivå her. Jeg går selvsagt ut i fra at du med ditt innlegg har et konstruktivt formål, å bringe kunnskap ut til brukerne av forumet. Hvis du har innsikt i idrettsmedisinske problemstillinger kan du jo sende en artikkel til redaksjonen?

Som du kanskje forstår er ikke dette et vitenskaplig tidsskrift. De som skriver artiklene for dette forumet må derfor fatte seg i korthet, forklare kompliserte fenomen på en forståelig måte for et bredt publikum, alternativt la være å bry seg med kompliserte fenomen. For en forsker i endokrine prosesser vil det derfor ikke være vanskelig å finne en språklig framstilling som mindre adekvat. Som jeg har understreket i artikkelen har jeg derfor brukt språklige forenklinger, noe jeg synes er helt nødvendig i en slik sammenheng - dette er ikke Tidsskrift for den norske Lægeforening.

La meg likevel kommentere noen av de faglige innvendingene dine.

SITAT: "Det nytter ikke å se på 4-5 hormoner og vise til at de gjør sånn og sånn i kroppen og de manipuleres slik.. kroppen som fabrikk har overtallighet av arbeidere... det er 1000-vis av hormoner og signalsubstanser som jobber for de samme målene og det å påvirke en av de setter igang en kaskade av motreaksjon som setter ( prøver å sette) kroppen i en likevekt"

Det er selvsagt helt riktig at det finnes 1000-vis av signsalsubstanser, og i hvertfall hundrevis av hormoner som samspiller. Jeg er heller ikke uenig i at dette gjør forskningsresultat vanskelig å tolke.
For øvrig er de fremste idrettsforskerne i verden helt uenig med deg i at dette gjør det umulig å si noe om hvordan det er mulig å påvirke de viktigste hormonene gjennom trening, kosthold og kost-tilskudd! Når det gjelder trening i denne sammenheng, kan jeg anbefale deg Fleck et al, 2004. Av sine forskerkollegaer i USA er han i sin tid kåret til årets idrettsforsker, og han er altså uenig med deg.


SITAT: "Artikkelen faller i sin egen urimelighet når du diskuterer måter å manipulere kortisol, veksthormon, insulin og testo-nivå før, under og etter en økt -siden påvirkningen av de (som du selv sier) er underlagt humøret og psyken også.. Og prøve å alterne ett eller flere av hormonene vil sette igang motrespons av endeløse signalsubstanser som såvidt forskningen har begynt på..."

Her ser det ut til at du enten har misforstått artikkelen, prøver å være vanskelig, eller begge deler.

Når det gjelder det første var det slett ikke meningen å lage noe som likner en uttømmende oversikt over hva forskningen kan si om dette området, og tilbakemeldinger tyder på at de fleste leserne også har forstått dette. Tvert imot synes jeg usikkerheten i hva medisinen og fysiologien kan si oss om effektiv trening er reflektert her.
Angående det siste tror jeg hovedpunktene i artikkelen står seg ganske bra hva gjelder det brukerne av dette forumet er opptatt av:

-betydningen av treningsøktens varighet
-betydningen av søvn
-betydningen av kosthold og -vaner og forskningsfunn ang. mineraler og noen vitaminer
-betydningen av restitusjon
-betydningen av hvor mange sett som gjennomføres, hvor tungt arbeid man skal utføre

Men som sagt, jeg tror ikke redaksjonen her på forumet vil ha noe imot flere bidrag om idrettsmedisin og trening for muskelvekst. Hvis man derimot mener idrettsmedisin ikke har noe å bidra med i denne sammenheng, er jo det også et legitimt synspunkt.

[GAMMERN]

Enig med hovedpoengene til Zoidberg. Man kan ikke være tydelig nok når det gjelder å poengtere hva som er "bevist" og hva som er antagelser. Det er ikke de språklige forenklingene som er viktige, men bakgrunnen for utvalget av referanser og evt. konklusjoner av disse.
Sett i lys av lesernes ståsted så kan man lett (feil?)oppfattes som en leverandør av sannheter, når man tilsynelatende har en vitenskaplig oppbygning i artikkelen.
Jeg innrømmer glatt at det er en felle som jeg har gått i mange ganger
Særlig når man gjennom erfaring ser at mange antagelser gir gode resultater også i virkeligheten.

Det betyr ikke at det du har skrevet ikke har masse nyttig innhold.

[25årstrening]

Jeg takker Trener for respons. Jeg er virkelig smigret og positivt overrasket over den interesse artikkelen har avstedkommet, selv om innholdet i reaksjonene varierer mye både i form og innhold.
Det virker på meg som om noe av interessen til de siste innleggene her dreier seg om hvor Vitenskaplig artikkelen er, noe som kanskje ikke er så typisk blant de fleste forum-brukerne. Eller dreier det seg om noe annet? For all del - det hadde vært interessant om man hadde faglige argumenter mot det konkrete som står i artikkelen, og at man underbygget dette med referanser fra vitenskaplige tidsskrift, selv om dette ikke er en doktorgradsdisputas.

