Dette ble et pisselangt innlegg, les det eller drit i det
Jeg kommer aldri til å skjønne denne trangen mellom ulike fraksjoner innen kraftsporter til å henge ut hverandre, krangle og sette dem opp mot hverandre
Det kan hende jeg er naiv, men jeg bryr meg lite om hva folk bruker eller ikke så lenge det ikke er et eksplisitt krav i den grenen at man ikke skal bruke det. Jeg har selv rota meg bort i doping i yngre alder, og konkludert med at det ikke var min greie, både fysisk og mentalt. Jeg trives enkelt og greitt bedre med å ikke bruke det.
Faktum er at jeg elsker kraftsport: Jeg driter i hvilken det er så lenge muskler, løfting og bæring i en eller annen form er med. Det begynte for lenge siden med Arnold, og gikk videre via gode gamle Torkjell Ravndal, Manfred Hoeberl, diverse islendinger, finner, en svenske og ikke minst vår egen Svend Karlsen. På veien har andre kommet til: byggere som Tom Platz med sin psykofilosofi på beintrening, Dorian med sin go hard og go home stil og mange, mange flere. Jeg lar mer inspirere av alle som er enorme, sterke, begge deler, eller ekstreme på en eller annen måte.
Om det er tv, stevne eller virkligheten så finner jeg stor glede i å se på løfting. Om noen utklasser meg på gymmet, ja så finner jeg stor inspirasjon i det selv. Om de er dopa eller ei, det viser at det er mulig for en kropp å løfte den vekten. Kanskje er det ikke mulig for meg, meg for faen: Jeg skal prøve å komme meg dit
jeg har hatt gleden av å se store vektløftere som Stian Grimseth og Geir Grønnevik trene side om side med meg på gymmet. Hossein Reza Zadeh, Andrei Chermerkin og mange andre topp vektløftere har vært innom Stian Grimset cup i bygda her og løfter, til stor glede for meg
Jeg har hatt styrkeløftere som Kirketeigen, Stian Badboy og Joner Gallefoss rundt meg på trening, en sjelden gang var Jørn Høyset innom også. For ikke lenge siden var Tollef Taksdal med innom og benka litt, og gav meg noe å tenke på
.
Og jeg er så heldig å ha en venn som har så lett for å bli sterk at det er til å grine av. I fjor var jeg såre nøyd med å ha kommet opp på 180 i benk. Han hadde ikke trent benk på seks mnd, blant anna fordi skuldra var dårlig og fordi han knakk tommelen. Bare for morro skyld heiv han seg med for å benke litt. Endelig tenkte jeg, endelig skal jeg sette han litt på plass på benken. Og lokka han med oppover. Når vi kom til 180 kunne jeg bare konstatere at det var lett for han selv uten trening i seks mnd
Jeg kunne la sånne ting gå innpå meg, men jeg lar det inspirere meg. En dag skal han knekkes, selv om han alltid vil ha lett for å hente meg inn igjen. Men han skal måtte gjøre det
jeg har kjent og trent med folk som konkurrere i fitness og bygging. Noen med og noen uten ekstra inntak av hormoner. Har aldri brydd meg om hva det trykker i seg, så lenge de oppfører seg normalt mot meg og andre. En drittsekk er en drittsekk uansett om han er ren eller ei.
Mange blir sure og irriterte over dopere, og mener det er urettferdig at noen får mer styrke eller bedre kropp enn dem.
Jeg bryr meg ikke. Jeg er rimlig sterk, ok stor, og verre skal det bli. Og jeg har tenkt å vere her for det lange løpet, så om jeg må holde på fem-ti år lenger enn en som bruker for å nå fram dit jeg vil, ja så gjør jeg heller det. Ingenting er gratis her i livet, den som velger den raskeste veien må kanskje betale for det senere i livet.
Mitt mål er å vere rå hele livet. Jeg skal få 25 år gamle menn til å gråte på treningen når jeg er femti
Det eneste som kan stoppe meg er den forferdelige trangen jeg har til å løfte ting jeg strengt tatt burde la være. Man må leve med en skade eller fem i året, en dag sier det nok stopp.
Og jeg skal bli et råskin ren. Men om andre ikke velger å gjøre det på samme måte akseptere jeg det.
Doping i idrett er noe dritt. Enkelt og greitt. Det er juks og jævlig irriterende for dem som må konkurrere på skeive vilkår. Innen Vektløfting og styrkeløft er jeg for å utrydde det om mulig. Noe som sikkert ikke går, men likefullt er idealet.
Det beste hadde selvsagt vært en totalt dopingfri idrett, men det er en illusjon. Generelt er det for mye penger, prestisje og ære i dagens toppidrett til å tro at man kan slippe unna dem som ønsker å nå dit uten å kjempe på like vilkår.
Men det betyr ikke at man skal gi opp kampen. Men slik jeg ser det må det kampene kjempes på rette arenaer. I kraftsport er de arenaene styrke- og vektløfting.
Strongman og bygging er ikke idrett i den forstand, det er sirkus. Og skal forbli det. Så lenge ikke disse grenene selv går inn for å ta opp kampen mot doping seg jeg ikke noe grunn for andre å bry seg heller. Ingen går i dag blåøyd inn i bygging eller strongman og blir overraska over dopingen. Og de fleste er klar over hva de gir seg ut på .
Den som vil får bli forbanna, og kalle sine medmennesker som velger å gå en annen vei enn dem tapere og tullinger. Jeg gidder ikke. Så lenge folk ikke med vitende og vilje får inn for å jukse ved å stille dopa i dopfrie idretter dømmer jeg ikke.
Jeg anser enhver personen som vier livet sitt til å løfte tunge vekter en åndsfelle og et medlem av en brorskap, og søster, verden. Rundt. Er den personen grei og behandler meg på samme måte, ja så er vi venner med en felles interresse og lidenskap. Vist ikke så er han en drittsekk, uavhengig av hormonverdiene hans.
Jeg kommer uansett til å fortsette å la meg inspirere av både Ronnie Coleman, Arild Haugen, Roy Holte, Olaf Dahl, 2Strong, MR. Benkpress, Expedite for hans allround engasjement for sporte, Marius, Hossein og alle andre som flekker opp vekter jeg ennå må drømme om.
