Nei, nei, nei. Aspartam gir ikke insulinutslag! Jeg tar meg den ydmyke friheten til å linke til et eget innlegg vedrørende saken:
Å gå ned i vekt gjøres på en måte. Antall kalorier som dyttes inn i munnen må være mindre enn antall kalorier som forbrukes. En fornuftig progresjon oppnås ved å ligge omtrentlig 500 kalorier under behovet, dette vil resultere i en vektnedgang på rundt 0.5kg i uken siden en kilo kroppsfett består av 7000 - 7500 kcal.
For å gjøre dette er det tre metoder:
1. Reduser antall kalorier som dyttes inn i munnen.
2. Øk antall kalorier som forbrukes ved mosjon eller andre aktiviteter.
3. Kombiner 1 og 2.
Styrketrening er absolutt å anbefale siden dette vil holde forbrenningen av kalorier opp selv om kaloriene som dyttes inn reduseres. Styrketreningen stimulerer også også kroppen til å beholde muskelmassen på en måte ingen andre mosjonsformer gjør. Etterforbrenningen etter en styrkeøkt gjør at en times intensiv styrketrening forbruker like mye energi under 24-timersperiode som en 50 minutters kardioøkt på 70% av makspuls ville ha gjort.
Et annet tips er å kutte ut langvarig kondisjonstrening og heller satse på høyintensiv intervalltrening. Dette vil forbedre kondisjonen og dermed sørge for at insulinfølsomheten øker og at nivåene av energitransporterende hormoner i kroppen stiger. Dette vil igjen føre til at kroppen utnytter næringsstoffene bedre døgnet rundt. Dette er dog ikke en oppfordring til å være inaktiv i døgnets øvrige timer. Alle aktiviteter vil forbrenne kalorier og vil dermed være en bonus.
Når det gjelder kosthold gjelder det å spise relativt ofte for å sørge for en stabil blodsukkerkurve. 3 til 4 timer mellom måltidene er en god tommelfingerregel. Alle måltider bør bestå av alle de tre næringsstoffene (Karbohydrater, proteiner og fett)
Karbohydratene bør være langsomme, dvs at de bruker lengre tid på å brytes ned i kroppen og gir et lavt insulin- og blodsukkersvar. Karbohydratkilder kan være frukt, havregrynsgrøt, kokt potet, pasta, parboiled ris, bulgur, couscos, grovt brød, bønner eller linser.
Proteinet er forskjellig fra karbohydrater og fett i det henseende at det ikke kan lagres for senere bruk, derfor er det ekstra viktig at protein inkluderes i alle måltider. Proteinet er jo som kjent muskelnes byggesteiner. Gode kilder til protein kan være rent, magert kjøtt, skinke, mager mjukost, magre melkeprodukter, egg, sjømat, alle fisker, kylling, kalkun eller høne.
Fettet må ikke undervurderes! For lite fett resulterer i lav forbrenning og redusert vitaminopptak. Sørg for at fettet består av de umettede fettsyrene istedet for det mettede fettet. Eksempler på gode fettkilder er Oliven-, linfrø- eller rapsolje, feit fisk (makrell, sild eller laks), nøtter, egg eller avokado.
Eneste unntaket fra disse reglene er næringen rett etter trening. Da skal man spise så raske karbohydrater som mulig. Dette for å bedre restitusjonen og å sørge for at musklene lagrer ny glykogen så raskt som mulig. Man er også tjent med å snarlig innta en proteindrikk for å sikre at kroppen har aminosyrer tilgjengelig etter økten. Etter endt økt kan man for eksempel spise 100g godteri (av skum- eller geletypen, IKKE lakris, sjokolade eller andre fettholdige godterisorter) og ta en proteindrikk.
Finn ut omtrentlig kaloriforbruk:
http://www.uppladdningen.nu/uppladdningen2/testadigsjalv1-1.htmlAktivitetskalkulator:
http://www.caloriesperhour.com/index_burn_create.html
