Vi har vel alle hørt folk kritisere byggersporten slik. "Eneste de duger til, er å vise musklene sine". Men, ærlig talt, hvilke sporter/interesser, er egentlig "funksjonelle" da?
En 100 meter sprinter f.eks. Hva skal han egentlig med å springe så fort? Trener han, år etter år, fordi han kanskje en gang i framtida trenger farta til å rekke bussen, en gang det er veldig veldig viktig?
Hva med høydehopp? hee?? Hvem har vel bruk for å hoppe over 2 meter? Og om man utrolig nok en gang i livet, trenger å hoppe så høyt, så er det nok ingen madrasse på andre sida, til å lande på. Er det funksjonelt?!
Har aldri hørt noen kritisere verken sprintere eller hoppere, for slikt. Jeg lager noen eksempler til:
Spydkastere. Kanskje en trenger å drepe ei løve med spyd, en gang en er på safari. Men, treffer man da? Er ikke noe særlig kjekt å si til den skjelvende dama som står bak en: "Du, jeg kom på... jeg har aldri trent på å sikte.." "Men hvis du vil, så kan jeg hive 60 meter forbi den. Det er ganske tøft.."
Min oppfatning, er at sport/kropp dreier seg ikke i det hele tatt om å være funksjonell, men om å utvikle seg i noe. Vi vil jo alle utvikle oss.
Og kom på noe til, en dag jeg satt på bussen: I gamle dager, så måtte en kjempe for det daglige brød. Og kjempe mot villdyr. Hvor er det blitt av kampen nå til dags? Livet er jo en kamp, men en trenger sjeldent nå til dags, å virkelig ta seg sammen, og gi absolutt alt. Så, jeg syns det er rådigg, å psyke meg skikkelig opp, og se hva jeg duger til, på beindagene. Å trene grisehardt, er velsignelse i hverdagen det:-) Vi har et rikt liv.
Så noen ord jeg har lagd: "Grip dagen, tren magen". Og "Knebøy? Kjemegøy!"
Glad hilsen fra Olav
