La meg, for ordens skyld siden det å diskutere dette spørsmålet på en nyansert måte er som å prøve å kaste snøballer i helvete, si at jeg fullt ut støtter anti-doping arbeidet i organiserte idretter.
Jeg har også forståelse for at ADN, gitt sin oppgave, mener det beste ville være å kriminaliserer bruk og erverv av dopingmidler.
Men det er selvsagt et meget alvorlig og prinsipielt spørsmål om hva som bør kriminaliseres i et moderne samfunn, og dette går langt, langt utover spørsmålet om antidoping i idrett. Når man skal vurdere kriminalisering av AAS blir spørsmålet:
-om det er prinsipielt riktig å kriminalisere det, fordi det setter spørsmål ved enkeltmenneskets autonomi (ref Olaisen-utvalget) og hvor mange nye ofre man skal produsere gjennom domfellelse, og om bruk av AAS utgjør et alvorlig samfunnsproblem
-om politi og påtalemyndighet bør prioritere dette sett oppmot andre aktiviteter i samfunnet, særlig da narkotikasaker.
Det jeg har liten sympati for, er at ADN prøver å kjøre opp denne saken i media når den NETTOPP har vært vurdert i en lang og kostnadskrevende prosess med eget ekspertutvalg og høringsuttalelser fra forskjellige relevante instanser. Hva er begrunnelsen for ønsket om en slik "omkamp"? Er det å skremme foreldre til ungdom som trener? Har dere virkelig empirisk grunnlag for å si at bruk av AAS nå er blitt utbredt blant jenter, slik dere har påstått i media? Jeg tviler på at stortingspolitikerne vil prioritere dette nå etter den prosessen som nettopp er avsluttet.
Justisministeren oppsummerte denne prosessen slik for Stortinget-
Innst.S.nr.64 (2004-2005)
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ola D Gløtvold og Eli Sollied Øveraas om lovmessig å forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, og forslag fra stortingsrepresentantene Magnar Lund Bergo, May Hansen, Sigbjørn Molvik og Siri Hall Arnøy om tiltak for å begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge
________________________________________
Vedlegg 2. Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 5. november 2004
Dok.nr.8:84 (2003-2004): - Forslag fra stortingsrepresentant Ola D Gløtvold og Eli Sollied Øveraas om lovmessig å forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler
Jeg viser til brev fra justiskomiteen 19. oktober 2004 om et privat lovforslag fra stortingsrepresentantene Ola D Gløtvold og Eli Sollied Øveraas om kriminalisering av erverv, besittelse og bruk av dopingmidler gjennom en utvidelse av straffeloven § 162 b.
Justisdepartementet la i høringsbrev 10. oktober 2001 fram et forslag om å kriminalisere erverv, besittelse og bruk av anabole steroider/testosteron (AAS). Høringen avdekket at det hersket uenighet om det er noen sammenheng mellom misbruk av anabole steroider/testosteron (AAS) og risiko for økt aggresjon og voldelig atferd. Til oppfølging av dette spørsmålet oppnevnte jeg derfor en arbeidsgruppe, for å innhente faglige vurderinger som kunne opplyse spørsmålet best mulig. Arbeidsgruppen besto av den daværende formannen i Rettsmedisinsk kommisjon, professor Bjørnar Olaisen (leder), professor Egil Haug, Hormonlaboratoriet ved Aker universitetssykehus, og professor Jørg Mørland, Div. for rettstoks. og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet. Seniorforsker Kurt I. Myhre, Senter for medisinsk metodevurdering, var sekretær for gruppen.
Arbeidsgruppen fikk i mandat å innhente de viktigste forskningsresultatene som berører spørsmålet om en eventuell sammenheng mellom misbruk av anabole steroider/testosteron (AAS) og økt risiko for aggresjon og voldelig atferd hos misbrukeren, og å gi en samlet bedømmelse av hva forskningen på området tillater av slutninger av om og eventuelt i hvilken grad det foreligger en slik sammenheng.
Arbeidsgruppen utførte en omfattende evaluering av den viktigste forskningslitteraturen på området. Rapporten ble avgitt til departementet 8. januar 2004 (se vedlegg). Gruppens medlemmer var enige om følgende konklusjoner:
- Det kan anses som vel dokumentert at anabole steroider i doser opp til lave dopingdoser innebærer liten eller ingen påvirkning av personens aggresjonsnivå.
