Har bare lyst til å problematisere dette med utroskap littegrann, og sette det litt i perspektiv.
Undersøkelser viser at mer enn 20% av oss har vært eller er utro med nåværende partner, og 30-40% har vært det en eller annen gang i livet, og det er helt sikkert store mørketall. Utroskap er altså svært vanlig.
Vi ser også at utroskap er hverdagskost blant artister og skuespillere og andre rike mennesker som reiser mye, og i disse bransjene er utroskap nærmest "akseptert", skal vi tro mediene. Vi har altså dårlige forbilder her, og det er mye som tyder på at utroskap blir både vanligere og mer "akseptert" også blant folk flest i årene som kommer.
De fleste vil være enige i at utroskap er "dumt", men er det
utilgivelig? Etter min mening går det ikke an å gi noe klart svar på det, da det er opp til hvert enkelt par å avgjøre dette,
inkludert hva som kan tilgis eller ikke. Men dette forutsetter jo at den forsmådde partneren får vite om sidespranget eller sidesprangene.
Utroskap er jo heller ikke en kriminell handling, men fullt ut lovlig, og kan ikke betegnes som "det verste man kan gjøre mot et annet menneske". La oss forbeholde slike begreper til voldtekt, tortur, drap og slike ting!
Sett at en person som er i et langvarig forhold er så "dum" at hun/han hopper i høyet med en annen. Har hun/han ødelagt forholdet? Svaret er ikke entydig ja. Dette kommer jo an på flere ting,
ikke minst om sidespranget blir oppdaget. Det kommer også an på om sidespranget evt. får andre konsekvenser, som smitte av kjønnssykdommer eller uønsket graviditet. Videre kan man si at forholdet kanskje vil være i ferd med å ødelegges hvis utroskapet gjør at den ene (enten den utro eller den forsmådde) blir følelsesmessig "frakoblet" den andre, at forholdet dør innenfra på et vis. Slikt er ikke godt å vite på forhånd.
Mange mennesker (særlig kvinner) har en svært nær kobling mellom følelser og sex, og kan ikke ha sex med en de ikke har følelser for. Da er det vanskelig å være utro, og utroskapet får ofte konsekvenser, da en slik person gjerne vil føle at forholdet er ødelagt, distanserer seg gradvis fra sin partner følelsesmessig, og til slutt gjerne innrømmer utroskapet.
Andre mennesker (særlig menn) skiller veldig mellom følelser og sex, og kan lett ha sex med en de ikke har følelser for. En slik person kan f. eks. på en forretningsreise finne ei i baren å gå til sengs med, og neste kveld kjøpe seg ei hore, og når han kommer hjem til kona og ungene (som han har sterke følelser for!) har han "glemt" alt sammen, og er like glad i kona og han viser det. Så lenge utroskapet ikke blir oppdaget, har det jo "ikke skjedd noe" i følge han.
Stadig flere innser at mennesket har sterke urinstinkter og drifter, og vi er kanskje ikke skapt til å holde oss til en og samme partner hele livet. SPECT-undersøkelser av hjernen til en person som tenker på partneren sin viser at aktivitet i dopaminerge nervebaner ("ekstase-banene") er svært høy den første tiden i et forhold, mens den etter 3-5 år er tilbake til utgangspunktet (0-nivået). Monogami har selvsagt mye bra ved seg, og er både trygt og praktisk, men for mange betyr det over tid en reduksjon i spenning og ekstase, hvilket lett kan lede inn i fristelse (les: utroskap).
Det er altså disse uinstinktene som ligger til grunn for vår ubevisste søken eller "sult" etter noe mer og flere.En del par tar hensyn til dette ved å åpne for at partneren og en selv kan finne seg tilfeldige partnere i ny og ne for å stille denne "sulten" (såkalte "åpne forhold"), men det forutsettes at de "har hjertet hos hverandre": De færreste vil vel takle å være i et slikt forhold, men noen greier det.
Til slutt en liten case: Magne (48) og Magda (43) har vært gift i 20 år, og har tre barn. De er dypt og inderlig glade i hverandre, begge er fornøyd med forholdet, men spenningen og lidenskapen er delvis borte, og de har sex bare en gang i måneden. Magne har potensproblemer, men er ikke så interessert i sex lenger og vil ikke oppsøke lege. Magda har en større sex-appetitt, som hun de siste 3 årene har stilt ved å være medlem i en swingers-klubb i en annen by som hun oppsøker 2-3 ganger i året. Hun er med på "alt", inkl. lesbe-sex og orgier, men er nøye med å beskytte seg. Hun involverer seg ikke følelsesmessig med noen i klubben, det er kun for sexen. Magne hadde forresten et sidesprang med ei tilfeldig kvinne for 5 år siden og ei annen for 12 år siden, men det betydde ingenting for han og han tenker ikke på det nå.
De vet ikke om hverandres "utenombedrifter". Hva bør de fortelle eller ikke fortelle hverandre?
H
