Jeg synes absolutt ikke sitatet over er bak mål, snarere tvert imot. Jeg har trent TMA stort sett hele livet og vært innom endel grener, så jeg prater ikke bare av personlig erfaring, men også erfaring jeg deler med svært mange andre som har gått samme vei som meg. Personer som har vært toppgradert i Kung Fu, Karate, Taekwondo osv. Noen klarer å integrere noen av teknikkene i moderne selvforsvarsprinsipper, men stort sett så føler mange at deres innlærte tmareflesker ofte er et hinder snarere enn en fordel. Selvforsvar og realistisk gatekamp er svært annerledes fra det å gå en kata. Selv om man kan argumentere med bunkai og praktiske applikasjoner i kataer, så blir det som å argumentere med at man kan lære å svømme ved å trekke teknikker ut av en svømmevideo og trene på land.
Som sagt erdet å gå en kata IKKE sammenlignbart med å gå en kamp på gata. Kata gir trening på koordinasjon, kontroll og på de bevegelsene som man skal bruke i kamp/sparring i andre deler av treningen, og er på mange måter en bevisstgjøring av en del av teknikkene man bruker. Nå sier ikke jeg at kata er verdens beste treningsform, og jeg har heller ikke drevet med timelange økter med dette. Men det har absolutt noe for seg, selv om MMA mener det stikk motsatte. Det hadde nok jeg også syntes dersom jeg ikke hadde hatt egenerfaring med det.
Det overrasker meg at man med dagens moderne utvikling, vinkling og kunnskap forsatt sverger til stilarter som er skapt av EN mester eller et resultat av mange hundre års kunstnerisk, politisk og mystifistisk evolusjon. Man kan trekke det så langt, som noen teoretikere gjør, å si at kampsport stammer fra det gamle hellas og pankration (som er det samme som MMA er idag), forflyttet seg til india, videre til kina og så til de andre østlige landene som japan, korea osv. Og så kan man se an utviklingen - det har gått fra å være realistisk og effektivt til å bli kunst. Ikke overraskende ser man på andre aspekter ved kultur og samfunn.
Nå ser ikke jeg akkurat kunsten i harde blokker, slag og spark, grappling, låse- og kontrollgrep, kast, sparring etc etc, så det får være dine ord. Det er jo for det meste det treningene og teknikkene dreier seg om. At MMA føler at de gjør noe heeeelt annet, får så være. Det du ser på TV, Youtube etc av TMA er jo stort sett kata og konkurranser der det gjøres kata. Men dette har jo lite med den praktiske treningen som gjøres, i hvertfall innen de stilartene jeg har trent.
På den andre siden kan man hevde at kampsport alltid har funnet sted der det har vært krig. Dette tror jeg mer på. Men kamsport har et stort potensiale: Det representerer makt, respekt og kultur. Disse faktorene er med på å forme kampsporten. I MMA henter man respekten fra hva man presterer. Man blir respektert som et individ - i likhet med andre realistiske stilarter. I TMA får man respekt/annerkjennelse gjennom helt andre systemer - noe som er et resultat av mange års politikk, økonomi og kulturelle forutsetninger.
Har et stort potensiale til å representere makt, respekt og kultur? Hva mener du egentlig med dette? Det var vel slik for noen hundre år siden, idag har kampsport lite med makt å gjøre. I hvertfall i den moderne og voksne verden jeg lever i. Men kanskje det er annerledes på ungdomsskolen og i kriminelle gullkjedegjenger? I TMA som jeg har trent, så er ikke dette med respekt et viktig begrep. Dette begrepet er nok viktigere for deg personlig tror jeg.
I TMA får man gjerne et belte som bevis på hvor mye man kan/hvor god man er i stilarten, men respekten kan kun oppnås gjennom hvordan man oppfører seg. Det er ikke avhengig av hvordan du presterer på trening eller i kamp, slik du beskriver er gjeldende for MMA. Dersom dette er gjeldende for alle MMA utøvere, så synes jeg nesten det høres barnslig ut.
Jeg tror ikke at ALT av tma er ubrukelig, det finnes flere aspekter innefor flere stilarter som både er og kan være anvendelig, alt avhenger av hvordan man trener. Men, i veldig mange klubbe - og dette er da et overrepresentert fenomen, så gjør treningen deg, i likhet med hva Thyve sier, mindre skikket til å takle en skarp situasjon. Mye av grunnen er at man blir puttet inn i en trommel av illusjoner og kommer ut igjen, tørrere og mer tvistet enn noensinne. Noenganger er det enkle ofte det beste, og derfor vil jeg tro at i endel situasjoner tjener man mer på å handle etter primære instinkter enn å ha flere års illusjoner bak seg.
Som sagt så er det man lærer i TMA ikke noe svevende filosofiske greier, hvor man skal se for seg en flyvende svane som man skal knekke vingen på ved hjelp av en indre kraft. Det er basic teknikker og ferdigheter som kan brukes i selvforsvar. Dette er nok ganske så likens som det gjøres i MMA, bare at der har man den oppfatning at drakter og belter og østlige hilsemetoder er barnslige.
Det finnes selvfølgelig forskjeller mellom stilarter og klubber, men den generelle skeptisken mot TMA når det kommer til realistisk selvforsvar og fighting - er SVÆRT begrunnet og jeg vet hva jeg prater om. Jeg sier ikke at du er en tulling, for jeg har i likhet med deg også hatt de samme argumentene, men noenganger må man bare innse hva som er realitet. Om du føler at du trener noe som virkelig funker - så fint! Kanskje det også gjør det...men mest sannsynlig stiller du endel spørsmål til deg selv angående treningen OG mest sannsynlig ville ikke det du trodde funket FUNKE i en skarp situasjon.
Og det samme gjelder deg. Det du trodde funket, funker kanskje ikke. Rett og slett fordi du møtte en som var mye sterkere enn deg, eller som slo først! Eller som reagerte på en helt annen måte enn de du tidligere har trent og sparret mot. Dersom man tar en som har trent MMA i tre år og en som har trent TMA i tre år, så ville ikke stilarten være avgjørende for hvem som vant. Kanskje er MMA-utøveren en som kun har hatt søstre og spilt bordtennis før han ble tøff i trynet og skulle knuse folk med MMA, mens han som trente TMA hadde hatt fire storebrødre som han hadde sloss med i 20 år, og han ble ikke akkurat dårligere av TMA. Tror du fortsatt MMA ville vinne? Poenget er at de individuelle faktorene har mest å si.
En "nobody" på gata er ikke alltid en "nobody". De som lager bråk er ofte folk som har sloss endel og vet hva de gjør. Jeg ville MYE heller havnet i en slosskamp med en tma svartbelte på gata framfor en streetpunk - for å illustrere det eksempelet.
Det der blir jo bare for dumt. En helt latterlig hypotese, som mangler innsikt i hvor mange andre faktorer enn selve stilarten som avgjør om du blir slått til pinnevev eller ikke. Hvis du hadde møtt en av mine tidligere trenere i karate, så tror jeg du hadde skjønt poenget. Han hadde blankpolert isse, 1,90 høy og gjorde ikke annet enn å trene karate og pushe vekter kombinert med et respektabelt steroide-inntak. Vekten var på rundt 100-120 kg, og han var ikke spesielt sympatisk. Jeg vet ikke om det hadde vært så mye bedre å møte han bare fordi han var en TMA'er. Eller blir dette for vanskelig å sette seg inn i og forstå?
Til slutt må jeg si at du har mange gode poeng her, men samtidig misser du litt hva poenget mitt er.
