GenereltInnen sprint trening finnes det forskjellige former trening. Sprint er en anaerob aktivitet som betyr at man ikke trenger så vanvittig god kondisjon. Man trenger selvsagt en helt grunnleggende basis – men det er noe man får gjennom en helt generell treningsmengde med sprint. De mest grunnleggende treningsmetodene innen sprint er:
• Sprint (intervaller)
• Kondisjonssprint
• Dynamisk spenst/Eksplosivitet
• Dynamisk styrke
• Statisk styrke
Grovt sett kan vi dele de inn i tre grupper: sprint, spenst og styrke. I det norske friidrettsmiljøet varierer det veldig fra klubb til klubb hvordan man trener. Noen trener mye styrke, mens andre trener nesten bare på banen og nesten ingenting i styrkerommet. Dette er en individuell ting, som du nesten må finne ut av selv. Personlig responderer jeg bra til hard fosfat kreatin intervall trening og masse dynamisk styrke. Jeg har også prøvde former for statisk styrke – men jeg føler ikke at det hjelper så veldig mye. Det funker helt greit på støttemuskulatur, men på de andre store musklene følte jeg ikke at jeg fikk så veldig bra fremgang.
Hele poenget med sprint er å forflytte seg raskest mulig over en viss distanse. Vanligvis 60m, 100m og 200m. 400m er også en sprintdistanse, men regnes mer som langsprint. Her må man trene litt mer allsidig, i og med at man trenger mer sprintutholdenhet.
For å bli rask er det flere faktorer som spiller inn. Frekvens, steglengde, akselerasjon, kraft og sprintutholdenhet. Disse forskjellige tingene trenes som sagt opp gjennom treningsmetodene jeg nevnte ovenfor. I begynnelsen er det viktig at man trener inn god teknikk, ellers vil man ikke klare å utnytte kraften. For eksempel hvis man har krom rygg i startblokken vil mye av kraften fra beina brukes til å krumme ryggen enda mer. Er man helt strak i ryggen - vil naturligvis kraften gå gjennom kroppen og dermed brukes i fartsretningen. Når teknikken begynner å bli fin, er det viktig å trene opp steget. Jeg personlig har en meget bra frekvens, men siden jeg ikke klarer å utnytte frekvensen i en lengre steglengde hjelper ikke det så veldig mye. Nettopp derfor er det flere faktorer som spiller inn når det gjelder sprint trening.
For en nybegynner vil en normal treningsmengde på toppnivå, være alt for hard å gjennomføre. Derfor gjelder det å begynne rolig. Hvilke treninger man absolutt bør trene er vanskelig å si, men jeg kan skrive opp et par helt generelle eksempler til slutt.
Spensttrening er veldig vanskelig å utføre uten overvåkning - i og med at det ikke bare er å hoppe, men en god del tekniske ”finesser” som spiller inn. Sprintteknikker er også en annen ting som er vanskelig å lære av seg selv. Hvordan du takler store treningsmengder sett ut ifra andre sporter er egentlig urelevant, i og med folk vanligvis nesten bare har trent aerobt før. I sprint belastes CNS mye og pausene må tilpasses kroppen, ikke egoet!
Det er en vanlig feil å ha for korte pauser når man trener sprint. Det er mange som tenker: ”Jeg er jo ikke andpusten, så da er det bare å kjøre på”. Men saken er at det er en anaerob aktivitet. Det betyr at det går på energilagrene i kroppen. De tar omtrent 2-4 minutter å lade opp igjen. Poenget med slik trening, også kalt kreatin fosfat trening, er at du etter hvert vil klare å springe lengre uten å ”bli sur” i beina. Hvor fort du klarer å fjerne melkesyren og hvor fort du klarer å ta i bruk energien er genetisk bestemt, men det kan også trenes opp!
Dette betyr at det er ekstremt mange ting som spiller inn når man skal trene sprint. Jeg anbefaler derfor at folk som er ute etter hurtighet, melder seg inn i en klubb, slik at noen kan se på teknikken din og hvor stor kapasitet du faktisk har!
TreningsmengdeDette må selvsagt tilpasses fra person til person. I begynnelsen ville jeg nok holdt meg til fire økter i uka, hvorav to er styrke og to sprint. Spenst er krevende uten at man har noen som kan kommentere teknikk osv. Uansett, her er et par eksempeløkter dere gjerne kan prøve:
General oppvarming• 5 til 15 minutter rolig jogg
• 5 til 10 min lett tøying
• 2x60m 60%, 2x80m 70%, 2x60m 80, 1x60m 85%
• Drilløvelser (oppsparkbak, høyhalve kneløft o.l)
Sprint økt 1:4 serier x 5 løp x 60m 85% av max
Pause mellom løp: 3min
Seriepause: 8min
Sprint økt 2:3 serier x 6 løp x 100m veksel mellom 70% & 90% annet hvert løp
Pause mellom løp: gå tilbake
Seriepause: 8min
Styrke overkroppBenkpress
Linford supersett
Kroppshevninger
Styrke underkroppKnebøy
Utfall
Styrkevending
Samt et par andre øvelser. Viktig at en utfører de eksplosivt. Linford er et supersett bestående av nakkepress, skulderroing og bicepscurl (dekker det meste av overkroppen). Frivending går forsåvidt også på overkroppen, men bare ha den på underkroppsdagen. Det viktig er å ha få øvelser hvor du heller kjører flere serier. Å lage et avansert styrkeprogram i begynnelsen vil bare slite deg ut slik at du klarer sprintøktene. Spenstøkter er som sagt svært krevende, hvis man ikke har noen som kan kommentere teknikk. Samme gjelder teknikk og blokkstart.