Grunnen til at debatter i akademia blir så giftige er at det er så lite som står på spill,
men ydmykhet er definitivt en god egenskap i faglige debatter, det er jeg enig i, og det skal jeg forsøke å legge meg på minne.
Nå forsøkte jeg også å være svært edruelig i denne artikkelen, selv om jeg fremdeles står inne for de konklusjonene jeg trakk. Jeg forsøkte bevisst også å bruke referanser og kilder - men skal vi gå i den retning at vi krever enda større og mer omfattende kildeomfang for bruk på forumet? Til syvende og sist er dette et spørsmål om hva treningsforumet BØR være. I og for seg kan man selvsagt tenke seg at redaksjonen innfører en nøye vurdering av hver enkelt artikkel på forumet basert på vitenskaplige kriteria for metode og kildekritikk, en praksis som så vidt jeg kan se ikke er utbredt blant de ulike fora her i Norge (jeg skal komme tilbake til dette under). På den annen side er det en viktig begrensning at redaksjonen på et slikt forum neppe ønsker seg artikler med et voldsomt omfang - man ender fort opp med å skrive artikler som ingen gidder å lese - det er kanskje grunnen til at Trener også har fattet seg i korthet i artikkelserien?
La meg derfor sterkt beklage det hvis noen oppfatter meg som skråsikker i denne artikkelen der jeg skrev følgende -

 (setning nummer 2) "Vi skal imidlertid være varsomme med å trekke for bastante og vidtrekkende konklusjoner av eksisterende forskning"

I samme avsnitt:

"Samtidig som de fleste forskere er skjønt enige om at det kreves mer forskning før vi kan trekke bastante konklusjoner om alle aspekt ved dette temaet, er det nemlig ingen overdrivelse å hevde at det er stor interesse rundt spørsmålet hvorvidt livsstil, kosthold og treningsrutiner kan designes for å optimalisere kroppens hormonbalanse for muskelvekst".Nei, at det er stor interesse for dette er vel ingen overdrivelse?

Slutten av innledning:
"Hormonforekomsten i kroppen måles ved blodprøver. Imidlertid er dette en vanskelig målemetode siden hormonnivåene er i konstant endring (et typisk eksempel er måling av en utøvers testosteron-nivå). Ingen vil imidlertid bestride at en betingelse for optimal muskelvekst er å ha mer anabole enn katabole hormoner i kroppen."
Om testosteron:

"Testosteronets interaksjon med cellekjernen er et område vi ennå ikke har nok kunnskap om".
Vel, her synes jeg å huske at jeg har møtt "autoriteter" som ikke har samme reservasjoner.



"Det er blitt hevdet at høyt alkoholkonsum og daglig inntak av nikotin ser ut til å minke nivået av fritt tilgjengelig testosteron i kroppen, men særlig når det gjelder nikotin spriker forskningsresultatene" Er jeg for skråsikker her?

Om IGF:
"Det knytter seg stor usikkerhet til hvordan - og i hvilken grad det er mulig- å påvirke andelen IGF gjennom trening og kosthold. Grunnen til at vi har tatt det med her er primært at flere produsenter av kost-tilskudd, som også finnes på det norske markedet, argumenterer med at deres produkter øker kroppens utskillelse av IGF i blodet, noe som visstnok også skal føre til en bedret proteinsyntese…men forskningen er ikke kommet langt nok her til at vi kan trekke bastante konklusjoner. Det samme gjelder hvordan ulike typer trening påvirker IGF-nivåene..".
Kanskje er jeg igjen for lite ydmyk? På den annen side mer ydmyk enn andre som uttaler seg med tilsynelatende enorm autoritet om IGF?


Om kortisol:
"Med andre ord er det også slik at det hormonet som er mest katabolt er nødvendig under treningsøkter for muskelvekst. Her står imidlertid også noe av den heftigste debatten i kroppsbyggingens historie: hvor mye og hvor tungt skal du trene på den enkelte økt for å få optimal vekst etter trening? Problemet er at kortisol-målinger alene ikke kan avgjøre dette spørsmålet. Derfor har forskere gjort målinger av en rekke hormoner i kroppen under og etter trening. I sum blir derfor ratioen mellom de anabole og katabole hormonene i kroppen etter trening avgjørende. Det er derfor svært viktig at de som trener for muskelvekst følger nøye med i resultatene av sin trening."

