Å være sterk er ikke å være sterk relativt til noe. Absolutt styrke er etter min mening å ta 300 - 200 - 300 i henholdsvis knebøy, benkpress og markløft uten styrkeløftsutstyr. Mr. Benkpress har mye rett i det man sier. Er man jente og løfter 120 kg så er man ikke sterk, men relativt sett er man veldig sterk ettersom det er få jenter som løfter så mye. Er man 90 kg og bare løfter 120 kg så er man fortsatt ikke sterk. Er man 16 år og løfter 120 kg så er man heller ikke sterk - men har sansynligvis ett stort potensiale for å bli sterk. Å være sterk er å klare å løfte mye. Ikke mye i forhold til alder, kroppsvekt eller kjønn. Når jeg var 62 kg så var ikke målet å bli sterk i forhold til min kroppsvekt. Det ville jeg kanskje vært med 200 - 120 - 200 - men 200 - 120 - 200 er så liten vekt... sååå liten vekt. Hvis man er 16 år og 62 kg så må man tåle å være svak helt til man klarer 300 - 200 - 300. Hvis man aldri klarer det så har man aldri klart å bli sterk. Hvis man vil bli sterk må man tåle å ofre skjønnheten og spise mye for å bli stor. Er man lang og tynn så er ikke det noen unnskyldning heller. Spis bare enda mer.
Det er én ting å være flink, ha potensiale, ha talent, være disiplinert, spise bra, gjøre alt som trengs - men det er noe annet å VÆRE STERK. Som regel trenger man alt av de forenevnte egenskapene. Viktigst av alt er imidlertid viljen. Man må ville bli sterk og være rede på å ofre ting for å nå målet. Ingen mennesker som aldri har trent klarer 300-200-300, men flere utrente ukjente en-eller-annen kan ta 200-120-200. Om man trener vekter eller ikke, om man veier 60 kg eller er 1,20 høy har ikke noe å si for om man er sterk eller ikke. Hvordan kan man kalle seg sterk hvis man ikke kan løfte bakdelen av en bil når kona ligger under hjulene og roper om hjelp? Noen kan aldri bli sterke uansett hvor hardt de prøver - men styrke og livet er ikke rettferdig. De som vil at det skal være rettferdig og gjemmer seg bak Wilks og kroppsvekt, sykdommer, ledd, muskelstørrelser osv. har bare unnskyldninger å komme med. Ikke alle - men nesten alle - kan bli mye sterkere enn de er i utgangspunktet. MYE sterkere. Har man bare litt talent og gener i orden så er man som regel bare alt for forfengelig eller har ikke vilje nok til å virkelig bli sterk.
300 - 200 - 300 are the numbers. Not the number of the beast.
Den eneste jeg godt kjenner som har vært sterk er Sturla Davidsen. Olaf Dahl er snart sterk. Han har tatt over 200 i benk for lenge siden og løfter 300 som ingenting i marken. 300 i bøy er han nok ikke sterk nok for enda. Neste år kommer han til å passere denne grensa.
Selv vil det ta minst ett år før jeg kan kalle meg sterk. Relativt sett er jeg råsterk - men styrke er ikke noe relativ greie for oss mennesker. Styrke er styrke - og for å kunne kalle seg sterk bør man ta 300 - 200 - 300. Igjen - etter min mening.
eg og du tar vel det samme i benk, men du vege jo like mykje som ei sjøløve og eg vege like mykje som ein godt trent Tiger. Ergo er eg sterkare enn deg i benk.
Kroppsvekt må telle inn her, sjølv om eg veit du har lyst å bli 150kg om det må til
avstemning
Emne: Når er man sterk? (Lest 16222 ganger)
