Anaerob og aerob utholdenhetstrening, fysiologiske endringer? slagvolum?

[Stefan0]

I treningslæreboken min står det at slagvolumet vil bli større ved aerob utholdenhetstrening. Det står også at aerob utholdenhetstrening ligger på rundt 60% av maks pulsen. Jeg trodde at intensiteten måtte ligge opp mot 80-95% av makspuls for å bedre slagvolumet av hjertet?

[Gærneheia]

Når du trener med lav intensitet (f.eks. jogging eller sykling) får kroppen tilgang på nok oksygen til at den klarer å kvitte seg med melkesyren som produseres underveis. Da snakker vi om aerob trening.

Trener du derimot med en så høy intensitet (f.eks. vektløfting eller sprint) at kroppen produserer mer melkesyre enn den klarer å kvitte seg med, snakker vi om anaerob trening. Denne opphopningen av syre gjør at vi kjenner oss mer og mer stive i muskulaturen.

[Gærneheia]

trene opp mot din makspuls er det som er styrketreningen for hjertet ditt, da får du nok bedre trening av hjertet ditt. Det er tungt, du klarer kanskje ikke så lenge i minutter hvis du spurter. Men du kan også trene intervaller som vil bedre hjertets funksjon. Da presser du kroppen til å få bedre slagvolum av hjertet...

[pelle90]

Tradisjonelt blir langkjøring, altså sammenhengende løping ved rundt 60-70% av HRmax, sett på som trening for å bedre den kapillære kapasiteten i muskulaturen.
Intervalltrening på, som du sier, 85-95% av HRmax gjør at hjertet må jobbe hardere for å pumpe nok blod ut til musklene. Denne treningen er best for å øke hjertets slagvolum. Det er også de som mener at intervalltrening er best for å øke VO2max, men det er nok en kombinasjon av intervall og langkjøring som vil gi aller best resultat.
Det tar ca 3 min før hjertet når maksimal fylling av blod (Helgerud og Hoff) så intervallene bør vare lengre enn dette, men ikke lengre enn at man ikke klarer å holde nødvendig intensitet gjennom hele treninga. 

[pelle90]

Så du har rett i det du sier, men intervalltrening er også aerob trening. Det er vel poenget.

[Stefan0]

Takk for svar.

 

Så du har rett i det du sier, men intervalltrening er også aerob trening. Det er vel poenget.

I treningslæreboken blir intervalltrening definert som et anaerob utholdenhetsarbeid.

Dette står i treningslæreboka:
 

HOVEDVIRKNING AV UTHOLDENHETSTRENING

Aerob utholdenhetstrening
- Organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid blir bedre.
- Maks O2 opptak øker.
- Utnyttingsgraden øker.
- Anaerob terskel øker.
- Hjertet
    - Slagvolumet blir større
    - Slagkraften øker
    - Hvilepulsen går ned
- Lungene
    - Ventilasjonen blir mer effektiv
- Blodårene
    - Antall kapillærer rundt muskelfibrene øker
- Blodet
    - Oksygen- og næringstransporten blir bedre
- Muskelfibrene blir mer utholdene
- Motrokondriene øker i størelse og antall
- Aerobe enzymer øker
- Fettforbrenningen blir bedre
- Karbohydratforbrenningen blir bedre.
- Motivasjonen blir bedre.
- Viljen blir sterkere.
 
Anaerob utholdenhetstrening
- Organismenes evne til å arbeide med svært høy intensitet i forholdsvis kort tid blir bedre.
- Anaerob frigjøring øker.
- Elminasjonen av melkesyre blir bedre.
- Anaerobe ensymer øker.
- Evnen til og presse seg til tross for smerter og stivhet blir bedre.
  - Viljen blir sterkere
- Motivasjonen blir bedre.

Da har jeg værtfall fått bekreftet at slagvolumet øker i større grad ved anaerob utholdenhetstrening, ikke aerob som det står i boken.

[Gærneheia]

Det er nok Best med variasjon...

[Gærneheia]

Takk for svar.

 
I treningslæreboken blir intervalltrening definert som et anaerob utholdenhetsarbeid.

Dette står i treningslæreboka:
 

Da har jeg værtfall fått bekreftet at slagvolumet øker i større grad ved anaerob utholdenhetstrening, ikke aerob som det står i boken.