UttøyingDet er mange diskusjoner angående uttøying. Men jeg holder meg til det jeg har hørt/lest av sprinttrenere i verdenstoppen. Ved å tøye ut etter trening er det lett for å rive opp muskelfibre og på dra seg skader. Derfor vil jeg anbefale at du heller oppvarmer bra, og strekker ut før trening. Et annet tips kan være å tøye på egne treningsdager.
StøttemuskulaturStøttemuskulatur er noe av det viktigste innen sprint. Er du svak i mage og rygg, har du ikke sjangs til å takle hard sprint trening over lengre tid. En fin måte å trene opp støttemuskulaturen på, er å bruke en medisinball som veier omtrent 3-5kg. Som nevnt tidligere er det viktig å være sterk i mage- og ryggregionen i sprint, men sliter man med smerter i rygg når man f.eks. sykler eller bare jogger rolig, tyder det på at du er for svak i støttemuskulatur. Selvsagt er det også andre faktorer som spiller inn, bare for å nevne noen: kroppsholdning, skader osv - men i de fleste tilfeller er det enkelt og greit pga personen ikke er sterk nok i mage og rygg. Uansett her er noen fine dynamiske øvelser utført med medisinball:
• fotballkast inn mot vegg
• basketballkast fra bryst inn mot vegg
• sidekast (stå på skrå) vri ryggen å hiv den i veggen)
• situpskast reist opp å hiv ballen som et fotball kast inn i veggen
• sitt på rompa å ta i mot ballen på skrå å hiv den inn i veggen sittende
• stå med ryggen mot veggen. Bøy rompa ned å hiv ballen alt du har bakover over hodet.
• liggende på golvet (beinløft)
• liggende på golvet (overkroppsløft)
Det finnes også noen fine statiske øvelser:
• Planken (mage)
• Sideplanken (sidemusklatur rygg)
• Planken motsattvei (korsrygg)
Ellers anbefaler jeg følgende dynamiske øvelser
• crunches med vekt
• twisting cunches med vekt
• beinhev i ribbevegg
• beinhev på benk
• sidebøy med manual
• good mornings
Kjør f.eks. 2x10 på hver øvelse. Gjerne supersett, det trossalt utholdenhet du først vil ha. Dessuten vil musklene bli større uansett etterhvert som du trener de.
Men som nevnt før, det er mye tekniske ting som spiller inn i sprint. Det beste er nok å trene under oppsyn av en klubb. Så ta kontakt med den nærmeste friidrettsklubben. Når det gjelder sko er det viktig at du kjøper kvalitetssko.
Litt om spenst og et par sprintøkterDette blir et lang innlegg så finn deg tilrette i stolen!
Eksplosivitet er noe man er født med, altså genbestemt. Men alle kan forbedre seg til en viss grad, så jeg kan forklare litt hvordan du kan oppnå både bedre vertikal og horizontal spenst. Vertikalspenst er viktig for hurtighet pga man forflytter seg vertikalt når man akkselererer, altså sprinter. Horizontal spenst er viktig for hoppene du gjør, samt hurtigheten du klarer å bevege beina oppover på.
Innen spenst har vi som nevnt ovenfor horizontal spenst, vertikalspenst. Man kan trene disse med forskjellige varianter spenst trening som for eksempel:
• trappespenst
• horizontal spenst på flatbakke
• horizontalspenst i motbakke
• hekkespenst
• styrkespenst
• eksplosivitetstrening
• generelle styrkeøvelser
• sprint (kreatin fosfat)
• sprint (utholdende)
Alle variantene hjelper på hurtighet. Det er nettopp derfor jeg trener disse, i og med at jeg er sprinter, altså springer 100m og 200m.
TrappespenstEn type vertikal spenst som utføres i trapper. Her gjør du forskjellige øvelser som samlet beinhopp, vristhopp, borsovhopp, frekvensløp (en og en fot eksplosivt) osv. Vær kreativ. Gjør mange repetisjoner og ha greit nok med pauser.
Horizontalspenst på flatbakkeSpenst som utføres på flat bakke (sier seg selv hehe).. Her gjøres tilsvarende øvelser som i trappa bare med enda mer frekvens. Husk å utfør absolutt alle touch på bakken eksplosivt.
Horizontalspenst i motbakkeSamme som på flatbakke bare en litt tyngre variant
HekkespenstSpensthopp som utføres over hekker. Hopper med samlet bein, eksplosivt. Her anbefaler jeg at du finner 5 hekker og har omtrent 3-6 fotlengder mellom hver hekk. Ha hekkene på det laveste hakket slik at det blir horizontalspenst og ikke vertikalspenst. Jeg begynte på 8 fotlengder og er nå oppi en pers på 12 fotlengder mellom hekkene, noe som er ganske brukbart, nettopp pga jeg trente mye hekkespenst.