- Det er ikke dokumentert at det er årsaksmessig sammenheng mellom noe moderate doser anabole steroider og aggressivitet.
- Det er ikke gjort forsøk med bruk av flere ulike anabole steroider samtidig, og heller ikke med gjentatte, langvarige kurer. De dosene man har benyttet eksperimentelt, er ikke i nærheten av de høyeste som rapporteres benyttet i dopingsammenheng. Man har derfor ikke eksperimentelt basert kunnskap om hvilke effekter slike doser har.
- Den samlede informasjonen fra de kontrollerte kliniske forsøkene der det er benyttet de høyeste dosene, gir indikasjon på at bruk av anabole steroider i store doser hos noen, kanskje spesielt disponerte individer, kan utløse psykiske tilstander som er betegnet som mani/hypomani, dvs. tilstander som også kan innebære økt aggressivitet.
I befolkningsundersøkelser er det en assosiasjon mellom bruk av anabole steroider og aggressiv adferd og voldsutøvelse (både som forøver og som offer). Om og i hvilken grad denne assosiasjonen avspeiler en årsaksmessig sammenheng, er ikke klarlagt. Det er godt vitenskapelig belegg for at også andre faktorer enn bruken av anabole steroider kan bidra. De miljøer som bruker anabole steroider, er også gjerne preget av bruk av legale og illegale rusmidler, av annen risikoadferd og av andre terskler for voldelig atferd enn det som gjelder mer generelt i befolkningen.
Rapporten fra arbeidsgruppen ble sendt på høring 12. februar 2004. Høringsinstansene var også denne gangen delt i synet på spørsmålet om kriminalisering, men flere instanser hadde skiftet standpunkt og gikk imot kriminalisering - dette gjaldt bl.a. Den Norske Advokatforening.
Kriminalisering av visse dopingmidler reiser etter mitt syn prinsipielle spørsmål om bruk av straff. Hvilke prinsipper som bør legges til grunn for spørsmål om kriminalisering er behandlet i Ot.prp.nr.90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven) som ble fremmet for Stortinget rett før sommeren, se særlig kapittel 7 om prinsipper for kriminalisering. I proposisjonen tas det til orde for at det såkalte skadefølgeprinsippet bør være et utgangspunkt og grunnvilkår for kriminalisering: Atferd bør bare gjøres straffbar dersom den fører til skade eller fare for skade på interesser som bør vernes av samfunnet. Dette innebærer blant annet at straff som hovedregel ikke bør brukes på handlinger som utelukkende eller i det alt vesentlige er skadelige for gjerningspersonen selv.
Jeg legger til at straffeloven § 162 b uansett ikke vil være noen hensiktsmessig plassering av et nytt straffebud, fordi strafferammen bør være så lav at det dreier seg om en forseelse. Ettersom det dreier seg om en form for misbruk av legemidler, kan mye tale for å plassere bestemmelsen i legemiddellovgivningen slik det ble foreslått i 2001."
Det veiet trolig tungt for justisministeren at KRIPOS meget klart gikk mot kriminalisering basert på følgende hovedpunkt:
-beslag av dopingmidler utgjør kun ca 3% ift volumet av beslaglagte narkotiske stoffer
-bruk av rusmidler gir langt større helseskader enn bruk av AAS
-de dosene som er vanlige hos AAS-brukere i Norge ligger innenfor doser som er brukt i forskningsforsøk som har søkt å finne sammenhenger mellom AAS og aggressiv opptreden, og KRIPOS avviser at noen slik årsakssammenheng er dokumentert.
"Kripos går imot lovendringsforslaget. En rekke studier viser entydig at det neppe er noen slike sammenhenger. Når det er så stor forskjell i helserisiko mellom misbruk av narkotika og dopingmidler, har vi valgt å legge det til grunn for å si nei til forslaget", sier leder ved kjemisk avsnitt i Kripos, Tormod Bønes, til NRK.
Holdningsskapende arbeid, og ikke minst formidling av KUNNSKAP, er nøkkelen til at ADN kan nå fram med et budskap. Det korstoget som nå gjennomføres virker imidlertid totalitært, og gjør at troverdigheten til ADN svekkes.
