Herregud ingen av disse dødsfallene har noe med bol å gjøre da. Han som ble slått ihjel med balltre lå i feil seng og han andre var narkis.
Jeg trente samme sted som både Cato og Pål den gang gym Atletic i Drammen var arenaen. Å si at deres dødsfall ikke var linket opp til bruk av abnabole stereoider kan seff diskuteres. Begge var personer med begrensede evner til å sette grenser, eller alternativt at de satte grensene langt utenfor det vanlige folk gjør.....
Bruk av noen piller i ny og ne og en injeksjon eller to i uka er enten en vil det eller ei med på å sakte men sikkert bryte ned de bariærene en måtte ha mot å prøve nye og mer alvorlige saker enn anabole stereoider. For deres del fortsatte det med litt pepper, noen hyppere, en blås i ny og ne osv. Til slutt var de på kjøret..... Pål kanskje i større grad enn Cato, men de hadde begge sine mer eller mindre sympatiske sider.
Problemet mht å indikere at de i dag er døde pga bol er at disse i utgangspunktet var deler av et miljø der dop i en eller annen form før eller siden antagelig ville fanget dem inn. At noen lyseblå russere ble første steg på veien tror jeg personlig var en ren tilfeldighet. Trist er det uanset at det endte som det gjorde.
Av de to var det for øvrig Pål som uomtvistelig hadde de beste styrkeforutsetningene. Han ville garantert tatt 200 kilo og mer på godkjent måte RENT. Cato var broløfteren som var mer opptatt av antall kilo enn å trene for livet. Litt enkle sjeler begge to - og på ingen måte representative for de mange hundre bolerne jeg har møtt i løpet av de siste drøyt 15 årene.
Alikevel må det sies at det i tillegg til disse har vært relativt mange som i perioder har hatt problemer med spess pepper, men igjen - var det høna eller egget som kom først??? De som begynner med bol i ung alder har åpenbart i utgangspunktet lav terskel for "det ukjente".
mvh
Tric