Her hadde jeg håpet å bringe inn det vesentligste: det ER faktisk ganske stor usikkerhet om forskning for trening i den forstand at det er måleproblemer, og at et resultat kan tolkes på forskjellige måter. Den enkelte, og ikke minst de som fungerer som trener, skal derfor være varsom med å kopiere treningsopplegg uten at den enkeltes treningstilstand er nøye vurdert.

I ettertid synes jeg derfor ikke artikkelen hører med blant verstingene i hva som presenteres på nettet, i brosjyrer og den kulørte muskelpresse.

La meg for ordens skyld gjøre en sammenlikning til hva som står på noen andre norske nettsider om det temaet som er presentert her-ikke for å mistenkeliggjøre eller drive destruktiv kritikk, men for å vise at at slike forum på nettet ikke følger formatet til European Journal of Applied Physiology:


 "I dag vet også vitenskapen at dette skjer når man trener høyrepetisjonstrening.
Blant annet har man på Karolinska Institutet i Stockholm vist at cellekjernene deler seg ved denne type trening slik at en muskelcelle blir to, to blir fire, fire blir åtte osv."(ingen referanser er oppført)

Og her kom det jammen noe som var like interessant (men oops-ingen referanser er oppgitt):

"Den gode nyheten er at det er et direkte forhold mellom styrkeøkning og produksjon av testosteron også i en toppidretts styrkeløfter. Den maksimale testosteron-utskillingen får utslag ved flerledds-løft (markløft, knebøy osv.) utført ved en høy prosent av maksimumsverdien (85 til 95%) og et høyt treningsvolum (6 til 12 sett). Tradisjonelle styrkeløft-programmer er godt tilpasset et større utslag av testosteron (f. eks. 8 til 12 sett med 2 til 5 repetisjoner; 3 til 6 minutters hvile).
Den naturlige utviklingen av treningen tilsier at større styrke blir realisert og muskelfibrene får en økt spenningstid. Dette utløser et annet anabolt forløp: Muskelfibrene øker i kryss-seksjonerte områder og mengden kontraherende muskel-proteiner begynner å bygge (hypertrofi). Denne økningen av muskelfiber-hypertrofi tror man inntreffer ved omdanning av proteinet i selve cellen og en økning i styrke og mengde celler. Treningsforskere har oppdaget at denne dramatiske endringen i musklene ledsager utskilling av veksthormonet, og at det maksimale veksthormon-nivået øker direkte ved høyere melkesyre i blodet.
For å utløse veksthormon-produksjon er sett på 8 til 12 sett rep.max. det beste, kombinert med korte hvilepauser på et minutt eller mindre. Valget av øvelser må også inkludere flerledds sammensatte øvelser med fokus på beinmuskulaturen og en treg kontraheringstid."

Også en annen nettside med en interessant artikkel, hvor forfatteren fører opp En enkelt referanse:
"…insulin reduserer protein nedbrytingen. Tilveksthormon har en dobbelvirkende effekt. Dette hormonet reduserer fettmengden og øker muskelmassen. Muskelveksten stimuleres ved økt proteinsyntese og redusert nedbryting. Effekten har sammenheng med syntesen av IGF-1 (insulin – like growth factor –1). Testosteron har en kraftig tilvekst effekt på muskulaturen. Resultatet av styrketrening er økt nivå av tilveksthormon, IGF-1 og testosteron. "

Fra et annet nett-sted (igjen, jeg finner ikke noen referanser, men dette betyr ikke nødvendigvis at dette heller er "feil"):
"Når muskulaturen mangler overskudd og er overtrenet, vil det ta 10 døgn god nok hvile før den er fullstendig uthvilt. Den første delen av hvileperioden vil muskelen være negativ, trøtt og ikke svare positivt på trening. Når denne perioden er forbi, vil muskelen bli positiv og svare positivt på trening. Muskelen vil her befinne seg på toppen av formtoppen sin. her må en ny treningsøkt påføres."

Endelig brukes selvsagt Vitenskapen som et middel for markedsføringen av et spesielt konsept, det være seg for kosttilskudd eller trening, noe jeg personlig ser på som legitimt, om ikke objektivt:
"Det finnes mange teorier om trening og kosthold, men vi foretrekker å basere oss på prinsipper som allerede er etablerte innen vitenskapens verden. Det er altså her snakk om fakta, og ikke teorier eller filosofier."

Dette blir mitt siste innlegg i en debatt som bør få den plass den fortjener gjennom artikler: jeg oppfordrer hermed de som har faglige motargumenter til å skrive sin egen artikkel, gjerne i form av noe som er dokumentert med referanser, men som likevel er leseverdig og kan bidra til økt kunnskap i et forum av og for medlemmene. Jeg mener oppriktig at vi bør oppmuntre bidrag til artikler, og at terskelen for slike bidrag ikke bør gjøres for høy.

Igjen takk for deres engasjement!