Selv har jeg ingen konkrete konkurranseplaner innen fitness/bygging. Trener mest for helsas skyld og for å se bra ut, da med fokus på en sterk og symmetrisk kropp inkludert en smal midje (som også appellerer til det motsatte kjønn
). Det blir liksom litt annerledes med Coleman, som trener for å (for)bli Mr. Olympia. Noen andre vesentlige forskjeller mellom Coleman og meg:
*Genene. Colemans: ekstreme, mine: middels minus
*Forbruk av steroider, GH og annet snacks: Colemans: ca. 500.000kr i året, mitt: 0,-
*Dedikasjon til trening og kosthold: Coleman: 100%, meg: 80-85%(?)
*Fast følge: Coleman: 0 (sikkert mer løst enn fast der i gården
), meg: 1 (dame tar tid, ingen anledning til å være for "rigid")
Jeg må innrømme at jeg for tiden trener for å pakke på meg stadig mer masse, men det går myyyye saktere enn for en som har ekstreme gener, setter mange sprøyter (som også går ut over midjeomfanget - GH/insulin-gut) og tenker og lever trening og kosthold 24/7. Slik vil jeg ikke ha det. Jeg trener for å leve bedre, jeg lever ikke for treningen, så jeg er fornøyd med den framgangen jeg har nå og venter uansett ikke at den på noe tidspunkt kommer til å "ta av" slik at det i det hele tatt blir noen aktuell problemstilling å skulle "bremse helt ned". Dette betyr ikke at jeg ikke har langtidsmålsettinger, men jeg sier meg fornøyd med tempoet nå, og tviler på at jeg noen gang kommer til å bikke 100kg - rippa. (Jeg tar det dog som et kompliment at mange som ikke kjenner meg, spør om/"er sikker på" at jeg boler.
Likevel forteller antallet slike henvendelser meg mye om hvor lettvint det er å ty til slike midler - ofte før man har lært seg hva det egentlig vil si å trene hardt for resultatene!!)
H