StyrkespenstDiverse øvelser i styrkerommet som knebøyhopp med vekt (ned til 90 grader), vristhopp med stang og frivending. Vær kreativ her også. Kjør lette vekter, eksplosivt som faen.
EksplosivtreningHvis du har en 3-5kgs medisinball er dette perfekt. Ellers kan du alltids finne en stein. Hold steinen å bøy knærne deretter akselererer du med beina og hiver steinen så langt bakover så du bare muligens klarer.
Generelle styrkeøvelserKnebøy, utfall og alle slags vendinger er gullverdt. Husk å tren legger, lår og rompe. Eksplosivt lav rep. 2-5 serier x 1-6 rep.
Sprint (kreatin fosfat)Anarob trening som sprint bruker kroppen energilagrene til å fôre musklene. Her er det viktig å trene opp disse lagrene med intervalløkter. Spring 80-90% feks 60m, deretter har 3min pause. Gjenta dette 3-4 ganger og ta en seriepause på 8min. Så kan du også variere her. Jeg skal ligge til et program nedenfor. Husker jeg skrev om nettopp sprint i en annen tård.
Sprint (utholdende)Forsatt anarob trening, men lengre distanser i et mindre tempo f.eks. 85% av max 150m. Samme opplegg som jeg skrev i sprint kreatin fosfat.
Har en hel haug av forskjellige varianter; kan begynne med de som er litt kondisjonspreget men likevel bra for fart og energinivåene dine også:
økt 1Spring 30sek (75-80%), gå 1min, spring 30sek, gå 1min ... > forsett slik i 20min
økt 26x350-400m (80% av max); pause: gå 350-400m
Poenget med trening er at man har tilsammen 12 lengder av 350-400m. Hvor man aldri sitter i ro. Man beveger seg konstant. Blir det for lett så øker du farten en god del.
økt 3 (ganske hard)100m 60%, 100m 75%, 200m rolig jogg (taktomslag etter 100m) = sum 400m
150m 60%, 150m 75%, 100m rolig jogg (taktomslag etter 100m) = sum 400m
200m 60%, 100m 75%, 100m rolig jogg (taktomslag etter 200m) = sum 400m
100m 60%, 300m 75% (taktomslag etter 100m) = sum 400m
Seriepause: 8-10min
200m 60%, 100m 75%, 100m rolig jogg (taktomslag etter 200m) = sum 400m
150m 60%, 150m 75%, 100m rolig jogg (taktomslag etter 100m) = sum 400m
100m 60%, 100m 75%, 200m rolig jogg (taktomslag etter 100m) = sum 400m
Poenget med denne typen er at man begynner rolig, når man passerer f.eks. 100m bytter man taktomslaget og økter farten en god del i antall meter jeg har skrevet, f.eks. 100m, deretter jogger man de 200m HELT ROLIG (dette skal nesten gå like seint som å gå).
Kvalitetsintervall treningØkt 13x4x150m 90%
Pause mellom hvert løp: 5min mellom hvert løp
Seriepause: 10min
Melkesyre: Bør kjenne det hvertfall på siste serien
Økt 25x4x80m 90%
Pause mellom hvert løp: 3min
Seriepause: 8min
Økt 3200m 90%, pause: 10min
150m 90%, pause: 8min
100m 90%, pause: 6min
80m 90%, pause: 4min
60m 90%, pause: 2min
80m 90%, pause: 4min
100m 90%, pause: 6min
150m 90%, pause: 8min
200m 90%
Økt 4- liggende start
2x10x30m (95%)
seriepause: 5min
Akkselerasjons trening, pause er gå tilbake + 1min hvile! Ligg deg flat ned på bakken, gå opp i armhevnings posisjon, deretter skal du springe 30m så fort som mulig. Dette kan du gjerne gjøre med startsignal f.eks. hvis en kamerat eller en person sier:
Klar (du går opp i armhevnings posisjon)
Klapp (startskudd, du springer 30m)
Husk å vær godt oppvarma til slike økter
Økt 54x5x60m (85%)
Pause: Gå 30m, ta 10 armhevninger, gå 30m til.
Poenget med armhevninger i pausen er for å holde pulsen og effektiviteten oppe. Seriepause er på 5min!
Helt til slutt ...Veldig harde økter - hvor farten er nærmere max (>90%) med løp som er over 150m - bør ikke trenes fult så ofte. Gjerne ha minst 10 dager mellomrom. Kondisjonsøkter kan man trene hyppigere.
Det er viktig at man uansett begynner rolig. Det kan også være smart å ta de tyngste treningene til slutt i uken! Vanlige kondisjonsøkter regnes som lette i og med at intensiteten ikke er så utrolig høy. Harde økter som 200m 90% osv bør f.eks. tas i slutten av uken (f.eks. dagen før du planlegger 2-3 dager fri)
Andre nyttige lenkerNybegynner Spenst ProgramSprint - Fokus på aksfasen