De som har vært med i gamet lenge nok kjenner nok svarene på disse spørsmålene. Det er grenser for hvor mange "genetiske vidunderbarn" som kan oppavles samtidig.
Sannheten (for ikke å strø glør i øynene på håpefull ungdom) er at i dagens profesjonelle kroppsbygging på internasjonalt plan og da spesiellt med tanke på de tyngste klassene, er det umulig å hevde seg i toppen uten bevisst bruk av en eller annen form for dop.
En skal være rimelig naiv om en plukker opp et nummer av flex eller ironman på narvesen og tror at en av disse umennesklige "He-Man" karikaturene har kommet dit de er kun på grunnlag av treningsprogrammet de presenterer på side 168, samt på mors havregrøt.
Dette er trist for sporten, men viser også hva som ofte er blitt trenden når idretten er så til de grader kommersiell som den er i dag. NFL og NHL borte i statene har jo ikke engang obligatoriske dopingtester av sine utøvere. Kommer dopingjegere på besøk og krever urin/blod prøve, kan en nekte plent å samarbeide. Ingen trenger den helt store fantasi-evnen for å skjønne hvorfor.
Så lenge folket hele tiden roper på "bigger-better-stronger", så er det grenser for hva en idrettsutøver klarer å prestere uten at han er et genetisk vidunderbarn ... og som nevnt ... de dukker ikke opp så ofte som en skulle ha inntrykket av.
På samme måte blir det også feil av de "unge & håpefulle" å sammenligne sine prestasjoner med profesjonelle kroppsbyggere ... akkurat som det også ofte blir feil å bruke en blåkopi av treningsoppleggene deres. Husk at ved kunstig tilførsel av hormoner til kroppen har disse menneskene et helt annet grunnlag for å innhente seg fysisk etter en vanlig treningsøkt enn hva vi "vanlige dødelige" har. Som dere sikkert er klar over fra tidligere består fremgang av tre hovedfaktorer:
1) Riktig trening
2) Riktig kosthold
3) Rikelig med hvile
I motsetning til populær tankegang: På treningstudioet bryter vi ned kroppen vår. "Byggingen" skjer når vi sitter hjemme og spiser og slapper av på sofaen.