Metoder for aerob utholdenhet er naturlig intervall, fartslek, langintervalltrening, pyramideintervall og kortintervallarbeid

Metoder for anaerob utholdenhet er maksimale korte tempointervaller, maksimale lange tempointervaller, submaksimale tempointervaller og testløp (relativt lange maksimale løp).

Det finnes intervalltrening i begge formene trening...

Slagvolumet øker i begge måtene tror jeg hvis du trener lenge nok med lavere intensitet.

[streetball]

http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/utviklingstrapper/orientering/intensitetsskala%20utholdenhet/page400.html

Olympiatoppen forholder seg til 8 forskjellige intensitetssoner når de legger opp utholdenhetstrening. Sone 6-8 er anaerobt arbeid, altså over melkesyreterskelen. Ved så høy intensitet jobber man ved tilnærmet maks hastighet, og i maks 120 sekunder om gangen. Hvis man jobber i sone 1 eller 2 over flere timer blir belastningen på hjertet mye mer langvarig, og dette er bedre for å forbedre arbeidskapasiteten. Mener å huske når jeg hadde forelesninger med Espen Tønnesen(leder for trening ved olympiatoppen), at hjertets "vegger" blir tykkere og slagkraften øker best hos utrente ved anaerob trening. Dette er kun i begynnelsen av trening, de fleste utholdenhetsutøvere trener desidert mest i det som tilsvarer sone 1 og 2. Stemmer nok at hjertets slagvolum øker mest ved aerob trening.

[pelle90]

Problemet er å definere intervaller som anaerobt arbeid. Det er meget mulig å løpe intervaller på lavere intensitet enn der anaerob energiomsetning blir mest avgjørende. F.eks i intervaller i sone 3 som jo for de fleste er lenge før anaerob terskel. Intervaller er også aerob utholdenhetstrening er mitt poeng.
Når det gjelder å øke slagvolumet, og derav VO2max er nok en kombo mest effektivt ja. Veldig godt trente utøvere kan jo kjøre langkjøring på et ekstremt høyt minuttvolum, og da blir jo treningen ekstremt god for hjertet. For dårligere trente utøvere vil det være vanskelig å nå et høyt minuttvolum uten å kjøre intervaller. 

[Glucifer]

Takk for svar.

 
I treningslæreboken blir intervalltrening definert som et anaerob utholdenhetsarbeid.

Dette står i treningslæreboka:
 

Da har jeg værtfall fått bekreftet at slagvolumet øker i større grad ved anaerob utholdenhetstrening, ikke aerob som det står i boken.

Dette blir ikke helt riktig, i den grad man prater om ren anaerob trening så vil hjertet aldri rekke å kompensere fullt ved å øke til maksimalt slagvolum, fordi man her prater om trening med maksimal intenisitet som vedvarer i svært kort tid.

Det er selvfølgelig en rekke fysiologiske mekanismer som slår inn i hjerte og sirkulasjonssytemet ved trening, ved anaerob trening (sprint, styrkeløft etc) så kompenserer hjertet i hovedsak ved at selve kontraksjonen av hjertemuskelaturen øker i styrke ved hvert hjerteslag. Ved regelmessig anaerob trening over tid (uker, måneder, år) vil derfor adapteringen i hjertet til denne økte belastningen at tykkelsen på hjertemuskulaturen øker.

Ved aerob trening så er adapteringen i hjertet ett økt slagvolum, dette er en noe raskere prosess en den beskrevet over.

For å forstå dette må du lese deg opp på hvordan sirkulasjonssystemet og musklene reagerer på anaerob vs. aerob trening, og hvordan dette påvirker:
preload (EDV) - det volumet med blod som fyller hjertet
afterload (ESV) - det "trykket" hjertemuskelen skal pumpe mot

En økning i preload vil via en autoregulering i hjertet (Frank-Sterling mekanismen) føre til økt SV. Dette kalles også inotropi..det betyr kort fortalt at hvis du øker volumet på blodet som strømmer inn i hjertet før ett hjerteslag, så vil muskelfibrene strekkes mer enn vanlig, noe som automatisk genererer en kraftigere kontraksjon. I tillegg kommer økt hjertefrekvens.

En økning i afterload innebærer at hjertet må pumpe mot ett større trykk en normal, dette vil redusere slag volumet, dette kompenseres noe ved å øke hjertefrekvensen slik at slagvolumet blir tilnærmet likt uendret.

Anaerob og aerob trening vil påvirke diss faktorene ulikt.

Læreboka di har selvfølgelig rett;-)


Lykke til!