Kan du dokumentere at disse to endelsene faktisk denoterer en slik nyanse? "Stue" er og blir ett ord, riktig nok et med flere konnotasjoner, men hankjønn-/hunkjønnspørsmålet er da vitterlig kun et spørsmål om dialekt/sosiolekt?
Hvis vi rådfører oss med
www.ordbok.no, ser vi at hankjønnsform tas i bruk selv når det dreier seg om et slikt "lite hus" som du beskriver. I så fall bør Majorstu
en være en fullstendig legitim variant.
Norsk språkråd og ordbok.no har det med å godkjenne det meste av destruktiv og forflatende utvikling. Norsk språkutvikling preges av en total mangel på sunn verdikonservatisme. Språkrådet bør bekjempe destruktiv språkutvikling med harde midler, men de har det heller med å være ukritiske frontfigurer for den slags. I fjor ble det tillatt å skrive "mere", i år har det vært snakk om å anerkjenne "fler" som et bokmålsord. Med tiden vil sannsynligvis skillet mellom f. eks "hvis" og "viss" , "ovenfor" og "overfor" også forsvinne . Folk flest skriver stadig dårligere, men det er like fullt "folk flest" som skal diktere utviklingen. Det er ganske trist, egentlig.
Det ser imidlertid ut til at også riksmålsforbundet operer med et mindre skarpt skille mellom "stua" og "stuen" enn hva jeg opprinnelig hevdet. Oppholdsommet "stue" er et rent hankjønnsord, imens det lille huset vi snakket om kan bøyes både som han- og hunkjønn. Jeg personlig mener jo at skillet burde være mer kategorisk, all den tid vi faktisk snakker om to forskjellige ting/størrelser. Presisjonen i språket svekkes idet man godtar forflatning.
http://
www.riksmalsforbundet.no/ordliste/?T=sok&soketype=S&q=stue&submit=S%F8kstue -en (rom)
stue -en/-a (hus)
stue -et; -ing
stuer -en, -e
stuert -en
For sikkerhets skyld sendte jeg en e-post til riksmålsforbundet, og spurte om man faktisk skilte skarpt mellom stua/stuen før i tiden -- slik jeg alltid har ment/trodd at man skal gjøre. Jeg skal gi deg tilbakemeldning når jeg (forhåpentligvis) får svar fra dem (ikke "de")!
