Det har vært en tradisjon at utholdenhets utøvere ikke trener styrke. Dette kommer av at styrketrening ikke gir noen økning i maksimalt oksygenopptak. Men foruten oksygenopptaket er det også andre faktorer som spiller inn for å yte godt langdistanseløping. Disse faktorene er melkesyreterskel og løpsøkonomi. Løpsøkonomi, dvs hvor mye energi blir gitt tilbake ved en gitt hastighet, kan bli påvirket av styrketrening. Resultatene fra denne studien viser at en 10 ukers treningsperiode forbedret løpsøkonomien med 4 %.
I denne studien ble tolv kvinnelige langdistanseløpere testet. Gjennomsnittsalder var 30 år. Forsøkspersonene hadde trenet 4 ? 5 dager per uke tilsvarende 32 ? 48 km i minst ett år. Forskerne delte kvinnene i to grupper. Halvparten av personene fortsatte med sin vanlige løpstrening, mens andre halvparten i tillegg utførte styrketrening med frie vekter. Styrketreningen bestod av syv øvelser som hovedsakelig belastet bena. Denne treningen ble utført tre ganger per uke i ti uker. Målingen av løpsøkonomi ble gjort på tredemølle ved å studere oksygenopptak og energiforbruk ved to ulike hastigheter (214 og 230m/min).
Etter ti uker fant man at muskelstyrken hos styrkegruppen hadde økt med ca 30 % i bena. Det var ingen økning i styrke hos utholdenhetsgruppen. Oksygenopptaket hadde blitt 4% lavere hos styrkegruppen men var uforandret hos utholdenhetsgruppen.
På hvilken måte er det styrketreningen påvirker løpsøkonomien? Forskernes teori er at muskeltilvekst (hypertrofi) gir flere langsomme muskelfibrer. Det betyr at færre fibrer trengs for å utvikle kraft ved en gitt hastighet. En annen forklaring er forandret biomekaniske forutsetninger på grunn av økt muskelstyrke.